Glukosebelastning

​Pt-Glukosebelastning

Indikasjoner

Diagnostikk av diabetes mellitus.
Glukosebelastning er unødvendig hvis fastende vP-glukose er ≥7.0 mmol/L i to ulike prøver, fordi diagnosen diabetes mellitus er da sikker. Det samme er tilfelle hvis vP-glukose er ≥11.1 mmol/L i to ikke-fastende prøver (i disse situasjonene utføres ikke blodsukkerbelastning), eller i en prøve hos pasienter med symptomer på diabetes. Hvis vP-glukose er <5.5 mmol/L i ikke-fastende prøve, er diabetes mellitus lite sannsynlig og glukosebelastning unødvendig. Diabetes hos barn debuterer ofte med alvorlige symptomer som svært høye blodglukoseverdier, svært glukosuri og ketonuri. Hos de fleste barn blir diagnosen konfirmert uten forsinkelser ut fra blodglukosemålinger, og behandling starter umiddelbart. Glukosebelastning i slike situasjoner kan være farlig.
 

Prøvetaking/prøvemateriale

Pasienten møter om morgenen, etter 10-16 timers faste, der drikke av vann er tillatt, men ikke røyking. De siste 3 døgn må pasienten ha inntatt normal kost (minimum 150 g karbohydrater pr. døgn) og utvist normal fysisk aktivitet. Etter prøvetaking for bestemmelsen av fastende glukosekonsentrasjon, gis 75 g glukose (82,5 g glukose-monohydrat) oppløst i 250-300 ml vann som skal drikkes i løpet av 5 minutter. Til barn bør dosen være 1.75 g glukose/kg kroppsvekt (1,93 g glukose-monohydrat/kg kroppsvekt), maksimalt 75 g glukose (82,5 g glukose-monohydrat). 2 timer etter inntak tas ny prøve til måling av glukosekonsentrasjonen. Pasienten må være i ro under prøveperioden. Rekvirerende lege skal informere pasienten om prosedyren på forhånd (NB! faste, 2 timer, stillesitting).

Glukosebelastninger på gravide utføres i primærhelsetjenesten. Medisinsk biokjemi tar kun i mot henvisninger på pasienter som behandles i spesialisthelsetjenesten.
 

Tolking 

Diagnostiske grenser for diabetes og nedsatt glukosetoleranse i følge WHO 2006: