Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Skulderproteseoperasjon ved Ålesund sjukehus
Innsetting av skulderprotese kan være aktuelt dersom leddflaten er nedslitt og gir mye smerter, ved store seneavrivninger eller ved kompliserte brudd i skulderen. Vi bruker forskjellige typer skulderproteser, avhengig av problemstillingen.
De vanligste typene er anatomisk og omvendt totalprotese, der leddflaten på både overarmsbeinet og skulderskålen skiftes ut. Anatomisk protese gir best bevegelighet, men kan kun brukes når senene i skulderen er intakte og der ikke er veldig uttalte beinforandringer. Omvendt protese er aktuelt å bruke ved store seneavrivninger, frakturer og ved uttalte forandringer i bein. Omvendt protese brukes vanligvis også når en tidligere skulderprotese må skiftes ut.
Ved slitasje i skulderleddet blir brusken brusken på leddflatene brutt ned og det kan danne seg beinpåleiringer i leddet. De andre strukturene rundt skulderleddet, som for eksempel leddhinne, leddbånd, slimposer og sener blir også påvirket. Dette kan føre til smerte, knekkelyder/knirking ved bevegelse av skulderen, stivhet og vansker med å bruke armen i det daglige. Diagnosen stilles normalt med røntgenundersøkelse, men slitasje er også synlig på MR.
Behandlingen av slitasje i skulderen består i første omgang av smertelindring, råd om tilpasset aktivitet og behandling hos fysioterapeut. Steroidinjeksjon kan lindre plagene. Du må selv bestille time ved et fysioterapiinstitutt. Noen pasienter får betydelig redusert førlighet i armen og sterke smerter til tross for behandling som beskrevet over. Det kan da være aktuelt å sette inn en protese i skulderleddet.
Tilvising og vurdering
Fastlege, manuell terapeut eller kiropraktor kan sende en henvisning til ortoped. Når du har blitt henvist på grunn av slitasje i skulderen, vil du bli innkalt til undersøkelse hos ortoped. Det kan også være aktuelt med kompletterende røntgenundersøkelser for å avgjøre om du trenger operasjon og hvilken type protese som skal brukes.
I tilvisingsteksten ønsker vi informasjon om:
namn og fødselsdato
vekt og høgde (dersom mogleg operasjonskandidat)
akutt skade eller snikande debut
symptom og varigheit
Detaljerte opplysningar om smerter: Lokalisering, utstrålande, smerter andre stader?
bildediagnostikk (alle pasientar bør greiast ut med røntgen)
resultat av bildediagnostikk (når og kvar det er utført)
ta MR ved instabilitet eller mistanke om seneskadar, rupturar eller annan blautdelsproblematikk
svar på undersøkingar bør ligge føre ved tilvising for å lettare kunne gi rett prioritet
behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
om pasienten ønsker operativt tilbod, om det er aktuelt
yrke og sjukmeldingsstatus
faste medikament
andre sjukdommar
behov for tolk
Før
Ortopeden vil gjøre en grundig undersøkelse. Det kan være aktuelt med tilleggsundersøkelser som for eksempel røntgen for å avgjøre hvorvidt det skal gjennomføres operasjon og hvilken type protese som skal brukes. Basert på samtale med deg og funn i undersøkelse vil dere bli enige om videre behandlingsplan.
Mens du venter på operasjon er det en fordel at du fortsetter behandling hos fysioterapeut eller gjør øvelser på egenhånd. Formålet med behandlingen er å hindre/minimere stivhet i skulderen, redusere smerte og forberede deg til operasjon og trening du må gjøre etterpå.
Før operasjon vil du gjennomgå de siste forberedende undersøkelsene du trenger og få mer informasjon om hva som skal skje når du innlegges.
g_97abd689_8453_43e0_9960_20af3106ee3f
Under
g_7e4158cb_b9f2_40a8_8640_dd3edc1552e0
Det finnes ulike typer skulderproteser og ulike operasjonsmetoder.
Hel protese (totalprotese)
Anatomisk totalprotese
De slitte leddflatene på overarmsbeinet og skulderbladet fjernes og erstattes av nye, kunstige leddflater. Operasjonen foregår gjennom en åpning som lages foran på skulderen. En sene i skulderen (subscapularissenen) må løsnes. Den løsnede senen sys så tilbake på plass. Operasjonen tar vanligvis 1 ½ til 2 timer.
Leddskålen på skulderbladet erstattes med en kunstig leddkule. Leddkulen øverst på overarmsbeinet fjernes og erstattes av en slags kunstig «leddskål». Operasjonen foregår gjennom en åpning som lages oppe på skulderen (litt ned mot overarmen). Denne typen protese brukes når man har mye slitasje i skulderleddet og samtidig stor skade i de omliggende stabiliserende musklene.
Halv protese (hemiprotese)
Operasjonen foregår på samme måte som ved helprotese, men ved halvprotese er det kun leddflaten på overarmsbeinet som erstattes med ny leddflate.
g_eac1c2c6_aecd_4917_b43c_90bee5bf5128
Etter
Mange pasienter reiser hjem dagen etter operasjon, og noen har behov for å være lenger.
Fatle
Behov for fatle avgjøres av ortoped i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis brukes fatle dag og natt i 3-4 uker. Har du fått operert inn anatomisk helprotese eller halv protese skal du ikke bruke armen aktivt de første 4 ukene etter operasjon. Har du fått operert inn revers protese får du begynne med lette aktive øvelser fra første dag etter operasjonen. Beskjeder gitt i operasjonsbeskrivelsen skal alltid følges.
Opptrening
Fysioterapi og egentrening er helt nødvendig for å få et godt resultat etter operasjon. Dagen etter operasjon kommer en fysioterapeut til deg og går igjennom informasjon, øvelser og eventuelt bruk av fatle. Vi anbefaler at du starter opptrening hos fysioterapeut 1-2 uker etter operasjon. Opptrening og behandling skjer gradvis og er tilpasset den typen operasjon du har hatt. I begynnelsen er målet å redusere smerte og hindre at skulderen stivner. Etter hvert skal du gradvis trene opp bevegelighet, styrke og stabilitet.
Smertestillende
Ved behov vil du få resept på smertestillende når du reiser fra sykehuset.
Sykemelding
Lengde på sykemelding vil bestemmes av blant annet restriksjoner gitt i operasjonsbeskrivelsen, arbeidssituasjon og omfang av plager. Vanligvis skriver ortoped ut den første sykemeldingen og fastlege kan forlenge denne ved behov.
Kontroll
Du vil bli innkalt til kontroll ca 6 uker og 3-4 måneder etter operasjon. Har du spørsmål som din behandlende fysioterapeut ikke kan svare på før denne tid, er du velkommen til å ta kontakt.
Besøksparkering i parkeringshuset Passasjen, med innkøyring ved habiliteringsbygget og ved den nye hovudinngangen til sjukehuset. Parkering i parkeringshuset blir registrert automatisk med skiltgjenkjenning.
Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ. Du kan aktivere kameraparkering i appen for automatisk trekk.
HC-parkering
HC-parkering finn du i første etasje på parkeringshuset, med innkøyring ved hovudinngangen til sjukehuset. I tillegg er det HC-parkering ute ved habiliteringbygget, hovudinngangen, barne- og ungdomsavdelinga, kreftavdelinga, vaksenpsykiatrisk poliklinikk / barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), UPA og ved administrasjonsbygget.
Oversikt over sjukehusområdet
Markeringar på bildet: Grøn markering viser parkering for pasientar/besøkande. Mørk blå markering viser HC-parkering. Det er i tillegg avsett fleire plassar for HC-parkering i 1. etasje i parkeringshuset.
Kart
For å finne fram på sjukehuset kan du bruke karttenesta Mazemap. Tenesta gir detaljert vegskildring til avdelingar, kafear, toalett og andre stader på sjukehuset. Du kan også bruke kartet heimafrå for å førebu deg til oppmøte.
Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar.
Treng du nokon å snakke med? Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.
Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.
Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.
Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.
Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, like ved hovudinngangen.
Kafé
Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.
Du finn oss i 1. etasje, fløy M. Velkomen!
Opningstider:
Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
Helg og høgtid: stengt
Kiosk
I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset.
Opningstider:
Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
Raude dagar: 10.00 - 18.00
Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.
Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.
Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.
Besøksparkering i parkeringshuset Passasjen, med innkøyring ved habiliteringsbygget og ved den nye hovudinngangen til sjukehuset. Parkering i parkeringshuset blir registrert automatisk med skiltgjenkjenning.
Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ. Du kan aktivere kameraparkering i appen for automatisk trekk.
HC-parkering
HC-parkering finn du i første etasje på parkeringshuset, med innkøyring ved hovudinngangen til sjukehuset. I tillegg er det HC-parkering ute ved habiliteringbygget, hovudinngangen, barne- og ungdomsavdelinga, kreftavdelinga, vaksenpsykiatrisk poliklinikk / barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), UPA og ved administrasjonsbygget.
Oversikt over sjukehusområdet
Markeringar på bildet: Grøn markering viser parkering for pasientar/besøkande. Mørk blå markering viser HC-parkering. Det er i tillegg avsett fleire plassar for HC-parkering i 1. etasje i parkeringshuset.
Kart
For å finne fram på sjukehuset kan du bruke karttenesta Mazemap. Tenesta gir detaljert vegskildring til avdelingar, kafear, toalett og andre stader på sjukehuset. Du kan også bruke kartet heimafrå for å førebu deg til oppmøte.
Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar.
Treng du nokon å snakke med? Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.
Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.
Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.
Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.
Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, like ved hovudinngangen.
Kafé
Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.
Du finn oss i 1. etasje, fløy M. Velkomen!
Opningstider:
Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
Helg og høgtid: stengt
Kiosk
I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset.
Opningstider:
Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
Raude dagar: 10.00 - 18.00
Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.
Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.
Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.
