Raynauds fenomen er ein tilstand der blodårar, særleg i fingrar og tær, trekker seg unormalt kraftig saman i kulde eller ved stress. Raynauds fenomen blir også kalla «likfingrar» fordi huda blir “likbleik” under anfall.
Det er vanlegast å ha Raynauds fenomen utan at det heng saman med noko sjukdom. I dei tilfella kallar vi det primært Raynauds fenomen. Ein sjeldan gong kjem av Raynaud fenomen ein revmatisk sjukdom, da kallast det sekundært Raynaud fenomen.
Primært Raynauds fenomen er relativt vanleg, ein reknar med at mellom 3 og 10 % av befolkninga har tilstanden. Primært Raynauds fenomen oppstår vanlegvis i barne- og ungdomsåra eller ung vaksen alder. Fenomenet er vanlegare hos kvinner enn menn, og ofte har fleire i familien same symptom.
Raynauds fenomen kjem av ei unormalt kraftig samantrekking av blodårar ved kuldeeksplosjon. Røyking og arbeid med vibrerande verktøy aukar sjansen for å bli ramma. betablokkere og medisinar mot ADHD kan utløyse eller forverre Raynauds fenomen.
Eit typisk anfall med Raynauds fenomen førekjem oftast ved kulde og startar med at fingrane plutseleg blir kalde, samtidig som dei ytre delane av fingrane blir kvite med skarp grense mot vanleg hudfarge. Etter kvart kan den kvite huda bli blåfarga på grunn av lite oksygen til vevet. Når varmen kjem tilbake i vevet, kjem det til slutt ein raudleg farge. Eit typisk anfall varer ofte rundt 15-20 minutt, men det er store forskjellar. Det er ikkje alle som får alle fargeendringane i løpet av eit anfall.
Både primært og sekundært Raynauds fenomen rammar oftast hendene. Det mest vanlege er Raynauds fenomen i peikefinger, langfinger og ringfinger. Anfall med Raynauds fenomen kan også oppstå i tærne, øyreflippar, nase, ansikt og rundt brystvorter.
Under anfall med Raynauds fenomen kan ein samtidig få smerter, eller bli nomen i områda med fargendring. Det er vanlegare å ha alle fargeendringane, større område med fargeendringar, og i dei alvorlegaste tilfella sår på fingertuppane ved sekundært Raynauds fenomen.
I alvorlege tilfelle kan ein få sår på fingertuppane. Dette kjem av at vevet har fått for lite blodtilstrøyming. Viss tommelen er utsett bør ein blir undersøkt for om det er sekundært Raynauds fenomen.
Raynauds fenomen er ein klinisk diagnose. Det vil seie at diagnosen blir gitt på bakgrunn av symptom og funn på bilde eller undersøking under anfall. Dersom det er mistanke om sekundært Raynauds fenomen blir det gjort fleire undersøkingar for å kartlegge om ein har revmatisk sjukdom.
Behandlinga for Raynauds fenomen består for det meste i ikkje-medikamentelle tiltak.
Dersom det er mogleg bør ein unngå medikament som gjer at blodårane trekker seg saman.
Om ein er veldig plaga med Raynauds fenomen og ikkje kjem til målet med ikkje-medikamentelle tiltak, er det stundom aktuelt å prøve medisinar som aukar blodgjennomstrøyminga. Blodtrykksmedisinen nifedipin (Adalat) er førsteval. I alvorlege tilfelle kan også andre medikament vurderast.
Personar med primært Raynauds fenomen treng inga fast oppfølging. Ved sekundært Raynauds fenomen blir oppfølging vurdert ut frå grunnsjukdommen.
1. etasje, fløy DS.
Åsehaugen 5
Besøksparkering i parkeringshuset Passasjen, med innkøyring ved habiliteringsbygget og ved den nye hovudinngangen til sjukehuset. Parkering i parkeringshuset blir registrert automatisk med skiltgjenkjenning.
Oppdaterte prisar for parkering finn du på sunnmoreparkering.no
HC-parkering finn du i første etasje på parkeringshuset, med innkøyring ved hovudinngangen til sjukehuset. I tillegg er det HC-parkering ute ved habiliteringbygget, hovudinngangen, barne- og ungdomsavdelinga, kreftavdelinga, vaksenpsykiatrisk poliklinikk / barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), UPA og ved administrasjonsbygget.
For å finne fram på sjukehuset kan du bruke karttenesta Mazemap. Tenesta gir detaljert vegskildring til avdelingar, kafear, toalett og andre stader på sjukehuset. Du kan også bruke kartet heimafrå for å førebu deg til oppmøte.
Finn fram på sjukehuset med Mazemap
