Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Takayasu arteritt
Takayasu arteritt er en revmatisk sykdom der immunforsvaret lager betennelse i blodåreveggen i store pulsårer.
Betennelsen oppstår i hovedpulsåren (aorta) og i blodårene som går ut fra aorta, særlig blodårene som går ut til armene og hodet. I tillegg kan blodårene til nyrer, tarmer, hjertemuskel og lunger bli angrepet.
Sykdommen er svært sjelden, det er ca 10 personer som får diagnosen pr år i Norge. Den rammer oftest yngre kvinner. Sykdommen regnes ikke som særlig arvelig. Årsaken til at immunforsvaret lager betennelsen i blodårene er ukjent.
Symptomer og funn ved undersøkelser
Tidlig i sykdommen og ved sykdomsoppbluss kan man ha svettetokter om natten, feber, redusert matlyst, vekttap og smerter i muskler og ledd.
Hvis betennelsen i blodårene står på over tid kan blodåren bli trang (stenose) eller tett (okklusjon), det fører til at organet eller kroppsdelen som blodåren går til får redusert blodtilførsel. Dette kan gi smerter («melkesyre») i området, særlig utløst av fysisk aktivitet eller løfting av armer. Hvis hjerte- eller lungeblodårene rammes, kan man få brystsmerter. I sjeldne tilfeller kan blodtilførselen til hjernen bli redusert, da kan man få nevrologiske symptomer (for eksempel halvsidig lammelse, talevansker) eller synsforstyrrelser.
Vanlige tegn ved undersøkelse er tap av puls, oftest ved håndledd, og forskjell i blodtrykk mellom høyre og venstre arm. Hvis blodårene som fører blod til nyrene blir trange, kan man få høyt blodtrykk. Blodprøver kan vise tegn til betennelse i kroppen med forhøyet CRP og senkning.
Utredning
Revmatologen vil spørre deg om hvilke plager du har og gjøre en grundig undersøkelse for å kartlegge om det er tegn til nedsatt blodsirkulasjon til noen deler av kroppen. Det blir tatt blodprøver og bildeundersøkelser (ultralyd, CT, MR eller PET-CT/MR). Opplysningene du gir og resultat av undersøkelsene avgjør om du får diagnosen Takayasu arteritt.
Behandling
Takayasu arteritt blir behandlet med medisiner som demper immunforsvaret. Målet for behandlingen er å slå ned betennelsen og på den måten forebygge, eller begrense, skade på pulsårene. Behandlingen består av prednisolon (kortison), vanligvis i kombinasjon med annen immundempende behandling som for eksempel metotreksat eller azatioprin. I mange tilfeller blir det også lagt til biologisk behandling i form av TNF-hemmer eller interleukin-6-hemmer.
Prednisolondosen reduseres gradvis over tid, og det er viktig å følge nedtrappingen som legen setter opp for å unngå alvorlige bivirkninger. Noen ganger er det behov for å gjøre justeringer i nedtrappingen, det kan være å øke dosen igjen eller å bruke lengre tid på hvert nedtrappingstrinn. De fleste med Takayasu arteritt får prednisolonbehandling i minst et år etter diagnosen. Det er ingen fast varighet av annen immundempende behandling, men den vil i de fleste tilfeller vare i flere år.
Bruk av Prednisolon over lang tid øker risikoen for å få beinskjørhet. Det er viktig med daglig tilskudd av kalsium og vitamin D (for eksempel Calcigran Forte). Medisin mot beinskjørhet (f.eks bisfosfonater) kan være nødvendig. Prednisolon kan øke risikoen for diabetes, og blodsukker må kontrolleres ved høye doser.
Ved langtidsbruk av Prednisolon kan kroppen bli dårligere til å øke produksjonen av hormonet kortisol så mye som nødvendig i stressituasjoner.
Hvis du bruker prednisolon i doser opp til 10 mg daglig bør du ta dobbel dose hvis du får feber og/eller akutt sykdom. Hvis du får opp oppkast eller diaré som gjør at du ikke holder på tablettene må du oppsøke lege raskt for å få kortison intravenøst eller annen sprøyteform. Du går tilbake til vanlig dose et par dager etter at symptomene på annen sykdom har gått tilbake.
Noen ganger blir det gitt kolesterolsenkende og blodfortynnende behandling i tillegg til immundempende behandling. Hvis du har høyt blodtrykk skal det behandles.
Dersom blodårene blir svært trange, kan det noen ganger være aktuelt med operasjon eller utblokking av blodårer.
Personer med Takayasu arteritt blir registrert i Norsk vaskulittregister. Dette er et nasjonalt kvalitetsregister med målsetning om å sikre kvalitet og enhetlig utredning, behandling og oppfølging av personer med systemiske vaskulitter.
Dersom du ikke ønsker å delta i NorVas, kan du reservere deg mot dette ved å logge inn på helsenorge.no
Gå til
Personverninnstillinger
Forskning, screening og helseregistre
Norsk Vaskulittregister
Alle data som eventuelt allerede er samlet inn om deg og din sykdom, blir da slettet.
Oppfølgingen av Takayasu arteritt skjer i samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling. I starten av sykdommen vil det være tett oppfølging, så vil kontrollene bli sjeldnere når sykdommen har gått over i rolig fase.
Noen har få plager, mens andre kan få alvorlige skader på blodårer og organer.
Vaksiner
Ved bruk av immundempende behandling anbefaler vi årlig vaksine mot influensa og covid, samt pneumokokkvaksine og som for den øvrige befolkningen, påfyll av barnevaksiner (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio) hvert 10. år.
Svangerskap
Det er viktig å informere behandlende revmatolog dersom du planlegger svangerskap. Du kan få barn selv om du har Takayasu arteritt, men sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst 6 måneder før svangerskap. Det vil vanligvis tas nye CT-eller MR-bilder og det kan være nødvendig å gjøre endringer i medisiner før svangerskap.
Besøksparkering i parkeringshuset Passasjen, med innkøyring ved habiliteringsbygget og ved den nye hovudinngangen til sjukehuset. Parkering i parkeringshuset blir registrert automatisk med skiltgjenkjenning.
Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ. Du kan aktivere kameraparkering i appen for automatisk trekk.
HC-parkering
HC-parkering finn du i første etasje på parkeringshuset, med innkøyring ved hovudinngangen til sjukehuset. I tillegg er det HC-parkering ute ved habiliteringbygget, hovudinngangen, barne- og ungdomsavdelinga, kreftavdelinga, vaksenpsykiatrisk poliklinikk / barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), UPA og ved administrasjonsbygget.
Oversikt over sjukehusområdet
Markeringar på bildet: Grøn markering viser parkering for pasientar/besøkande. Mørk blå markering viser HC-parkering. Det er i tillegg avsett fleire plassar for HC-parkering i 1. etasje i parkeringshuset.
Kart
For å finne fram på sjukehuset kan du bruke karttenesta Mazemap. Tenesta gir detaljert vegskildring til avdelingar, kafear, toalett og andre stader på sjukehuset. Du kan også bruke kartet heimafrå for å førebu deg til oppmøte.
Dei fleste bussar stoppar ved Passasjen parkering, parkeringshuset nord for hovudinngangen til Ålesund sjukehus.
Gå via parkeringshuset og ta trappa/heisen ned til første etasje der du kjem rett til hovudinngangen til Ålesund sjukehus.
Fly
Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus.
Praktisk informasjon
Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar.
Treng du nokon å snakke med? Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.
Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.
Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.
Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.
Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, like ved hovudinngangen.
Kafé
Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.
Du finn oss i 1. etasje, fløy M. Velkomen!
Opningstider:
Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
Helg og høgtid: stengt
Kiosk
I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset.
Opningstider:
Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
Raude dagar: 10.00 - 18.00
Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.
Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.
Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.
