Disputas ved SNR: Heidi Hjelle

Hjelle har vore ph.d.-stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Graden er administrert av Fakultet for medisin og helsevitenskap.

Tittel på avhandling: “Epidemiology of Inflammatory Bowel Disease. A population-based cohort study, the HUNT study”

Tittel på prøveforelesing:  "GLP-1-analoger ved inflammatorisk tarmsykdom: mekanismer og kliniske perspektiver"

Vurderingskomité

• Førsteopponent: Professor Johan Michael Burisch, Københavns Universitet
• Andreopponent: Professor Marte Lie Høivik, Universitetet i Oslo
• Komitéleiar: Førsteamanuensis Solveig Kristin Roth Hoff, NTNU 

Rettleiarar

• Hovudrettleiar: Førsteamanuensis Eivind Ness-Jensen, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU
• Medrettleiar: Forskar Atle van Beelen Granlund, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
• Medrettleiar: Førsteamanuensis Ann Elisabeth Østvik, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU

Program

Prøveforelesing: Torsdag 27. august 2026 kl. 10:15 i auditoriet på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Hjelset

Forsvar av avhandlinga: Torsdag 27. august 2026 kl. 12:15 i auditoriet på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Hjelset

Samandrag av avhandlinga

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en kronisk, immunmediert sykdom som rammer mage-tarm kanalen. Sykdommen deles inn i Ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD), men hvis en klar differensiering ikke er mulig, klassifiseres tilstanden som ubestemt kolitt (IBDU). Forekomsten av IBD er økende på verdensbasis og synes å følge en nord-sør og vest-øst-gradient, med høyest forekomst i industrialiserte høyinntektsland. Sykdommene kjennetegnes av et svingende sykdomsforløp med veksling mellom aktive perioder og perioder med remisjon. Crohns sykdom er i dag anerkjent som en progredierende sykdom for en undergruppe av pasienter, der sykdomsatferden over tid kan utvikle seg fra inflammatorisk til stenoserende og penetrerende former. For ulcerøs kolitt er det fortsatt ikke entydig etablert om sykdommen følger et tilsvarende progressivt mønster.

IBD antas å oppstå som følge av et komplekst samspill mellom genetisk disposisjon, miljøfaktorer, tarmmikrobiota og immunologiske mekanismer. Selv om flere genetiske risikovarianter er identifisert, har disse alene ikke gitt en meningsfull klinisk betydning. Den globale økningen i IBD forekomst kan være knyttet til livsstils – og miljøfaktorer assosiert med industrialisering og urbanisering, inkludert endringer i kosthold, antibiotika bruk og redusert mikrobiell eksponering.

Målsetningen med denne avhandlingen er å bidra med ny kunnskap om endringer i insidens og prevalens av IBD i Norge, med fokus på en geografisk nordlig populasjon. Videre har avhandlingen som mål til å belyse det longitudinelle sykdomsforløpet ved UC, og undersøke om sykdommen viser tegn til progresjon over tid. Det er også et mål å utforske epidemiologiske risikofaktorer, herunder om vektendring er assosiert med økt forekomst av IBD.

Avhandlingen er basert på identifiserte individer med IBD i HUNT- populasjonen (Helse Undersøkelsen i Nord-Trøndelag). Kliniske data fra pasientjournaler er benyttet for å innhente detaljerte opplysninger om sykdomsforløp, medikamentbruk og kirurgiske inngrep fra diagnosetidspunkt til slutten av oppfølgingsperioden i april 2024. Dette har muliggjort en presis beskrivelse av endringer i sykdomsforløp over tid. Datasettet som er anskaffet for denne avhandlingen vil kunne har videre verdi ved ny IBD relatert forskning.

Artikkel I viste en betydelig økning i prevalens av IBD over de siste tre tiår. Økningen var hovedsakelig drevet av økende insidens av UC og IBDU, sørlig blant kvinner og til dels bland de eldre, mens insidens i yngre aldersgrupper forble stabil. Lav sykdomsrelatert mortalitet i kombinasjon med økt levealder bidro til den den høyeste prevalens noen gang rapportert.

Artikkel II viste at UC har et variabelt sykdomsforløp og utviser trekk forenelig med progresjon både når det gjelder anatomisk utbredelse og klinisk alvorlighetsgrad. Progresjon var mest uttalt de første 3 årene etter diagnose, men risikoen vedvarte over tid. Proktitt var assosiert med høyest risiko for videre utbredelse, med venstresidig kolitt hadde høyest risiko for progresjon til total kolitt. Økende sykdomsutbredelse var forbundet med økt alvorlighetsgrad, og kvinner hadde gjennomgående noe større risiko for progresjon. En undergruppe pasienter som debuterte med alvorlig sykdom, hadde vedvarende alvorlig sykdomsforløp gjennom observasjonsperioden.

Artikkel III fant ingen assosiasjon mellom vektøkning og økt risiko for UC eller CD., noe som indikerer at økende kroppsvekt i befolkningen ikke kan forklare den økende insidensen av inflammatorisk tarmsykdom.