Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Kognitiv adferdsterapi ved langvarig smerte

I psykologisk behandling ved langvarige smerter lærer du strategiar for å påverke i kva grad smertene plager deg mentalt og avgrensar kvardagen. Det inneber også strategiar for å styrke meistring i kverdagen.

Smerte er eit av kroppens livsviktige varsel. Smerta sin funksjon er å tiltrekkje seg vår merksemd slik at me kan beskytte oss og unngå farar. 

Den internasjonale foreininga for smerteforsking (IASP) definerer smerte som ein ubehageleg sanseleg og kjenslemessig oppleving knytta til faktisk eller mogeleg kroppsleg skade. Smerte kan ikkje verte påvist i kroppen, fordi smerte er ei kjensle og oppleving du har. Smerte er det du opplever som vondt. Du kan oppleve smerte sjølv om ein ikkje finner noko gale i kroppen, til dømes sjølv om du ikkje har aktive betennelsar eller skadar.

Smerte vert delt inn i ulike typar, og ein kan ha fleire typar smerte samtidig. Smerte kan til dømes være knytta til betennelse, som ved inflammatorisk sjukdom, eller til strukturelle endringar, for eksempel slitasje i ledd som ved artrose. Smerte kan også ha samanheng med endringar i sentralnervesystemet, slik det er ved fibromyalgi.

Langvarig smerte er definert som smerter som varar utover tre månadar. Den har ingen beskyttande varslingsfunksjon slik akutt smerte har. Langvarig smerte kan føre til arbeidsfråvær, søvnproblem, utmatting, samlivsproblem og vanskar i seksuallivet, og er knytta til svekt funksjon og livskvalitet. 

Vår oppleving av smerte er påverka av kroppslege forhold (biologi), psykologiske faktorar (kjensler, tankar og handlingar) og sosiale faktorar (stressbelastingar og støtte). Det tyder at smerte kan verte forsterka og halde ved lag av psykologiske og sosiale forhold.

Stressbelastingar, økonomiske bekymringar, søvnproblem, utmatting og einsemd kan gjere vondt verre. Nokon får psykiske plagar som angst og depresjon i kjølvatnet av smertene, fordi dei ikkje får leve det livet dei ønskjer. 

Det kan være vanskeleg å vite korleis ein skal forholde seg til langvarig smerte. Å unngå aktivitet kan bidra til passivitet og for lite bruk av kroppen, noko som igjen kan gjeve endå meir smerte. På den andre sida kan for mykje aktivitet og for lite omsyn til smertene føre til overbelasting og meir smerte.

Tilvising og vurdering

For å få eit behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta trenger du ei tilvising. Det er som oftast fastlegen som tilviser til utgreiing og behandling, men anna helsepersonell kan også tilvise. Med utgangspunkt i tilvisinga og prioriteringsrettleiar vil me vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta. 

PERSONALIA PASIENT
  

  • Namn, Personnummer
  • Adresse
  • Telefonnummer

KONTAKTOPPLYSNINGAR TILVISER
  

  •  Fastlege, legesenter
  • Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)


1. Tilvisingsårsak    

  • Kva er ønske av oss, kva utgreiing
  • Kva poliklinikk vert pasienten tilvist til?

2. Kva utgreiing / behandling er gjort, og kva for effekt hadde behandlinga?
  

  • Tidlegare diagnoser? Noverande diagnostikk?
  • Er pasienten utgreiia av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise leggjast ved.
  • Noværeande behandlingstilbod?
  • Har pasienten krav på, og er det starta arbeid med individuell plan? (vedlegg)

3. Beskriving av pasient, sjukdomshistorie, tilstand og dagleg funksjonsnivå.    

  • Vekt, høgd, (BMI)
  • Kva symptom har pasienten, varigheit og utløysande årsakar?
  • Nyttast det medikament? Kva for medikament, og kva dose?
  • Bruk av rusmiddel (alkohol, medisinar, narkotiske stoff)?
  • Er det gjort ei vurdering av blodprøvar, er prøvane innanfor referanseområdet?

4. Korleis er pasientens status i arbeid?     

  • Kort om utdanning og tidlegare erfaring frå arbeid.
  • Har pasienten jobb, i så fall kva jobb og kor stor stilling?
  • Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplagar, i så fall kva og prosentandel (sjukepengar, arbeidsavklaringspengar eller uførepensjon)?
  • Korleis er pasientens eigen motivasjon i forhald til å komme tilbake i/ auke arbeidskapasitet?

5. Korleis er pasientens hjemme-, familie-, og andre sosiale forhold?    

  • Barn, sambuar/ ektefelle?
  • Kven bur pasienten saman med?
  • Har pasienten noken pågåande belastningat som kan vere relatert til anna enn det aktuelle?

6. Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplysast:    

  • Nasjonalitet
  • Språk
  • Kjønn
  • Behov for tolk



  

Før

Under

Etter

Kontakt

Ålesund sjukehus Smertepoliklinikk Ålesund

Kontakt Smertepoliklinikk Ålesund

Oppmøtestad

Vi held til i høgblokka, 1. etasje. Til høgre for resepsjonen i hovudvestibylen ved inngang sør.

Adresse

Åpningstider
  • I dag 08:00 - 15:30
Blomar i forgrunn av Ålesund sjukehus

Ålesund sjukehus

Åsehaugen 5

Transport

Parkering

Besøksparkering på tilvist stad på sjukehusområdet, like ved innkøyringa til sjukehuset. Sjå kart over sjukehusområdet. 

  • Merk at du alltid må registrere bilnummeret på parkeringsautomat eller i EasyPark-appen ved ankomst.
  • Vi anbefaler betaling med kort framfor mynt. Då kan du velje P-tid med god margin slik at du unngår stress for å nå parkeringstida. Kjem du tilbake før utløpt tid kan du avslutte ved å sette inn kortet igjen. Du betaler då kun for brukt parkeringstid.
  • Det er også mogleg å betale med mynt, men då må du tilbake til automaten viss du må forlenge parkeringstida. Du får heller ikkje refundert beløp om du forlater plassen tidlegare.
  • Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ. ​
  • Besøkande med HC-kort har betalingsfritak på parkeringsplassar med HC-merking. 

Stengde inngangsparti i samband med byggearbeid

Poliklinikkinngangen er stengt

20. november 2023 stengde vi poliklinikkinngangen, (inngang nord, Åsehaugen 5a) og la om parkeringsområda ved Ålesund sjukehus i samband med ombygging.  

Kart
Markerte område på bildet
Grøn markering: Parkering for pasientar/besøkande
Gul markering: HC-parkering
Raud markering: Parkering for blodgivarar
Blå markering: Parkering for besøkande med spesialbevis

Kart

For å finne fram på sjukehuset kan du også bruke karttenesta Mazemap. Tenesta gir detaljert vegskildring til avdelingar, kafear, toalett og andre stader på sjukehuset. Du kan også bruke kartet heimafrå for å førebu deg til oppmøte.

Finn fram på sjukehuset med Mazemap

 

Avdelingar og inngangar på sjukehusområdet

Hovudinngang Ålesund sjukehus
Åsehaugen 5D
Administrasjonsbygget
Åsehaugen 1
Akuttmottak
Åsehaugen 5C
Apotek
Åsehaugen 5A
Audiopedagogen
Åsehaugen 9
Dagkirurgi aust
Åsehaugen
Barne- og ungdomsavdelinga
Åsehaugen 11
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
Geilebergvegen 20
Døgnseksjonen psykisk helsevern for barn og ungdom
Geilebergvegen 16
Habiliteringsbygget
Åsehaugen 3
Kreftavdelinga
Åsehaugen 17
Psykiatribygget
Åsehaugen 7A
Vaksenpsykiatrisk poliklinikk
Geilebergvegen 20
Åse hotell
Åsehaugen 7
Åsebøen 1
Åsebøen 5

​Vi har ladestasjonar for el-bil ved fleire av våre lokasjonar. Her finn du oversikt over ladestasjonane:

No kan du lade el-bilen ved sjukehusa

Pasientreiser er reiser til og frå offentleg godkjent behandling. Sjukehuset har ansvaret for pasientreiser og dekker rimelegaste reisemåte for pasienten. Meir informasjon om pasientreiser finn du på helsenorge.no

Buss

Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved Ålesund sjukehus. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. 

Fly

Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus. 
 

Praktisk informasjon

​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på sjukehuset. Sjå etter HMNGuest på mobil eller datamaskin.

Gjestenettet HMNGuest er opent tilgjengeleg, uten bruk av passord.

​Vi ber om avgrensa bruk av parfyme, då det er mange av pasientane våre som reagerer på dette.

​Dette gjeld også ved poliklinisk time på sjukehuset. ​

​​​Næraste alternativ for pasientar og pårørande som treng overnatting er pasienthotellet på Åse.

Åse hotell


Treng du nokon å snakke med? ​
Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

​Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.

Opningstid

07.30–15.30

​Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, nær inngangen til poliklinikkane.

Opningstider og kontaktinformasjon finn du på sjukehusapoteket sine sider

 

Kantina​

Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.​

Du finn oss​ i 1. etasje. Velkomen!

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
  • Helg og høgtid: stengt

Kios​k

I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset. 

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
  • Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
  • Raude dagar: 10.00 - 18.00

​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.