Behandling

Rusavhengigheit korttids døgnbehandling Ålesund BS

Når du har behov for meir oppfølging enn poliklinisk behandling, kan du få tilbod om døgnbehandling. Vi gir behandling til rusavhengige over 18 år. Behandlingstida er inntil 12 veker, men dette kan tilpassast den enkelte.

Tilvising og vurdering


  • ​Kommune/NAV
  • Barneverntenesta
  • Fastlege/allmennpraktiserande lege
  • Privatpraktiserande legespesialist
  • Lege ved andre deler av spesialisthelsetenesta
  • Lege i fengselshelsetenesta
  • Anna helsepersonell som har rett til å tilvise til spesialisthelsetenesta




Dersom du har behov for behandling, skal tilvising sendast til vår vurderingsinstans TSB Helse Møre og Romsdal:

Avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Ålesund behandlingssenter
Vestmoa 27
6018 Ålesund

Det er eit tverrfagleg team som gjer ei vurdering ut frå tilvisinga. I vurderinga skal det kome fram kva type behandling du har rett på (poliklinikk og/eller dag-/døgnbehandling), og kva behandlingsstad som vert rekna som best for deg. Innan ti verkedagar etter at vi har motteke tilvisinga, skal du få informasjon om du har rett til nødvendig helsehjelp.

Vurderinga kan ha to utfall

    1.  Ja, du får tilbod om behandling med bindande frist og tidspunkt for når utgreiing eller behandling skal starte. Du vil få eit brev der det vil kome fram når vi kan gi deg eit behandlingstilbod, og korleis gangen vidare er lagt opp for deg. 
    2. Avslag, som betyr at det er nok med behandling/oppfølging i kommunen eller annan instans. I svarbrevet skal det kome fram at det er høve til å klage og korleis du kan gå fram.


Unntak:

  • Tilvising til legemiddelassistert rehabilitering for opiatavhengige skal vere laga i samarbeid mellom pasienten, kommunal oppfølgingstjeneste og fastlegen og skal sendast på eiga tilvisning, sjå under Tilvisning til legemiddelasistert rehabilitering (LAR).
  • Dersom situasjonen er akutt kan lege kontakte avrusingen for vurdering av eventuell rusakutt innleggelse. Er situasjonen livstruande, kontakt sjukehus på tlf. 113.
  • For behandling utan eige samtykke (tvang) fremjar kommunal oppfølgingstjeneste sak til Barneverns- og helsenemnda.
  • Dersom du allerede har rett til nødvendig helsehjelp knytt til døgnbehandling, kan kriminalomsorga innvilge § 12-soning.    ​



Innhald i tilvising

​Tilvising av pasientar som er opiatavhengige, bør utarbeidast i samarbeid mellom pasienten, kommunal oppfølgingsteneste og fastlegen. Det skal fyllast ut eit eige skjema som skal sendast til: 

Avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Ålesund behandlingssenter
Vestmoa 27
6018 Ålesund

Tilvisingsskjema LAR

Har du spørsmål om LAR, kan du ringje telefon 70 17 13 62.






​Tilvisinga bør innehalda ein kortfatta status som inkluderer:


Aktuel​​t

  • ​​Kva ønskjer pasienten hjelp til? Det er ønskjeleg at brukaren sjølv skriv ned ønska sine og kva det ønskes hjelp til. Brukaren bør ved behov få tilbod om hjelp til skriftliggjøring.
  • Pasientens ønskjer om type behandling i TSB og kvar behandlinga bør finna stad.
  • Ressursane til pasienten
  • Rusmiddelbruk og/eller annan avhengnadsproblematikk (speleproblematikk, bruk av anabole androgene steroid)
  • Har pasienten individuell plan (IP), koordinator og ansvarsgruppe?
  • Tidlegare og noverande behandlings- og oppfølgingstiltak
  • Somatisk helse (inkludert tannhelse) og levevanar. Viss mogleg blir det lagt ved eit skriv frå fastlegen.
  • Psykisk helse. Vurdering av overdoserisiko og risikofaktorar for sjølvskading/sjølvmord.
  • Samarbeidspartnarar og andre hjelpeinstansar (inkludert statleg NAV) som pasienten er i kontakt med.
  • Vurder behov for avrusing

Familie/​sosialt

  • ​​​​Familieforhold, spesielt fokus på det mindreårige barnet til pasienten og/eller søsken
  • Sosiale forhold inkludert bustadforhold
  • Interesser og nære støttepersonar
  • Arbeid/utdanning (under dette sjukmelding), økonomi og nettverk.
  • Har pasienten førarkort? sjå Førerkortveilederen.

And​re forhold

  • ​Legemidler i bruk og relevant tidlegare legemiddelbruk
  • Informasjon om allergiar (inkludert legemiddelallergiar)
  • Kartleggja om pasienten har historie med vald og truslar (utsett for og/eller utøvd)
  • Spesielle omsyn (behov for tolk, oppmøtestad, tilrettelegging, ønskja om kjønnsdelt behandling m.m.)
  • Spesielle omsyn knytte til språklege eller kulturelle forskjellar, eventuell status migrasjonsbakgrunn
  • ​​Har pasient individuell plan (IP)?


Moglege somatiske årsaker til tilstanden bør vera vurdert, inkluderte blodprøver der det er aktuelt (nødvendig somatisk diagnostikk vil sluttførast i spesialisthelsetenesta dersom pasienten blir vurdert å ha rett til helsehjelp). Det bør komma tydeleg fram kva som er grunngivinga for tilvisinga. Ved behov for særleg tilrettelegging, må dette komma fram i tilvisinga.​




Før

Det er eit team som gjer ei vurdering ut frå tilvisinga. I vurderinga skal det kome fram kva type behandling du har rett på (poliklinikk og/eller dag-/døgnbehandling), og kva behandlingsstad som vert rekna som best for deg. Innan ti verkedagar etter at vi har mottat tilvisinga, skal du få informasjon om du har rett til nødvendig helsehjelp.



Under

Når du kjem til innlegging hos oss, må du vere rusfri. Dei fleste har fått tilbod om avrusing før dei kjem hit. Om du kjem direkte til oss, vert det tatt urinprøve og alkotest, og det er forventa at desse er negative. 

Du vil få einerom ved seksjonen, men deler bad med naborommet.

Ved innlegging startar du med ein inntakssamtale med ein av våre tilsette. Den første veka vil vi ha fokus på kartlegging og å bli kjend med deg.  Du vil blant anna få samtale med behandlar, lege og psykolog som ein del av denne kartlegginga. I løpet av første dagen blir du også presentert for fadderen din. Dette er ein pasient som har vore hos oss ei stund. Fadderen er ein som kan vise deg rundt, minne deg på møte og avtalar, ete saman med deg ved måltid og svare på spørsmål du måtte ha.

Du får tildelt ein pasientansvarlig koordinator (behandlar), som skal være din kontaktperson gjennom heile opphaldet. Rusbehandling er tverrfagleg, og det er viktig at du som pasient medverkar. Saman med deg lagar vi ein individuell behandlingsplan. For dei fleste er det også ønskjeleg at måla og tiltaka for pasienten frå alle støttespelarane vert samla i ein individuell plan. I tillegg vert det i løpet av opphaldet utarbeida ein meistringsplan/kriseplan. Denne skal vere til støtte for deg i tida etter utskriving.  Eit behandlingsopphald hos oss krev stor deltaking og engasjement frå di side for å gi resultat.

Vi har ein del aktivitetar gjennom veka som vi forventar at du deltek på. Dei fleste av aktivitetane og møta er obligatoriske, og du får ein timeplan for å halde oversikt.   

Dei første dagane bruker du til å bli kjent med oss og institusjonen. Det vert halde to informasjonsmøte; eit velkomstmøte med informasjon om seksjonen og  tilbodet vårt, og eit introduksjonsmøte om fysisk aktivitet. 

Alle som kjem til seksjonen, må halde seg i ro på institusjonsområdet den første tida. I denne perioda kan du kun gå frå området saman med personale.  Varighet på utgang med følge varierer ut frå kor mykje du har rusa deg før du kjem, abstinensplager, prøvesvar, russug og liknande. Alle pasientar har utgang med følge dei første åtte dagane.

Under behandlingsopphaldet kan du i samarbeid med behandlaren din planlegge ei treningsreise. Slik treningsreise blir gitt tidlegast i veke tre. Dette skal vere ei planlagt reise, med innhald som skal ha nytte i det endringsarbeidet du er i gang med. Vi ønskjer også at du skal gjere deg nokre tankar i ettertid av en slik reise, der du ser om du har nådd dei måla du sette deg før turen. Søknad blir vurdert ut frå situasjonen til kvar enkelt.

I tråd med nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing, behandling og oppfølging av personar med samtidig rus- og psykisk helseproblem, er utgreiing av psykisk helse lagt inn som ein integrert del av det ordinære behandlingstilbodet ved seksjonen.

Det er framleis mogeleg å få eit sjølvstendig utgreiingsopphald hos oss. Føremålet med ei slik innlegging vil vere å utgreie vidare behandlingsbehov for deg  som på grunn av aktiv rusing ikkje klarar å gjennomføre ei slik utgreiing poliklinisk.

Utgreiingsopphaldet vert gitt i inntil 12 veker, med mogelegheit for individuelle tilpassingar. Det blir lagt stor vekt på tverrfagleg samarbeid undervegs i utgreiinga. Hvis du er innlagt for utgreiing vil det etter opphaldet vert utarbeida ein utgreiingsrapport, som legg grunnlag for vidare behandlingsbehov.

Planen for videre oppfølging kan bestå av:

  • Utskrivning/overføring til heimkommune
  • Tilvising til anna eining innan TSB
  • Tilvising til poliklinisk oppfølging og eventuelt dagtilbod
  • Tilvising til psykisk helsevern

Behandling i gruppe er ein sentral del av behandlingstilbodet ved seksjonen. Gruppebehandlinga tek sikte på å gjere deg meir bevisst på å stå i endringssituasjonar. Her lærer du ting om deg sjølv, blir meir bevisst på dine eigne handlingsmønster, kva ansvar og val du har, og du får lære nye og meir hensiktsmessige strategiar for meistring. I gruppa deler ein erfaringar, lyttar til, blir lytta til, gir og får støtte og tilbakemeldingar frå andre med liknande erfaring. Dette kan vere kraftfullt og gir mange positive effektar i behandlinga.

Gruppene er temaorientert og undervisingsprega/psykoedukative. Tilbodet inkluderer grupper som rus- og mestringsgruppe, temagrupper og sjølvhjelpsgruppe. Deltaking i grupper er obligatorisk, men vert tilrettelagt for den enkelte ved behov.

Samhandling og det å vere til stades gjennom uformelle samtalar og aktivitetar er viktige faktorar i miljøterapien. Vi brukar fellesskapet og samspelet mellom dei som er innlagt aktivt, og skaper dialog rundt situasjonar og hendingar i miljøet. Gjennom tilbakemeldingar, rettleiing og spegling ønskjer vi å skape sjølvbevisstheit, identifisering og grobotn for endring. Vi forventar at du har ei aktiv rolle i eiga behandling. Vi legg vekt på å skape ein kultur der du som pasient bidreg til å skape eit positivt og konstruktivt miljø som kan vere ein utviklande faktor i endringsarbeidet for den enkelte.

 

Fysisk aktivitet er dokumentert nyttig i behandling og førebygging av rusproblematikk. Fysisk aktivitet på dine premissar, kan gi både fysiske, psykiske og sosiale gevinstar. Difor ser vi på dette som ein naturleg og viktig del av behandlinga. Det er eit mål at fysisk aktivitet skal være enkelt og noko du kan ta med deg tilbake til kvardagslivet. Vi bruker mykje naturen som ligg rundt oss, og har også ein eigen gymsal med treningsrom som er mykje brukt.

I løpet av den første veka vil du få tilbod om eit informasjonsmøte med fokus på fysisk aktivitet som ressurs i rusbehandlinga. Her vil vi også gjerne bli betre kjent med deg, dei erfaringane du har med fysisk aktivitet, og tankar du har om fysisk aktivitet som ein del av endringsprosessen. Du vil også få informasjon om obligatoriske aktivitetar vi har, og moglegheitene du har til fysisk aktivitet på eige initiativ og/eller saman med andre pasientar. Vi ønskjer å spele på lag med deg for helsa di, og vil legge til rette slik at du kan få eit aktivitetstilbod tilpassa eigne behov og fysiske form. Mot slutten av opphaldet ønskjer vi å ha eit nytt møte med deg. Her diskuterer vi dei erfaringane du har gjort deg undervegs og tankane du har om fysisk aktivitet på vegen vidare.

Vi har ei fagleg forståing og erfaring med at menn og kvinner i rusbehandling har ulike behov, ulik sårbarheit og ulike utfordringar. Deler av behandlinga, spesielt rusmeistringsgruppene, er difor organisert i eigne team for kvinner og eigne team for menn. Sjølv om mykje av gruppetilbodet blir gitt kvar for seg, har vi også ein del felles aktivitetar i miljøet og i utvalde grupper. Kvinner og menn bur i ulike sengefløyer og har eigne stover der du kan trekke deg tilbake om du ikkje ønskjer å vere i fellesarealet.

 

Vi arbeider direkte og indirekte med familie/nettverk.  Vi bruker tid på å motivere deg for å inkludere dine pårørande i behandlinga. Av og til kan familieterapeut vere med deg og behandlaren din i samtalar med pårørande og familie. Vi arrangerer pårørandeseminar. Dette skal bidra til auka forståing av rusavhengighet og korleis dette verkar inn på familien. Seminaret blir arrangert i samarbeid med Læring- og mestringssenteret (LMS) og frivillige organisasjonar som AL-ANON.

Vi har også fokus på barn og deira rettar som pårørande. Vi er opptatt av at barna skal få informasjon og trygging når foreldra er hos oss.

 

Pårørande kan vere foreldre, barn, søsken, ektefelle, partnar, besteforeldre og venner. Vi ønskjer å gi eit tilbod til alle som definerer seg sjølve som pårørande. Når du er i behandling, gjeld likevel lova om pasientrettar. Då er det du sjølv som bestemmer kven som er pårørande. Pårørande har då tilgang til informasjon om og involvering i behandlinga i den grad du sjølv ønskjer det og gir samtykke til det. Det er difor lurt å gjere avtale med dine pårørande, og bli samde om kva samtykket skal gjelde. Pårørande har elles krav på generell informasjon om behandlingsstaden, uavhengig av om du samtykkjer eller ikkje.
Når ein i familien får rusproblem, forandrar heile familiesituasjonen seg. Kommunikasjonen går ofte i vranglås, og familien kan slite med angst, uvisse og psykisk smerter. Rusproblemet skader livskvaliteten deira. På same tid er pårørande ein viktig ressurs for mange rusavhengige.

Opplæring av pasient og pårørande er ei av dei viktigaste oppgåvene for spesialisttenesta. Informasjon om institusjon og behandling skal vere ei prioritert oppgåve. Vi informerer pårørande om behandlingsopplegget generelt, og når du samtykkjer, informerer vi også om den spesifikke behandlingsprosessen. Vi oppfordrar deg til å halde kontakten med pårørande, inkludert barn, under opphaldet. Etter dialog med deg, kan vi gi tilbod til dine pårørande.

Avdeling TSB arrangerar årleg pårørandeseminar. 

Lærings- og meistringssenteret gir ulike tilbod til pårørande, for eksempel temakveldar, kurs og gruppeverksemd. Vi ønskjer å skape arenaer der pårørande kan få meir kunnskap, informasjon og innsikt, og samtidig møtast for å utveksle erfaringar.

Dei tilsette i Lærings- og meistringssenteret har elles oversikt over kvar pårørande kan vende seg for å få hjelp for sin eigen del. For meir informasjon, kontakt oss per telefon eller e-post

Det å arbeide med rusavhengighet er ein lang prosess, og erfaring tilseier at dei som har tett oppfølging i nært samarbeid med hjelpeapparatet i heimkommuna, i større grad lykkast i rehabiliteringsprosessen. Under opphaldet vil vi  samarbeide med fastlege, NAV, poliklinikk, ruskonsulent og eventuelt andre som er viktige støttespelarar for deg i kvardagen. Dei fleste av pasientane har behov for individuell plan (IP). Det ideelle er at behandlinga hos oss er ein del av ein slik plan allereie ved behandlingsstart. Om slik plan ikkje er på plass ved innlegging, vil du under opphaldet få hjelp til å melde behov om IP til kommunen.  

Ein til to dagar i veka har vi felles undervising for pasientane. Her får vi besøk av eksterne aktørar som presenterar ulike tilbod i kommunen. 

 

Etter

Etter at opphaldet er avslutta, vert det skrive ei epikrise. Dette er ei oppsummering av opphaldet ditt og planar for vegen vidare. Denne vert sendt til den som tilviste deg til behandling (eks. fastlege) og andre som skal vere støttespelarar for deg etter utskriving. 

For å hindre tilbakefall og nye rusepisodar, har vi tre senger som kan nyttast av dei som opplev vanskelege periodar etter utskriving. Dette kallar vi brukarstyrte senger. Før utskriving avklarer vi om ein slik avtale kan vere aktuelt for deg. Dette gjerast i samarbeid med behandlar og tverrfagleg team. Tilbodet om brukarstyrt seng gjeld i tre månader etter utskriving. Når du har ein slik avtale, kan du ta kontakt med oss og få ei ny innlegging inntil 14 dagar, utan at du må gå via fastlege eller andre. Dersom vi har ledige senger, kan du kome til innlegging allereie neste dag. For å benytte seg av brukerstyrt seng, må ein ha vært rusfri siste 14 dagar før en tar kontakt.

Dersom du ikkje kan nytte polikliniske ettervernstilbod, kan du få tilbod om vidareføringsopphald hos oss. I slike tilfelle kan vi avtale eit nytt opphald på 1-2 vekers varigheit, litt fram i tid. På slutten av det ordinære opphaldet ditt vurderer vi om dette er aktuelt for deg.

 

Å bli rusfri er ein lang prosess, og eit behandlingsopphald i ein korttidsinstitusjon er ikkje alltid tilstrekkeleg. Vi tilbyr difor ulike former for ettervernstilbod.



Ver merksam

Meistrings-/kriseplan

Av erfaring veit vi at tida etter utskriving frå døgnbehandling ofte er sårbar og utfordrande for mange pasientar. Under innlegginga vert det difor i tett samarbeid med deg, utarbeida ei meistrings-/kriseplan. Denne skal skildre kva du opplev som dine risikosituasjonar og «triggarar» for rustankar og rusinntak. Den skal vidare skildre kva strategiar du kan nytte for å førebygge slike tankar/situasjonar, og kven du kan kontakte for å få hjelp. Dette skal vere ein enkel, konkret og oversiktleg plan som både du og hjelpeapparatet kan nytte før eller i ein eventuell kritisk situasjon, eller ved tilbakefall.


Kontakt

Ålesund behandlingssenter Rusbehandling TSB korttids døgn Ålesund

Kontakt Rusbehandling TSB korttids døgn Ålesund

Oppmøtestad

Resepsjonen ved hovudinngangen.

En bygning med parkeringsplass

Ålesund behandlingssenter

Ålesund behandlingssenter

Vestmoa 27

Transport

Ålesund behandlingssenter ligg ca 5 minutts gange nordvest for bussterminalen på Moa. Gå mot Spjelkavik kyrkje. Det er for tida vegarbeid i området, det medfører alternativ tilkomst til behandlingsenteret. Sjå bilda under.

Et skjermbilde av et videospill
Kart
Bilde som viser kor du kan gå for å kome deg til Ålesund behandlingssenter.
Kart
Bilde som viser kor du kan køyre for å kome deg til Ålesund behandlingssenter. 

 

Praktisk informasjon

Besøkstid er alle dagar, unntatt onsdag, frå kl. 17.00-19.00.​ Ta kontakt med oss før besøket.

Kvardager:

Frukost 07: 45

Lunsj 12:00

Middag 15:30

Kvelds 19:30

 

Lørdag:

Frukost 09:30

Varm lunsj 14.30

Middag 19.00

 

Søndag:

Frukost 09:30

Middag 14.30

Kvelds 19.00

​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

Endre/avbestille time

Skulle du ha behov for å endre time kan du ringe 70 17 13 62 mandag - fredag i tidsrommet 08.00 – 16.00. Det er viktig at du ringer så snart som råd dersom oppsett time ikkje passer.

Ta kontakt med personalet for informasjon om trådlaust nett.

Treng du nokon å snakke med? ​
Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta