Ved intervensjon i bekkenet kan det nokre gonger vere behov for at ein legg inn eit urinkateter før prosedyren startar – dette for å sikre urinvegane og unngå forstyrringar medan prosedyren går føre seg.
Angiografi og intervensjon
Angiografi er ei røntgenundersøking der vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkinga der vi via blodårene behandlar pasienten.
Undersøkinga gjer det mogleg å påvise skadar, forsnevringar, blokkeringar og utposingar (aneurismar) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til dei organa eller områda blodårene forsyner. Oftast har du i forkant vore til utgreiing på CT, MR eller ultralyd. Desse undersøkingane har påvist endringar som gjer det nødvendig med vidare utgreiing og/eller behandling.
Før
Under
Vi gir lokalbedøving i huda før nåla blir stukken inn i pulsåra, vanlegvis i lysken, og fører deretter eit tynt plastrøyr inn i blodåra. Gjennom dette kateteret kan vi sette kontrast og føre inn utstyr som ein eventuelt skal behandle forandringar i blodåra med.
Undersøkinga i seg sjølv medfører oftast lite ubehag. Har du problem med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i samband med lokalbedøvinga. Enkelte av behandlingane kan medføre noko smerte, men dette er forbigåande.
Det er viktig å ligge stille under undersøkinga. Når vi tek bilete vil du i somme tilfelle bli bedt om å halde pusten ei kort stund. Når vi gir kontrast, vil du kunne kjenne varme. Dette er heilt normalt og går fort over.
Når undersøkinga/behandlinga er over trekker vi ut plastrøyret frå blodåra. Dersom det ligg til rette for det vil det bli lagt ein bindevevsplugg i blodåresveggen som stoppar blødinga. I nokre tilfelle komprimerer vi over innstikkstaden for å hindre bløding.
I sjeldne tilfelle kan det bli nødvendig med konvertering til open operasjon dersom det tilkjem komplikasjonar til endovaskulær behandling. Dette kan vere bløding i samband med blokking av tronge parti eller ved lukking av innstikkstaden.
Etter
- Denne prosedyren/inngrepet er i utgangspunktet dagkirurgisk og du kan reise heim etter observasjonstid og dersom ingen avvik.
- Du vil bli trilla i seng direkte tilbake til avdelinga etter prosedyren/inngrepet.
- Etter prosedyren/inngrepet er ferdig vil røntgenlege vidareformidle beskjed om kor lenge du må halde senga med tanke på blødingsfare, om du må ha komprimerande sandsekk over innstikkstaden og når du kan få ete og drikke. Sjukepleiar på avdelinga vil følge opp dette.
- Sjukeleiar på sengepost vil gjere hyppige observasjonar i forhold til sirkulasjon i det aktuelle beinet/-a og oppdage eventuell bløding i det området som innstikkstaden er.
- Det er som regel lite smerter relaterte til sjølve inngrepet. ny-oppstått og/eller sterke smerter må rapporterast straks til sjukepleiar.
- Undersøkingsdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengingar og tunge løft. Ut over dette er det som regel ingen spesielle forholdsreglar, men unngå særleg tunge løft første månaden etter inngrepet.
Ved utreise
- Dersom det har blitt brukt bindevevsplugg skal du ved utreise ha fått eit lite kort som skal oppbevarast i lommeboka di i 90 dagar. Kortet skal du vise til behandlande lege/helsepersonell dersom du er i kontakt med dei av ein eller annan grunn i løpet av dei 90 dagane.
- Bandasjen/-ane vil bli skifta før utreise dersom behov. Du kan dusje med vasstett dusjebandasje to dagar etter inngrepet, og så utan bandasje etter 3-4 dagar. Legg alltid på tørre og reine bandasjar på etter du har dusja.
- Det kan bli nødvendig å starte med nye medikament etter behandlinga. Dette blir avgjort før utskriving.
- Du vil bli sjukmeld i 1-2 veker, avhengig av yrke.
Korleis førebygge
- Røykestopp betrar utviklinga av åreforkalking i pulsårane til beina, og gjer at åra blir mindre utsett for nye forkalkingar, det vil igjen seie at åra held seg lenger open. Røykestopp er meir effektivt enn medikamentell behandling.
- Spis sunt.
- Ver fysisk aktiv.
- Medikamentell behandling.
Kontroll
Kontroll 4-6 veker etter inngrepet. Kontrollen blir utført på Kirurgisk- og ortopedisk poliklinikk (karkirurgisk).
Ver merksam
Ta kontakt med eigen lege dersom
- Innstikkstaden blir veksande raudt og hovent, og du har feber over 38-38.5 grader.
- Du blør frå innstikkstaden, slik at du må skifte bandasjane mange gonger dagleg.
- Du har mykje smerter eller tiltakande smerter som ikkje blir lindra av smertestillande tablettar.
- Temperatur og hudfarge i beinet blir forandra. Foten blir kald, bleik og tiltakande smertefull.


