Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Kjønnsvorter

Kjønnsvorter (kondylom) er ein ufarleg tilstand forårsaka av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovudsakleg undertype 6 og 11. Synlege vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. I Noreg er HPV den vanlegaste virusutløyste kjønnssjukdommen.

Kjønnsvorter (kondylomer) er en seksuelt overførbar sykdom, forårsaket av humant papillomavirus (HPV). Kjønnsvorter er ufarlig, og det finnes behandling mot vortene.

Les meir på helsenorge.no

Sjukdommen har fleire namn

  • kondyloma accuminatum
  • kondylom
  • kjønnsvorter
  • vorter

Nokon bestemde undertypar av humant papillomavirus (HPV) set seg lettare på huda mellom anus og kjønnsorgana. Då seier vi at HVP-viruset har preferanse for anogenital hud. Dermed blir viruset oftast overført ved seksuell kontakt.

Fordi viruset blir overført ved hud mot hud-kontakt er det også mogleg å få viruset utan å ha sex. Viruset blir liggjande i huda, og av og til utviklar du synlege utbrot med utvekstar.

Viss du har nedsett immunforsvar, til dømes ved diabetes, svangerskap, bruk av kortison eller ved hiv, har du auka risiko for å få synlege kjønnsvorter av HVP-viruset.  

Tilvising og vurdering

Du kan få behandling hos fastlegen din. Dersom plagene blir langvarige, kan du bli vist til spesialist.

Utgifter til behandling av kjønnsvorter (kondylomer) er ikkje dekt av smittevernlova. Derfor må du sjølv dekke utgifter for medisinar, eigendel og bandasjemateriell.

Utgreiing

Kva symptom skal du sjå etter ved kjønnsvorter?

Dei fleste som har infeksjonen, veit ikkje om det fordi det er vanleg å vere smitta utan å ha symptom. Nokre veker til fleire månader etter smitte kan ein likevel utvikle vorter på hud eller slimhinne. Vortene kan sjå ulike ut med tanke på farge og storleik, vere enkeltståande eller danne grupper. Dei kan halde fram med å vere uendra eller vekse og bli større eller fleire. Etter kvart blir dei vanlegvis mindre og færre, fram til dei forsvinn.

Nyoppstått vorter hos ein person i eit stabilt forhold treng ikkje å vere teikn på utruskap fordi ein kan utvikle synlege vorter ei lang tid etter ein har vorte smitta.

Det er viktig å vere merksam på at ikkje alle utvekstar i genital område er vorter. Det finst normalt små utvekstar ved inngangen til skjeden og kanten av penishovudet.

Kva er årsaka til kjønnsvorter?

Alle typar vorter kjem av infeksjon med HPV-viruset. Det finst over 200 ulike typar av HPV i hud og slimhinner, og nokre er kjende for å kunne bli overførte ved seksuell kontakt. HVP-virus i kjønnsorgana, (genital HPV), er svært vanleg. Cirka 80 prosent av alle seksuelt aktive vil ein eller annan gong i løpet av livet ha hatt ein variant av HVP-viruset.

Diagnosen kjønnsvorter blir stilte ved klinisk undersøking. Det vil seie at helsepersonell undersøkjer deg. Ein prøve av vevet eller huda er som oftast unødvendig. Å teste undertypar av HPV-viruset med PCR-test er ikkje tilrådd.

Film på YouTube: Dette er kjønnsvorter

Behandling

Kondom vernar mot å smitte vidare til andre, men er ikkje 100 prosent sikkert vern.

Vortene pleier å forsvinne over tid utan behandling, oftast i løpet av eit år. Om det ikkje er synlege forandringar, er det ikkje noko å behandle. Det er heller ikkje nødvendig å behandle vorter, men mange ønskjer det. Målet for behandlinga er at dei synlege lesjonane forsvinn. Behandlinga inneber anten å fjerne vortene mekanisk eller ved å stimulere immunforsvaret til å fjerne viruset.

I utgangspunktet er behandlingsresponsen nesten lik for dei ulike behandlingane. Kva behandling du vel avheng av mellom anna avstand til behandlingsstad, og ønsket og moglegheita di for eigenbehandling, der kjønnsvortene sit på huda og om du eventuelt går gjennom eit svangerskap eller ammar.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

Les meir om samval på helsenorge.no

 

Oppfølging

Det er ikkje uvanleg at det tek nokre månader å bli kvitt vortene.

Sjølv etter vellykka behandling kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid vortene er borte, jo betre er sjansane for at infeksjonen er borte.

Opptil ein tredel får vorter tilbake etter behandling, anten på same stad eller på nye stader.

Dersom vortene kjem tilbake, kan det vere fornuftig å vurdere ein annan type behandling.

Fast partnar som ikkje har synlege kjønnsvorter

Om partnaren din ikkje har synlege vorter er det ikkje noko å behandle. Det er likevel alltid lurt å ta test for å utelukke andre seksuelt overførbare infeksjonar. Dersom de har vore saman ei stund er det mest sannsynleg at begge er smitta av viruset. Det finst nokre studiar som viser at kondom kan redusere risikoen for å bli smitta igjen frå partnar. Om de skal bruke kondom er opp til dykk å bli samde om. Dersom du ikkje har fast partnar bør du bruke kondom for å unngå å bli smitta med andre seksuelt overførbare infeksjonar.

Ver merksam

Biverknader av nokre av behandlingane kan vere smerte, infeksjon, arr og at kjønnsvortene kjem tilbake.

Ved stadig tilbakefall av utbrot med kjønnsvorter, kalla residiverande vorter, er det viktig å utelukke immunsvikt. Då må vi utelukke til dømes hiv, diabetes og behandling med immundempande midlar som kortisonkrem.

HPV undertype 6 og 11 er godarta og ikkje assosierte med kreft.

Er du kvinne tilrår vi at du deltek i nasjonal screening med celleprøve frå livmorhalsen kvart tredje år. Screening av livmorhalsen blir tilrådd frå 25 års alder ettersom du kan vere smitta med fleire typar av HPV-viruset.

Under svangerskap er det ikkje uvanleg å få vorter. Det er fordi graviditet dempar immunforsvaret. Vortene pleier å forsvinne etter fødselen, og som regel er det ingen risiko for barnet.

Barbering i området bør unngåast då det kan føre til spreiing av vortene.

Sist faglig oppdatert 30.04.2024

Kontakt

SNR Kristiansund Hudpoliklinikken SNR Kristiansund

Kontakt Hudpoliklinikken SNR Kristiansund

Oppmøtestad

Hudpoliklinikken i Kristiansund finn du i 1. etasje. Gå inn hovudinngangen og til venstre for sentralbordet. Ekspedisjonen til Hudpoliklinikken ligg på venstre side i korridoren. Meld deg her ved ankomst.

Lysbehandling i Molde finn du i Høvdingbygget i Molde sentrum. Første til venstre når du kjem inn.  

Hovudinngangen ved Kristiansund sjukehus

SNR Kristiansund

Herman Døhlens vei 1

6508 Kristiansund

En bygning med biler parkert foran

SNR Molde

Byfogd Motzfeldts gate 8

Transport

​​Besøksparkering på tilvist stad.
 
  • Kjøp billett på parkeringsautomat eller i mobillapp (EasyPark eller Kristiansund parkering) ved ankomst
  • Vi anbefaler betaling med kort framfor mynt. Då kan du velje P-tid med god margin slik at du unngår stress for å nå parkeringstida. Kjem du tilbake før utløpt tid kan du avslutte ved å sette inn kortet igjen. Du betaler då kun for brukt parkeringstid
  • Det er også mogleg å betale med mynt, men då må du tilbake til automaten viss du må forlenge parkeringstida. Du får heller ikkje refundert beløp om du forlater plassen tidlegare
  • Appene EasyPark og Kristiansund parkering er også gode betalingalternativ ​
  • Besøkande med HC-kort har betalingsfritak på parkeringsplassar med HC-merking. 
Kart
Grøn markering: parkering for besøkande. Oransje markering: HC-parkering. Raud markering: For blodgivarar. Lilla markering: ladestasjon

​Vi har ladestasjonar for el-bil ved fleire av våre lokasjonar. Her finn du oversikt over ladestasjonane:

Ladestasjonar for el-bil

Vi har reserverte parkeringsplassarplassar rundt Høvdingbygget for pasientar og blodgivarar. Følg skilting på området.  

Skisse som viser reservert parkering rundt Høvdingbygget.
Reserverte parkeringsplassar for Helse Møre og Romsdal er spreidd rundt bygget, markert i oransje på bildet over. Følg skilting på området. 

 

Pasientreiser

Når du har vore til behandling, kan du søke om å få reisestøtte. Treng du tilrettelagd transport for å kome til behandling, kan du ha rett til å få ei organisert reise.

Meir informasjon om pasientreiser finn du på helsenorge.no

Buss

Bussen går innom busslomma ved SNR Kristiansund. Unntak er FRAM ekspress, men den korresponderer med bybussen.

Fly

Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå SNR Kristiansund.

Praktisk informasjon

​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på sjukehuset. Sjå etter HMNGuest på mobil eller datamaskin.

Gjestenettet HMNGuest er opent tilgjengeleg, uten bruk av passord.

​Vi ber om avgrensa bruk av parfyme, då det er mange av pasientane våre som reagerer på dette.

​Dette gjeld også ved poliklinisk time på sjukehuset. ​

Treng du nokon å snakke med? ​
Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

​Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.

Opningstid

Kvardagar: 07.30–17.30

Laurdag og søndag: stengt

Kantina​​​

Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar. Du finn oss i 2. etasje. Velkomen!

Opningstider:
  • Måndag til fredag: kl 10:00 - 13:00
  • Helg og høgtid: stengt  

Kiosk

Vi har sjølvbetjent kiosk i 1. etasje ved SNRKristiansund. Her kan du kjøpe kaffi frå Espresso House og mineralvatn, smoothies, påsmurt, salatar, sjokolade, bollar, drops, magasin, hygieneprodukt og accessories frå vareskap. Kiosken er alltid open. Her er også enkle kafébord.

En person som holder et kamera
Kaffibar
Et rom med bord og TV og plante
Sjølvbetente vareskap, tilgjengeleg heile døgnet. 

 

​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.