Disputas ved Ålesund sjukehus: Elisabeth Sæther

Vi gratulerer Elisabeth Sæther med vel overstått disputas og oppnådd doktorgrad!

Sæther har vore stipendiat ved Institutt for klinisk og molykær medisin, NTNU.

Ho disputerte med avhandlinga «The INTACT study – Extra-uterine placental transfusion to facilitate intact-cord stabilisation and physiology-based cord clamping in caesarean deliveries».

Kandidaten sine rettleiarar har vore Beate Horsberg Eriksen, Stine Bernitz, Ola Andersson, Solveig Bjellmo og Solhild Stridsklev.

Komiteen besto av følgjande:

• Opponent: Professor Andrew Weeks, University of Liverpool
• Opponent: Førsteamanuensis Ingvild Hersoug Nedberg, UiT
• Administrator: Carina Gøtestam Skorpen, NTNU

Førsteamanuensis Solveig Roth Hoff leia prøveforelesinga og disputasen.

Program

Kl. 10.15: Prøveforelesing i auditoriet ved Ålesund sjukehus.

Tema: «From pilot to practice: what enables and hinders the scale-up of maternal and newborn interventions?»

Kl. 12.15: Disputas i auditoriet ved Ålesund sjukehus.

Tittel: «The INTACT study – Extra-uterine placental transfusion to facilitate intact-cord stabilisation and physiology-based cord clamping in caesarean deliveries».

Samandrag av avhandlinga

INTACT-studien - stabilisering av nyfødte med intakt navlesnor ved keisersnitt

Å holde navlesnoren intakt de første minuttene etter fødselen, fortrinnsvis til barnet har begynt å puste er vist å være fordelaktig, og derfor anbefalt for alle nyfødte. Likevel kan det være utfordrende å etterleve dette i situasjoner der det nyfødte barnet må flyttes for stabilisering/pustestøtte, eller ved blødningskomplikasjoner hos mor. Retningslinjer for stabilisering og gjenopplivning av nyfødte anbefaler å vente med avnavling i minst ett minutt dersom barnet er sprekt. Derimot, hvis barnet ikke puster eller har puls under 100 slag per minutt, bør barnet avnavles tidlig og flyttes for å kunne gi pustestøtte med mindre man har tilgang på mobilt gjenopplivningsutstyr ved fødesengen.

Selv om sen avnavling lenge har vært vanlig i vaginale fødsler, har praksis vært mer varierende ved keisersnitt. Å ta i bruk mobilt gjenopplivningsutstyr på operasjonsstuen kan være ekstra utfordrende siden det kan påvirke arbeidsflyten og steriliteten i arbeidsfeltet, i tillegg til at det er kostbart og plasskrevende. Derfor er det behov for alternative metoder. For mange år siden ble forløsning av morkaken før avnavling (slik at gjenværende blod i morkake og navlesnor overføres til barnet utenfor livmoren) prøvd ut for å redusere nyfødt-dødeligheten etter keisersnitt. Til tross for gode resultater ble metoden aldri standard praksis. Selv om metoden har vært i bruk ved noen sykehus, har den ikke vært formelt testet med moderne forskningsmetoder i særlig grad.

Hovedformålet med INTACT-studien var å utvikle en metode som kombinerer forløsning av morkaken før avnavling, stabilisering av nyfødte med intakt navlesnor og fysiologi-basert avnavling ved keisersnitt (INTACT-metoden). Videre ville vi undersøke om dette kunne være et gjennomførbart og trygt alternativ til standard behandling (sen avnavling 1-3 minutter, tidligere om barnet trenger pustestøtte) for moderat premature og fullbårne barn og deres mødre. Vår hypotese var at INTACT-metoden kunne forebygge eller avverge tidlig avnavling, og dermed unngå de potensielt negative effektene dette kan ha for nyfødtes helse og utvikling.

Denne avhandlingen består av tre artikler. Artikkel I (INTACT-1) omhandlet etablering av kunnskapsgrunnlaget for INTACT-metoden og videreutvikling av denne sammen med involverte klinikere. Deretter ble metoden pilot-testet på en gruppe barn født med keisersnitt i ryggbedøvelse ved eller nær termin. Vi fant at metoden var gjennomførbar i 90% av tilfellene. Forekomsten av unormal blødning under operasjonen (mødre) og forekomsten av lav 5-minutts Apgar score eller lav kroppstemperatur under stabilisering (nyfødte) var innenfor akseptkriteriene som var satt på forhånd. Erfaringene ble brukt til å revidere INTACT-metoden for videre testing.

Artikkel II (INTACT-2) var en såkalt feasibility-studie med historisk kontroll der vi undersøkte gjennomførbarheten og sikkerheten til INTACT-metoden ved keisersnittforløsning av moderat premature til fullbårne barn (intervensjonsgruppen). Vi sammenlignet med en kontrollgruppe som

hadde fått standardbehandling (se ovenfor). Metoden var gjennomførbar i 98.4% av tilfellene. Vi fant ingen forskjell i forekomsten av alvorlig blødning under operasjonen eller sårinfeksjon etter operasjonen hos mødrene, og heller ingen forskjell i forekomsten av lav kroppstemperatur hos de nyfødte. Risikoen for tidlig avnavling var signifikant lavere i intervensjonsgruppen, og ingen nyfødte i denne gruppen hadde 5-minutts Apgar score < 7, sammenlignet med 7% i kontrollgruppen.

Artikkel III (INTACT-3) var en observasjonell kohort-studie av friske nyfødte som ble behandlet med INTACT-metoden og som begynte å puste uten hjelp. Vi kartla hjertefrekvensen deres ved hjelp av tørr-elektrode EKG (NeoBeat), fra noen få sekunder til ti minutter etter fødselen. Apparatet ble festet til barnets bryst mens det fortsatt lå på morens lår (på operasjonsbordet) og fulgte med barnet frem til etter avnavling. Vi fant at tørr-elektrode EKG viste tydelig og pålitelig hjertefrekvens i løpet av få sekunder etter påkobling, til forskjell fra overvåkning med pulsoksymeter. Videre fant vi høyere hjertefrekvens de første 1-2 minuttene og færre tilfeller av bradykardi (langsom puls) enn i tidligere studier. Hendelser som blodprøvetaking fra intakt navlesnor, forløsning av morkaken og fysiologi-basert avnavling hadde ingen innvirkning på hjertefrekvensen.

INTACT-studien har vist at kombinasjonen av forløsning av morkaken før avnavling, stabilisering med intakt navlesnor og fysiologi-basert avnavling er gjennomførbar og trygg for moderat premature til fullbårne barn og mødrene deres, og kan være et godt alternativ til standard behandling i planlagte og akutte keisersnitt utført i ryggbedøvelse. Metoden kan være spesielt attraktiv i områder med begrensede ressurser, der tilgangen på mobilt gjenopplivningsutstyr er lav og forekomsten av anemi og jernmangel hos spedbarn er høy. Videre tyder våre undersøkelser på at etablerte referansekurver for nyfødtes hjertefrekvens etter keisersnitt kan trenge revidering, der man tar høyde for type overvåkningsutstyr så vel som avnavlingstidspunkt. Mer forskning er nødvendig for å evaluere kort- og langtids-effekter av INTACT-metoden for mødre og barn, sammenlignet med melking av navlesnor og andre metoder for å sikre overføring av blod fra morkaken til det nyfødte barnet ved keisersnitt.

Vil du vite meir om forskingsrelatert aktivitet knytt til Helse Møre og Romsdal? Følg @forsking_hmr på Instagram.