Disputas ved SNR: Audun Olav Dahlberg

Dahlberg har vore ph.d.-stipendiat ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU.

Tittel på avhandling: “Persistent Health Complaints Attributed to Ticks or Tick-Borne Diseases: A Nationwide Norwegian Study of Prevalence, Clinical Features, and Laboratory Findings”.

Tittel på prøveforelesing: «Postinfeksiøse syndromer: mekanismer, kontroverser og klinisk betydning».

Bedømmingskomité

Fakultet for medisin og helsevitenskap har utnemnt følgjande medlemmer til komitéen for evaluering av avhandlinga:

Førsteopponent: Professor Daniel Bremell, Göteborgs Universitet

Andreopponent: Professor Anne-Mette Lebech, Københavns Universitet

Komitéleiar: Førsteamanuensis Sverre Myren, NTNU 

Komitéen har konkludert med at avhandlinga er verdig til offentleg forsvar for ph.d.-graden.

Rettleiarar

Hovudrettleiar: Rune Midgard

Medrettleiar: Førsteamanuensis Morten Engstrøm, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Program

Prøveforelesinga og forsvar av avhandlinga for ph.d.-graden er ope for publikum:

Prøveforelesing: 25. september 2026 kl. 10:15 i auditoriet på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Hjelset

Forsvar av avhandlinga: 25. september 2026 kl. 12:15 i auditoriet på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Hjelset

Professor Kristen Hagen er utnemnd som settedekan og skal leie prøveforelesing og disputas.

Samandrag av avhandlinga

Vedvarande helseplager relatert til flåttbitt: førekomst, samanhengar og behandling. Sjeldan infeksjon, hyppige symptom, kva hjelper eigentleg?

Avhandlinga omhandlar personar med vedvarande helseplager som dei sjølve tilskriv flåttbitt eller tidlegare flåttboren sjukdom, særleg borreliose. Tilstanden er knytt til monaleg sjukdomsbyrde, redusert livskvalitet og omfattande helsetenestebruk. Temaet er fagleg omstridd, med uvisse knytta til diagnostikk, årsaksmekanismar og handsaming. Målet med studien har vore å kartleggje førekomsten av vedvarande plager knytta til flått i Noreg, identifisere faktorar som er assosierte med slike plager, vurdere om plagene kan forklarast av pågåande flåttbåren infeksjon, samt undersøkje effektar av og samanhengar knytta til antibiotikabehandling i relevante kliniske situasjonar. Vedvarande plager tilskrivne flåttbitt førekjem hos ei lita del, men ikkje ubetydelig del, av den norske folkesetnaden (0,12 %). Etter det vi kjenner til, er dette den første gongen ein slik populasjonsstudie er gjennomført nokon gong. Det er høgast førekomst i flåttendemiske område i Sør- og Vest-Noreg. Dei råka har høg symptombyrde, dei er trøytte og utmatta, og har redusert fysisk funksjon, samt nedsett arbeidsevne og generell livskvalitet. Symptoma er i liten grad infeksjonsspesifikke og overlappar med andre tilstandar med vedvarande somatiske plager. Det er ikkje funne haldepunkt for at vedvarande symptom generelt skuldast pågåande flåttboren infeksjon. Omfattande laboratorieundersøkingar, inkludert brei PCR-testing, påviste ingen sikre teikn til aktiv Borrelia-infeksjon på gruppenivå. Mikroben Neoehrlichia mikurensis vart påvist hos eit fåtal deltakarar, men utan skilnader i symptombyrde frå resten av gruppa. Dette talar imot vedvarande infeksjon som vanleg forklaring på gruppenivå. Symptombyrda var derimot assosiert med lite fysisk aktivitet, samtidige sjukdomar, depressive symptom og svakare tilknyting til arbeidslivet. Desse faktorane hadde sterkare samanheng med helseutfalla enn flåtteksponering, serologi og antibiotikabehandling. Ei tilfeldig fordelt, dobbeltblinda studie på akutt nevroborreliose viste at to veker behandling med doksycyklin gav samanliknbare resultat som seks veker behandling når det gjaldt symptom, funksjon og livskvalitet etter seks månader. Lengre behandling gav ingen klinisk gevinst, men hadde samanheng med noko fleire sideverknader. Antibiotikabehandling i meir enn fire veker var ikkje knytt til ytterlegare betring av utmatting hos deltakarar med vedvarande symptom. Samla sett syner dette at vedvarande plager tilknytta flåttbitt er reelle og belastande, men kan sjeldan forklarast av vedvarande infeksjon. Funna støttar gjeldande behandlingsråd og peikar mot trong for ei breiare, tverrfagleg tilnærming med vekt på funksjon, fysisk aktivitet og psykososiale 

faktorar, framfor ytterlegare antibiotikabehandling. Vi treng og meir kunnskap om andre moglege forklaringar, som ulike mekanismar kring seinverknader.

Artikkel I

Estimere førekomsten av personar med vedvarande symptom relatert til flått i Noreg. Undersøke geografiske skilnader i førekomst. Kartlegge symptombyrde, fysisk helse og arbeidsrelaterte utfall, samt assosiasjonar til flåtteksponering, serologi og behandling dokumentert i legejournalar.

Artikkel II

Samanlikne personar med vedvarande symptom relatert til flått med ei kontrollgruppe utan slike symptom. Undersøke samanhengar mellom sjølvrapportert flåtteksponering, tidlegare flåttbårne sjukdomar, serologiske markørar og symptombyrde.

Artikkel III

Evaluere den kliniske tydinga av påvist Neoehrlichia mikurensis hos personar med vedvarande symptom. Undersøke om ein slik infeksjon/bakteriemi kan bidra til eller forklare symptombyrden.

Artikkel IV

Samanlikne effekten av to versus seks vekers doxycyklinbehandling mot Lyme-nevroborreliose. Undersøke om forlenga antibiotikabehandling gir klinisk nevrologisk betring, mindre utmatting, færre symptom eller betre livskvalitet enn standardbehandling.