Forsking, disputasar 2023
Utgreiing og oppfølging av barn med hofteleddsdysplasi
Øyvind Håberg disputerte for ph.d-graden i Medisin fredag 2. juni i Auditoriet ved Kristiansund sjukehus.
Petter Bjørklund
Publisert 23.05.2023
Sist oppdatert 05.06.2023
Øyvind Håberg disputerte for ph.d-graden i Medisin ved Fakultet for medisin og helsevitskap, NTNU med avhandlinga "Developmental dysplasia of the hip joints of children enrolled in a screening program with selective ultrasonic examination: Association with foot deformity, need of follow-up and the incidence of late detected DDH"
Prøveforelesing og disputas fann stad fredag 2. juni frå kl. 10:15 i auditoriet ved Kristiansund sjukehus.
Kandidatens rettleiarar har vore førsteamanuensis Ketil Jarl Holen, førsteamanuensis Øystein Bjerkestrand Lian og professor Olav Andreas Foss, alle NTNU.
Følgjande komité bedømde arbeidet:
Professor Bjarne Møller-Madsen, Aarhus Universitet
Førsteamanuensis Trude Gundersen, Universitetet i Bergen
Førsteamanuensis Arne Seternes, NTNU.
Professor Jon Olav Drogset leia disputasen.
Program for disputas
Kl. 10:15: Prøveforelesing. (Tema: "Hofteleddsdysplasi hos skjelettmodne pasienter. Diagnose, behandling og oppfølging”)
Kl. 12:15: Presentasjon og forsvar av avhandlinga
Samandrag av prosjektet
Hofteleddsdysplasi (DDH), også kalla «umodne hofteledd» hos barn, er ein av dei vanlegaste medfødde barneortopediske lidingane. Utan behandling kan det medføre smerter og nedsett funksjon i hofteleddet og fleire store operasjonar. Heldigvis blir dei aller fleste barna diagnostisert og behandla tidleg, noko som reduserer risikoen for seinare problem og behov for hofte-protese i ung alder. Dei fleste diagnostisert kort tid etter fødsel får ein behandling med ortose i 3-4 månadar for så å oppnå eit normalt hofteledd for ettertida.
Ved St. Olavs hospital blir det praktisert ein selektiv ultralydundersøking av nyfødde for å tidleg kunne diagnostisere barn med DDH. Barn som blir undersøkt er dei som har klinisk mistanke om hofteleddsdysplasi eller kjente risikofakter. Risikofaktorar som fører til ein ultralydundersøking er DDH i nær familie, seteleie og medfødde fotfeil. Sjølv om det ligg føre normale funn ved 1 år hos dei som har blitt behandla for DDH, har alle ein vidare oppfølging til 5 års alder.
Målet med denne PhD-tesen er å undersøke om behandlinga som praktiserast ved St. Olavs hospital er riktig og trygg. Dette med fokus på om det blir brukt riktige risikofaktorar i screeningen, og oppfølgingstiden av dei som har blitt adekvat behandla. Screeningen i sin heilskap skal vurderast opp mot incidensen av seinoppdaga DDH.
For å undersøke dette delte eg spørsmåla opp i 3 artiklar. Oppsummert så viste studiane at medfødde fotfeil bør betraktast som ein risikofaktor for DDH og dei barna bør undersøkast med ultralyd av hofteledda. Det var nokre av barna som hadde normale røntgenfunn ved 1 år som likevel blei operert for DDH når dei var eldre enn 5 år. Eg finn det derfor ikkje trygt å avslutte oppfølging av behandla barn ved 1 år. I den siste studien fann eg ein insidens på 0,48/1000 fødde barn som blei diagnostisert med seinoppdaga DDH. Sett i samanheng med andre studiar meiner eg det blir praktisert ein trygg utreiing og oppfølging av barn med DDH ved St. Olavs hospital.
Dataene brukt i studiane er henta frå Lokalt Kvalitetsregister for Barn med Hofteleddsdysplasi ved St. Olavs hospital. Sidan 1996 har over 500 barn kvart år blitt undersøkt med ultralyd for å diagnostisere mogleg hofteleddsdysplasi. Ved St. Olavs hospital blir det fødd ca 3500 barn pr år, og litt under 1% av dei blir hahandlet for DDH. På dei 3 studiane har vi brukt forskjellige undersøkingsmetodar, deskriptiv statistikk frå registeret, nye undersøkingar av røntgenbilete og spørjeskjema.