Veksthormon (GH)
S-Veksthormon (GH)
Analyseres i Ålesund.
Referanseområde
På grunn av pulsatil sekresjon er den diagnostiske verdien av enkeltmålinger begrenset. Som regel gjennomføres funksjonstester. Det rapporteres derfor ikke referanseintervall.
Indikasjoner
- Mistanke om akromegali/dvergvekst
- Utredning av vekstforstyrrelser
Prøvetaking/prøvemateriale
0,5 mL serum.
Prøven tas fastende. Stress-situasjoner som medfører økt frigjøring av GH må forhindres. Interfererende medikamenter bør seponeres 3-4 dager før Prøvetaking/prøvemateriale:
Serum sentrifugeres, avpipetteres umiddelbart til plastglass og fryses.
Sendes frossen.
Tolkning
Levodopa, insulin, betablokker og østrogener øker GH-konsentrasjonen. Fenotiaziner reduserer GH-konsentrasjonen.
Høye verdier
- Akromegali hos barn
- Akromegali hos voksne
- Dvergvekst (type Laron, reseptordefekt)
- Ektopisk GH-dannelse ved pankreas og lungekarsinom
Lave verdier
- Hypotalamisk og hypofysær dvergvekst hos barn
- Hypofysær dvergvekst hos voksne
- Vekstforstyrrelser
Den somatotrope aksen har stor fysiologisk betydning for vekst-, differensiering- og stoffskifte-prosesser. Veksthormon (GH, growth hormone) utgjør den kvantitativ største mengden av hormonene til hypofysens forlapp. Benevning «veksthormon» viser til den primære funksjonen av proteinet som styrehormon for vekstprosesser under barndom og hos voksne. Etter avslutning av høydeveksten produseres fortsatt GH men i mindre grad. Gjennom den somatotrope aksen påvirkes både protein-, fett og karbohydratstoffskifte gjennom hele livet.
Veksthormonkonsentrasjonen har stor døgnrytme, spesielt i puberteten. Ved sult, belastning av kroppen og angst- og stress-situasjoner dannes mer veksthormon. Karbohydrater reduserer dannelsen av veksthormon.
Det er anbefalt å samtidig analysere Somatomedin C (IGF-1). I tillegg bør veksthormon analyseres ved forskjellige funksjonstester: stimuleringstest for hypofysen med GHRH, Insulin-hypoglykemi-test, GH-suppresjonstest.
Analysemetode
ECLIA, Cobas e801 (Roche Diagnostics).