Pågåande kliniske studiar

BIOSTOP

BIOSTOP-studien er ei nasjonal, klinisk forskingsstudie som undersøker om pasientar med ulcerøs kolitt som er symptomfrie og i stabil sjukdomsremisjon, trygt kan avslutte behandling med biologiske legemiddel av typen TNF-alfa-hemmarar. Studien omfattar pasientar som har vore behandla med infliksimab, adalimumab eller golimumab i minst eitt år, og som ikkje har teikn til aktiv sjukdom. 

Totalt blir rundt 200 pasientar frå om lag 28 norske sjukehus inkluderte i studien. Deltakarane blir randomiserte i to grupper: Éi gruppe avsluttar behandlinga ved inklusjon, medan den andre gruppa held fram med TNF-alfa-hemmar i to år før behandlinga eventuelt blir stoppa. Alle pasientane blir følgt tett over ein periode på inntil fire år. Målet er å undersøkje om fleirtalet held seg symptomfrie etter behandlingsstopp, og om det er trygt og effektivt å starte opp att med same behandling ved eventuelt sjukdomstilbakefall. 

Studien legg vekt på grundig og strukturert oppfølging, med regelmessige kliniske vurderingar, blodprøver og måling av betennelsesmarkøren kalprotektin i avføring. Det blir gjennomført tre rutinemessige koloskopiar i løpet av studieperioden for å vurdere slimhinna i tarmen, samt ekstra undersøkingar ved mistanke om tilbakefall. Dersom pasientane får att sjukdomsaktivitet, og annan behandling ikkje har tilstrekkeleg effekt, blir TNF-alfa-hemmar starta opp att raskt. 

Eit viktig mål med BIOSTOP-studien er å skaffe betre kunnskap om kven som trygt kan avslutte langvarig immundempande behandling, og kven som bør halde fram med slik behandling over tid. Resultata kan bidra til meir persontilpassa behandling, redusert risiko for langtidsbiverknader og mindre unødvendig bruk av potente legemiddel. 

Ålesund sjukehus er nasjonalt koordinerande senter for studien.  

PRERISK

PRERISK-studien er eit klinisk forskingsprosjekt som har som mål å avdekkje biologiske forandringar knytte til auka risiko for svangerskapsforgifting (preeklampsi). Studien samanliknar førstegongsfødande kvinner med låg og høg risiko for å utvikle svangerskapsforgifting, med mål om å betre tidleg oppdaging, førebygging og forståing av sjukdommen.

Svangerskapsforgifting rammar om lag 2–5 prosent av alle gravide og kan gi alvorlege komplikasjonar for både mor og barn. Sjukdommen blir vanlegvis oppdaga først etter halvgått svangerskap, og den einaste sikre behandlinga er forløysing av barnet. I PRERISK-studien ønskjer forskarane å undersøkje om biologiske markørar tidleg i svangerskapet kan bidra til betre risikovurdering og oppfølging.

Studien blir gjennomført ved kvinneklinikkane ved Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital. Deltakarane er førstegongsfødande kvinner som blir inkluderte i tidleg svangerskap (veke 11–14). Ved inklusjon blir det gjort ei grundig kartlegging av risiko gjennom blodtrykksmåling, blod- og urinprøver, kartlegging av kjende risikofaktorar og måling av blodstraum til livmora ved Doppler-ultralyd. Basert på desse opplysningane blir risiko for svangerskapsforgifting berekna.

Kvinner med anten låg eller høg risiko, samt ei samanlikningsgruppe, får vidare tett oppfølging gjennom svangerskapet, med ekstra ultralydundersøkingar i svangerskapsveke 22–24, 32 og 36. Under kontrollane blir fosterutvikling vurdert, blodtrykk kontrollert og biologiske prøver samla inn. Etter fødsel blir det teke prøver frå morkake og navlesnor, og mor blir følgt opp med blod- og urinprøver seks månader etter fødselen.

Eit sentralt element i PRERISK-studien er analyse av biologiske prøver for å identifisere skilnader mellom svangerskap med låg og høg risiko, mellom anna innan immunrespons, blodsystem og feittstoff (lipidar). Prøvene blir lagra i regional forskingsbiobank, og resultata kan gi ny kunnskap om mekanismar bak svangerskapsforgifting.

PRERISK-studien kan på sikt bidra til betre risikovurdering og meir målretta oppfølging av gravide, og legg grunnlaget for utvikling av nye strategiar for førebygging og tidleg behandling av svangerskapsforgifting.

COLONIZE

Tekst inn her

NORSEMAN

Tekst inn her