Disputas ved SNR: Johannes Sverre Willumsen

Willumsen har vore ph.d.-stipendiat ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU. Graden er administrert av Fakultet for medisin og helsevitenskap.

Tittel på avhandlinga er: “Epidemiology of Multiple Sclerosis: Temporal Patterns in Incidence, Prevalence, Mortality and Age at Onset”.

Tittel på prøveforelesinga er: «Kliniske aspekter ved smouldering MS».

Vurderingskomité

• Førsteopponent: Professor Jan Lycke, Göteborgs Universitet
• Andreopponent: Professor Unn Ljøstad, Universitetet i Bergen
• Komitéleiar: Førsteamanuensis Roar Fjær, NTNU

Kandidaten sine rettleiarar har vore spesialist i nevrologi ved SNR, Rune Midgard, og professor Kjell-Morten Myhr frå Universitetet i Bergen.

Program.

Prøveforelesing: 8. mai 2026 kl. 10.15 i auditoriet på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Hjelset.

Forsvar av avhandlinga: 8. mai 2026 kl. 12.15 i auditoriet på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Hjelset.

Professor ved NTNU og forskingsgruppeleiar i HMR Kristen Hagen er oppnemt som settedekan, og skal leie prøveforelesing og disputas.

Prøveførelesinga og forsvar av avhandlinga er open for publikum.

Samandrag av avhandlinga

Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet og forårsaker skade på isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetrådene i hjernen og ryggmargen. Dette kan gi opphav til et variert symptombilde og mange ulike sykdomstegn. Vi vet ikke hvorfor enkelte personer utvikler MS, men dette skyldes sannsynligvis en genetisk sårbarhet og tilstedeværelse av flere (u)kjente miljøfaktorer i kombinasjon med smitte av kyssesykeviruset som hos noen kan føre til infeksiøs mononukleose (kyssesyke).

Selv om det har vært forsket på MS i lang tid, og man i senere tid har utviklet legemidler som bremser sykdomsutviklingen, er det fortsatt mange spørsmål som mangler svar: Får vi MS oftere enn før, og hvis det er tilfellet, kan vi si noe om hvorfor det er slik? Hvordan har dødeligheten utviklet seg over tid hos personer med MS sammenliknet med den generelle befolkningen? Fører legemidlene som tilbys personer med MS til lavere risiko for død og er det slik at noen dødsårsaker er vanligere hos personer med MS sammenliknet med den generelle befolkningen? Er det slik at flere får diagnosen stilt senere i livet sammenliknet med tidligere?

I epidemiologisk forskning undersøkes forekomst og fordeling av sykdommer i grupper med mennesker med formål om å identifisere faktorer som utløser sykdom eller er forbundet med prognose. Studier med lang oppfølgingstid vil også kunne gi informasjon om hvordan disse forholdene endres over tid.

Denne avhandlingen omfatter tre delstudier hvor ulike aspekter ved MS-sykdommen på Vestlandet i Møre og Romsdal og Hordaland er undersøkt. Det norske helsevesenet og de mange ulike helseregistrene som inneholder befolkningsdata er eksempler på gode forutsetninger for å gjennomføre denne typen forskning. Videre har MS-sykdommen i disse to fylkene vært kartlagt over mange tiår.

Resultatene fra disse studiene viser en tydelig økende forekomst av MS i Møre og Romsdal, særlig blant kvinner, mens forekomsten hos menn har vært synkende i senere tid. Parallelt med at sykdommen har blitt mer utbredt, har også gjennomsnittsalderen ved sykdomsstart økt over tid, og da særlig hos kvinner etter fylte 40 år. Til tross for dette har utsiktene for flertallet av personer med MS bedret seg ettersom både risiko for død og overdødelighet har minsket over tid. Funnene vil kunne tilskrives miljøendringer, samt bedre diagnostikk og behandling.