Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Pasientkurs

Handartrose

Rettleiing til deg som er ramma av handartrose.

Nettkurs utan dato

Artrose blir ofte kalla for slitasjegikt. Når artrosen er i hand rammar den først og fremst ytterleddet til fingrane, midtledd og rotleddet til tommelen. Det er mange som blir ramma av handartrose, anslagvis 50 prosent av alle kvinner og 25 prosent av alle menn. Lege stiller diagnosen ved hjelp av leddundersøking, beskriving av symptom og diagnosen kan stadfestast med røntgenfunn. Kjønn, arv, tidlegare leddskade, einsformig og langvarig belastning kan ha noko å seie for utvikling av handartrose.

Ved handartrose blir brusken som skal verne leddflatene brote ned. Brusken kan miste væske og overflata kan bli ujamn, ernæring til brusken kan bli dårlegare og kvaliteten kan minke. Det kan også danne seg beinpåleiringar. Ein får då små kuler ved ytterledd, midtledd kan bli fortjukka og rotledd i tommel kan tre tydelegare fram.  

Symptoma startar ofte med diffuse smerter i beskrivne ledd. Styrken i handgrepet kan bli svekt og ein kan få vanskar med for eksemmpel å vri klutar og opne ulik emballasje. Fingrane er ofte stive om morgonen etter å ha vore i ro, men dette minkar ved bevegelse. Ledda kan vere betente i periodar, med varmeauke, ømheit og raudheite. 

Det er i dag einigheit om at vanleg bruk og belastning av hendene ikkje framskundar artrosen, men tvert imot bidreg å halde oppe bevegelse og handkraft. Ved bevegelse bidreg det også til at leddvæska sirkulerer i ledda og gir næring til brusken. Dersom ein aktivitet gir smerter kan ein prøve å tilpasse arbeidsmetoden. Ein kan for eksempel flytte belastning frå små ledd til større ledd, frå få ledd til fleire ledd, bruke begge hender, lettare reiskap, skyve framfor å løfte, bruke gummierte overflater m.m.  Man kan også dele opp aktiviteten i fleire bolkar.

Handtrening

Ved handartrose kan ledda bli stive og smertefulle, noko som kan føre til nedsett funksjon i kvardagen. Normal aktivitet og handtrening bidreg til å halde bevegelse ved like og styrkje muskulaturen rundt ledda. Ledda blir ikkje sliten av å bli brukt – tvert imot er regelmessig bruk viktig for å halde oppe god funksjon. 

Forsking på handtrening ved artrose 

Artrose kan førebels ikkje kurerast. Målet med behandlinga er derfor å redusere smerter og å betre funksjon i handa.  
 
Forsking viser at regelmessig handtrening (minst 3 gonger i veka over ein periode på 3 månader), kan gi fleire positive effektar: 

  • Betre evne til å utføre daglege aktivitetar
  • Auke gripestyrken
  • Redusere smerter
  • Halde oppe bevegelse

Trening kan over tid bidra til å redusere smerter. Ved handartrose er det viktig å halde ledda så mjuke og smidige som mogleg. Bevegelse bidreg til å gi næring til brusken, og for at dette skal skje så må leddflatene brukast. Ved å styrkje muskulatur kan du avlaste ledda.

Det blir tilrådd å trene til faste tider kvar veke. Då er det lettare å få treninga inn som ein naturleg del av kvardagen. 

Det er ikkje uvanleg å oppleve noko ømheit eller smerte etter trening, spesielt i starten. Dette blir ofte betre etter kvart som ledd og musklar blir sterkare og meir bevegelege. 

For å oppnå merkbar effekt blir det tilrådd å følgje treningsprogrammet i minst tre månader. For å halde oppe dei positive effektane er det nødvendig å halde fram med jamleg eigentrening. 

HUGS! 

  • Tren minimum 3 gonger i veka.
  • Utfør øvingane med 5 repetisjonar i starten og auk gradvis til 10 repetisjonar.
  • Ved øvingar for gripestyrke kan du starte med 10 repetisjonar. Når øvinga blir lettare å utføre, kan du auke motstanden og samtidig redusere talet på repetisjonar til 5.
  • Hugs at talet på repetisjonar berre er ei rettleiing. Det viktigaste er at øvingane blir gjennomførte med god kvalitet og blir tilpassa eige nivå.  

Diakonhjemmet sjukehus har utarbeidd instruksjonsvideoar for kvar av dei tilrådde øvingane. Videoane og meir informasjon finn du på lenkja nedanfor:  

Handtrening - Diakonhjemmet sjukehus

Bruk gjerne treningsdagbok som hjelpemiddel (pdf)

Dersom du har utfordringar med ulike daglege aktivitetar på grunn av stive ledd, redusert styrke eller smerter, finst det fleire rimelege hjelpemiddel som kan bidra til å avhjelpe utfordringane. Eksempel på slike hjelpemiddel kan vere ulike opnarar til flasker, glas og kartongar, og knivar med vinkla skaft. Dette er produkt ein må skaffe sjølv. Det finst eit avgrensa utval i fysiske butikkar, men det største utvalet finn du på nett. Nettbutikkane som vi har lenkja til under har eit stort utval av rimelege hjelpemiddel: 

Velferdsbutikken.no - Hjelpemiddel for eit aktivt liv! 

Hjelpemiddel | Enklere Liv 

Når ein har ei varig funksjonsnedsetting som medfører behov for rimelege hjelpemiddel, kan du søke om økonomisk tilskot frå NAV. Tilskotsordninga er meint å dekke ekstrautgifter til rimelege hjelpemiddel som ikkje inngår i sortimentet til hjelpemiddelsentralen. Du må sjølv kjøpe inn produkta og det kan, ved behov, søkast om nytt tilskot kvart fjerde år. 

Ved behov for bistand i samband med søknaden kan du kontakte kommunal ergoterapeut eller hjelpemiddelansvarleg i kommunen din. Du treng ikkje tilvising for å ta kontakt med kommunal ergoterapeut. Kontaktinformasjon vil i dei fleste kommunar vere tilgjengeleg på nettsidene til kommunen.

Tilskot til rimelege hjelpemiddel - nav.no

Dersom ein har artrose i rotleddet på tommelen eller i handleddet, kan ein oppleve smerter ved bruk av handa. Mange opplever at ein har redusert kraft og dårlegare gripeevne.  

Ved utføring av handtrening vil dette vere med å styrkje muskulaturen rundt tommel og handleddet, og aktivitetar som tidlegare var smertefulle å utføre, kan bli lettare å utføre utan at det triggar smerte.  

Dersom handtrening ikkje hjelper tilstrekkeleg, kan nokon ha behov for å bruke ei støtteskinne til tommel og/eller handledd i enkelte aktivitetar. Mange opplever at leddet kjennest meir stabilt og «sterkare» og at ein har betre funksjon i handa når ein bruker skinne. 

Ei støtteskinne vil gi stabilitet og avlaste leddet og ho kan gjere det lettare å utføre meir belastande aktivitetar utan at det triggar smerter.  

Når kan det vere aktuelt å bruke skinne?  

Ved artrose i tommel og/ eller handledd, kan det vere formålstenleg å bruke skinne i aktivitetar som belastar handa mykje, i aktivitetar du av erfaring veit at du får smerte i handa. Dette gjeld ofte aktivitetar som krev bruk av kraftgrep, pinsettgrep, vriding eller ved langvarig bruk av handa. 

Nokon kan også ha nytte av å bruke skinne i etterkant av aktivitet som har gitt smerter, for at tommel og/ eller handledd då blir halden i ro og ein opplever smertelindring ved å ha denne på. 

Det blir tilrådd å bruke skinne ved behov, og ikkje heile tida, slik at handa framleis får bevege seg og brukast aktivt. 

 

Eksempel på aktivitetar der det KAN blir opplevd behov for bruk av skinne 
  • Å opne stramme lokk eller skrukorkar, eller skire harde matvarer som rotgrønsaker
  • Å halde eller løfte tunge kjelar, steikepanner, handleposar, vesker eller koffertar
  • Å bere barn eller tyngre gjenstandar som esker og møblar
  • Husarbeid som støvsuging, skrubbing eller det å vri opp klutar og moppar
  • Kjøkkenaktiviteter som å skrelle grønsaker, røre i tjukk mat eller opne emballasje
  • Bruk av klesklyper eller andre oppgåver som krev klypegrep
  • Å vri om nøkkel i lås eller opne tunge dørhandtak
  • Hagearbeid som nedklipping eller bruk av hekksaks
  • Arbeid med verktøy som hammar, skrutrekkar eller drill
  • Måle- og oppussingsarbeid over tid
  • Strikking, hekling eller bruk av saks over lengre tid
  • Bruk av mobiltelefon, PC-mus eller tastatur over tid
  • Sykling, spesielt på lengre turar der du må halde godt rundt styret
  • Aktiviteter som krev vedvarande grep, for eksempel å spele enkelte instrument 

Anskaffing av støtteskinne til tommel og/ eller handledd

Mange apotek sel støtteskinner til tommel og handledd. Dersom du vel å skaffe skinne ved apotek er det viktig at du får prøve skinna på handa slik at du kjenner at ho sit godt og gir støtte der du har behov for det. Du bør også tenke over om skinna kan brukast i dei aktivitetane der du har behov for avlasting.  
 
Dersom skinna ved apotek ikkje gir tilfredsstillande støtte, og du har prøvd handtrening over ein periode utan tilstrekkeleg effekt på plager i tommel eller handledd, kan du ta kontakt med fastlege. Fastlege kan då tilvise deg til ortoped ved lokalsjukehus som kan hjelpe til med å søke om ei meir tilpassa skinne via NAV. Det er då ønskeleg at fastlege har stadfesta artrose i tommel eller handledd med røntgenfunn før det blir sendt tilvising til ortoped. Etter vedtak frå NAV kan ein ved behov få fornya skinna ein gong i året i inntil 10 år, utan ny søknad.

Diakonhjemmet sjukehus, Håndtreningsøvelser for handartrose. Tilgjengeleg frå: 
Handtrening - Diakonhjemmet sjukehus (henta 05.06.26) 

Darre, S., Nossum, R., Kjeken, I., Reinsberg S. (2014) Håndartrose- Til å leve med (internett) Oslo/Trondheim: Norsk revmatikerforbund. Tilgjengeleg frå: Handartrose - til å leve med - Diakonhjemmet sjukehus | På nett PDF | AnyFlip (Lest 11.06.26) 

Hennig, T., Tryving Hornburg, V. Hæhre, L. (2014) Eigenøvingar for personar med artrose i hendene (internett). Martina Hansens Hospital. Tilgjengeleg frå: Effect of home-based hand exercises in women with hand osteoarthritis: a randomised controlled trial | Annals of the Rheumatic Diseases (Lest 11.06.26) 

Kloppenburg M. et al. (2018) Update of the EULAR reccommendations for the management of hand osteoarthritis. Ann Rheum Dis.