Forskingsnyheiter, disputasar
Disputas: Magnus Johnsen
Magnus Johnsen, ortoped ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, heldt prøveforelesing og forsvarte avhandlinga si ved NTNU i Trondheim torsdag 24. april.
Vi gratulerer Magnus Johnsen med vel overstått disputas og oppnådd doktorgrad!
Johnsen har vore stipendiat ved Institutt for helsevitenskap (IHA) ved NTNU i Ålesund: Han disputerte med avhandlinga "The Impact of Tourniquet Use During Total Knee Arthroplasty: From Gene Expression to Clinical Outcomes”.
Rettleiarane til kandidaten har vore professor Vigdis Kvitland Schnell Husby og førsteamanuensis Øysten Bjerkestrand Lian, begge NTNU.
Program
Dato: 24. april 2025
Stad: Auditorium MTA, Fred Kavli-bygget
Kl. 10.15: Prøveforelesing med temaet "Innovasjon i kirurgisk behandling av kneleddsartrose".
Kl. 12.15: Forsvar av avhandlinga "The Impact of Tourniquet Use During Total Knee Arthroplasty: From Gene Expression to Clinical Outcomes”.
Følgjande komité har vurdert det innleverte arbeidet:
- Professor II Lars Nordsletten, Universitetet i Oslo
- Seniorforskar, ph.d. Lina Holm Ingelsrud, Københavns Universitetshospital, Hvidovre
- Førsteamanuensis Martin Ekkehard Altreuther, NTNU
Professor Jon Olav Drogset leia disputasen.
Samandrag av avhandlinga
Norsk tittel: Effekten av bruk av blodtomhet under total kneproteseoperasjon: Fra
genuttrykk til kliniske utfallsmål. Operasjon med total kneprotese har som mål å forbedre funksjon og livskvalitet hos pasienter med avansert kneleddsartrose. Til tross for fremskritt innen proteser og kirurgiske teknikker, er rundt 10-15% av pasientene misfornøyde etter inngrepet. Blodtomhet brukes ofte under kneproteseoperasjoner for å forbedre visualisering av operasjonsfeltet, redusere blødning, optimalisere sementering og redusere operasjonstiden. Imidlertid kan det påvirke postoperativ smerte, muskelrestitusjon, sykehusoppholdets lengde og føre til uønskede hendelser.
Denne avhandlingen undersøker hvordan bruk av blodtomhet påvirker cellene i musklene og hvordan det påvirker klinisk funksjon etter operasjon. Pasientene ble delt inn i to grupper hvor halvparten ble operert med bruk av blodtomhet. Vevsprøver ble tatt fra pasientenes lårmuskel for å avdekke innvirkningen bruk av blodtomhet har på uttrykk av gener og proteiner. Disse ble tatt på slutten av operasjonen og etter 8 uker. De spesifikke genene og proteinene som ble analysert har tilknytning til vevets respons på hypoksi, celledød, inflammasjon, smerte, og muskelregenerasjon. Analysene ble utført ved å bruke revers transkripsjon-kvantitativ polymerasekjedereaksjon (RT-qPCR), vevsmikromatrise, og immunhistokjemi.
Resultatene viste at bruk av blodtomhet økte uttrykket av proteiner knyttet til
muskelregenerasjon, noe som kan ha en positiv innvirkning på postoperativ styrke. Ett av disse proteinene kan også knyttes til smerte. Bruk av blodtomhet forårsaket ingen økning av gener eller proteiner knyttet til celledød, inflammasjon, eller veves respons til hypoksi. Videre ble det utført undersøkelser for kliniske utfallsmål første dag, 8 uker og 1 år etter operasjon.
Resultatene viste at bruk av blodtomhet reduserte blod tap og var assosiert med forbedret muskelstyrke 8 uker etter operasjon. Bruk av blodtomhet hadde ingen negativ innvirkning på pasientens knefunksjon, smerte, tilfredshet etter operasjon, operasjonens varighet eller sykehusoppholdets lengde.