Fibrinogen

​P-Fibrinogen       

Referanseområde

2,0 -  4,1 g/L

Indikasjoner

·        Mistanke om medfødt eller ervervet fibrinogenmangel eller –defekt

·        Overvåking av fibrinolyse-terapi

·        Mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og andre tilstander med               økt forbruk eller nedbrytning av fibrinogen.

Prøvetaking/prøvemateriale

Citrat-plasma. (Citratblod sentrifugeres i 15 minutter ved 2 500 g). Holdbar i 24 timer i romtemperatur etter avpipettering av plasmaet, hvis ikke pasienten har en pågående fibrinolyse. Unngå langvarig stase.

Tolking

Medfødt fibrinogenmangel er sjelden. Den hhv. medfødte afibrinogenemien og hypofibrinogenemien er assosiert med alvorlig blødningstendens. Derimot er dysfibrinogenemier med normal immunologisk konsentrasjon og redusert aktivitet hyppigere. Det er beskrevet ulike varianter som til dels er assosiert med en blødningstendens, likevel er de fleste assosiert med en trombosetendens.

Ervervet fibrinogenmangel ses ved redusert produksjon (leversvikt), økt forbruk (DIC, fibrinolytisk behandling, kjemoterapi, hyperfibrinolyse) eller økt tap (ascites, stort sårareal). Langvarig høye fibrinogen-konsentrasjoner anses som risikofaktor for tromboemboliske hendelser. Dette er relatert til pasientkollektiver og en risikovurdering hos en individuell pasient er ikke sikkert mulig.

Siden fibrinogen er et akuttfaseprotein kan ulike faktorer som kronisk inflammasjon, postoperative tilstander, ferske tromboser, neoplasier og bruk av p-pille medføre forhøyede konsentrasjoner.

Analysen er egnet til preoperativ screening for å oppdage eller utelukke blødningstendens når man har mistanke om hypo-/dysfibrinogenemi.

Ved akuttfasereaksjon kan fibrinogen være økt opptil tre ganger den øvre referansegrensen.

Analysemetode

Optisk clot metode (Siemens Healthineers)​