Karbamid (S-Karbamid) Urinstoff, Urea

​S- Karbamid (Urinstoff, Urea) 

                

Referanseområde                    

Alder Menn Kvinner Enhet
1 - 30 d  1,4 - 4,3 1,1 - 6,1 mmol/L
1 - 12 mnd 0,7 - 4,6 1,4 - 5,0 mmol/L
1 - 4 år 1,1 - 4,3 1,1 - 5,0 mmol/L
4 - 7 år 1,1 - 5,7 1,4 - 5,0 mmol/L
7 - 10 år 1,4 - 5,7 1,4 - 5,7 mmol/L
10 - 13 år  1,8 - 6,4 1,8 - 5,7 mmol/L
13 - 16 år 2,5 - 6,4 1,4 - 5,4 mmol/L
16 - 18 år 1,8 - 7,1 1,4 - 5,4 mmol/L
18 - 50 år 3,2 - 8,1 2,6 - 6,4 mmol/L
≥50 år  3,5 - 8,1 3,1 - 7,9 mmol/L

Indikasjoner

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetning. Vurdering av vannbalansen. Vurdering av toksemigrad ved uremi. 

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL serum.

Tolking

Karbamid er normalt den viktigste ekskresjonsform for nitro-genet fra nedbrytningen av aminosyrer. Stoffet dannes i hepatocyttene, som hos normale voksne produserer 0.5 - 0.7 mol karbamid hvert døgn. Høye verdier kan skyldes: A. Redusert ekskresjon: ved redusert glomerulær filtrasjonshastighet og ved lav diurese. B. Økt produksjon: økt nedbrytning av proteiner i tarm (f.eks. ved intestinale blødninger og ved ileus), økt nedbrytning av kroppsproteiner (postoperativt, ved sengeleie, febertilstander, traumer). Lave verdier kan skyldes: A. Økt ekskresjon: ved økt diurese. B. Redusert produksjon: ved overgang fra katabol til anabol fase, ved lavt proteininntak og ved akutt leversvikt.

Analysemetode

Cobas c501 og c702 (Roche Diagnostics). 

Sist oppdatert 14.12.2023