Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Et nærbilde av en persons øye

Med øye for faget

Fire vanlige øyediagnoser, førstelinjebehandling og pasientinformasjon

LISene på øyeavdelingen ved SNR har som del av deres spesialisering laget en informasjonsbrosjyre med fire relativt vanlige øyediagnoser fra allmennpraksis vi jevnlig henvendes for. Vi håper denne informasjonen kan hjelpe dere allmennpraktikere og legevaktsleger i enkelt og trygt å kunne diagnostisere disse fire tilstandene og på egenhånd starte opp behandling. Vi har også laget pasientinformasjon til hver av de fire tilstandene. Disse står dere fritt til å bruke. Erfaringen vår er at pasientene synes det er nyttig og betryggende å få med seg et fysisk skriv hjem med beskrivelse av tilstanden, behandlingen og veien videre.

Med vennlig hilsen LIS3 ved øyeavdelingen på sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR),

Babette Ranberg, Bendik Verlo Nes, Johannes Mæland og Karoline Loennechen.

HELVETESILD

Informasjon til fastlegen

Helvetesild, eller herpes zoster, er en tilstand som gir ensidig utslett på et område av huden.Utslettet følger utbredelsesområdet for en hjernenerve eller ryggmargsnerve. Utslettet skyldes reaktivering av varicella zostervirus (vannkoppevirus). Utslettet kan forekomme i ansiktet. Dersom utslettet affiserer utbredelsesområdet til 1. trigminusnerve (n. opthalmicus), kalles tilstanden zoster ophtalmicus. 

Zoster ophtalmicus gir et klassisk utslett med smerter, rubor og etter hvert vesikler svarende til innervasjonsområdet av n. opthalmicus.

Hos 10-20% involveres øyet ved zoster ophtalmicus. Det kan forekomme flere ulike øyetilstander som konjunktivitt, keratitt, fremre uveitt (iridocyklitt) og bakre uveitt.

Dersom det foreligger utslett på øyelokk og/eller nedover nesen/nesetippen er n. nasociliaris affisert, hvilket øker risikoen for øyeaffeksjon.

Ved påvist herpes zoster i ansikt/zoster opthalmicus, startes peroral behandling med Valtrex (Valaciclovir) tabletter 1g x3 i 10 dager.

Når skal man kontakte vakthavende øyelege/henvise pasienten til øyelege?

  1. Kontakt vakthavende øyelege samme dag telefonisk i følgende situasjon:

    ● Påvist/sterk mistanke om zoster ophtalmicus og pasienten har øyesymptomer som f.eks. rødt øye, øyesmerter, nedsatt syn/tåkesyn eller nytilkommede flytere. Pasienten får ØH-time på øyeavdelingen.

  2. Send skriftlig henvisning til øyeavdelingen i følgende situasjon:

    ● Påvist/sterk mistanke om zoster ophtalmicus med utbredelse av utslett på øyelokk inn mot øyet og/eller nedover nesen/nesetippen, men ingen symptomer fra øyet og ingen funn ved undersøkelse av øyet. Pasienten vil da bli satt opp til en elektiv time for undersøkelse hos øyelege med fokus på å avdekke en eventuell asymptomatisk uveitt/senkomplikasjoner som kan utvikle seg over tid. Informasjon til pasient om ny legekontakt dersom det tilkommer øyesymptomer før time hos øyelege, og da som punkt 1.

  3. Det er ikke behov for å kontakte øyeavdelingen/sende henvisning i følgende situasjon:

    ● Påvist/sterk mistanke om zoster ophtalmicus der nesen/øyelokk ikke er affisert, pasienten har ingen symptomer fra øynene og det er ingen funn ved øyeundersøkelse. Informasjon til pasient om ny legekontakt dersom det tilkommer øyesymptomer, og da som i punkt 1).

Pasientinformasjon

Hva er helvetesild?

Helvetesild er et smertefullt utslett i huden som alltid er ensidig (høyre eller venstre side). Utslettet følger en nervebane i et definert område av huden. Utslettet kan i prinsippet dukke opp hvor som helst på huden. Helvetesild skyldes oppbluss av vannkoppevirus som de aller fleste mennesker har vært utsatt for som barn. Det er oftest eldre mennesker og mennesker med nedsatt immunforsvar som rammes av helvetesild.

Utslettet starter ofte med rødhet i huden, og det utvikler seg etter hvert små blemmer i huden. Disse blemmene tørker inn etter noen dager. Smerter eller nummenhet kan oppstå før man ser utslett.

Legen stiller diagnosen helvetesild basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse. Det kan også tas en prøve fra utslettet som eventuelt vil være positiv for vannkoppevirus (varicella zoster virus).

Helvetesild oppstår ofte i ansiktet. Dersom utslettet er i nærheten av øyet/øvre delen av ansiktet, kan det oppstå komplikasjoner i øyet. Dette kalles zoster ophtalmicus. Utslett/blemmer på nesetippen gir større risiko for komplikasjoner i øyet. Symptomer som kan oppstå fra øyet er smerter, tåreflod, tåkesyn, rødt øye og lysskyhet.

Øyet kan rammes av helvetsild på flere ulike måter, eksempler er betennelse i øyets slimhinne, hornhinnebetennelse og regnbuehinnebetennelse.

Dersom man har helvetesild i ansiktet med symptomer fra øyet skal man henvises til snarlig undersøkelse hos øyelege for behandling og oppfølgning. Dersom man har helvetesild i ansiktet, men ingen symptomer eller funn fra øyet kan man følges opp av sin fastlege. Skulle man senere i forløpet utvikle symptomer fra øyet, skal man henvises til øyelege.

Behandling av helvetesild

Helvetesild kan behandles med antivirus-medikamenter som kan forkorte sykdomsforløpet hvis medisinen startes tidlig i forløpet. Eksempel på slik medisin er Valtrex tabletter. Det er også ofte behov for smertestillende medikamenter. Dersom det har oppstått helvetesild i ansikt med komplikasjoner i øyet, er det ofte også behov for betennelsesdempende medikamenter og slik behandling skal foregå i regi av en øyelege.

CHALAZION OG HORDEOLUM

Informasjon til fastlegen

Tilstandene

Chalazion og hordeolum (også kjent som “sti”) er to relativt like øyelokkstilstander som begge kjennetegnes ved at pasienten får en rød og øm kul på øvre eller nedre øyelokk. Det kan være vanskelig å skille de to tilstanden fra hverandre, men chalazion sitter gjerne “dypere” i øyelokket og skyldes gjentetting av utførselsgangen til meibomske kjertler inne i øyelokkets bruskplate. Hordeolum sitter mer overfladisk mot øyelokkskanten og skyldes gjentetting av svette- eller talgkjertlene som ligger rundt hårsekkene til øyenvippene.

Forekomst

Begge tilstandene er relativt vanlige og spesielt i allmennpraksis. Man antar at nærmest alle mennesker vil få en av tilstandene en gang i løpet av livet.

Behandling

  • Tilstandene er som regel helt ufarlige og går over av seg selv uten antibiotika.
  • Egenbehandling (se pasientinformasjon) med varme omslag og massasje kan lindre og forkorte varigheten.
  • Mange pasienter vil oppleve smerter. Hordeolum kan typisk gi sterkere smerter enn Chalazion. God pasientinformasjon om tilstanden er derfor viktig.

    Informer om at:
    ● Tilstanden er i de aller fleste tilfeller helt ufarlig.
    ● Den går som regel over av seg selv uten behov for antibiotika.
    ● Det er trygt å observere tilstanden over flere måneder.
    ● Unngå øyesminke inntil helbredelse.
    ● Ta kontakt ved forverrelse.

Når henvise?

  • Tegn på akutt forverrelse (obs utvikling til periorbital eller orbital cellutlitt → ØH):

    ●Akutt endring i smerte eller større smerter enn man kan forvente
    ● Rødhet som sprer seg i huden
    ● Redusert allmenntilstand og feber

  • Påvirkning av synet.
  • Særlig plagsomme lesjoner.
  • Plagene har vedvart over flere måneder uten tegn til bedring.
  • Tilstanden kommer tilbake gjentatte ganger.
  • Hos eldre pasienter: Ser chalazionet uvanlig ut eller kommer tilbake flere ganger, bør man ha lav terskel for å henvise til øyelege for biopsitakning med tanke cancer.
  • Pasienter henvises ofte i akutt fase, og det vil ikke være aktuelt med kirurgi før det har roet seg. Får pasienten time til kirurgisk behandling og plagene har gått i regress før timen, er det fint om de selv avbestiller timen for å bidra til redusert helsekø.

Pasientinformasjon

Hva er chalazion og hordeulum?

Chalazion og hordeolum (også kjent som “sti”) er to relativt like øyelokkstilstander som begge kjennetegnes ved at du får en rød, øm, kul på øvre eller nedre øyelokk. Chalazion sitter gjerne “dypere” i øyelokket og skyldes gjentetting av utførselsgangen til små kjertler (meibomske kjertler) inne i øyelokkets bruskplate. Hordeolum sitter mer overfladisk mot øyenvippene og skyldes gjentetting av kjertlene til øyenvippene. Begge tilstandene er relativt vanlige, som regel helt ufarlige og går over av seg selv uten antibiotika. Egenbehandling kan imidlertid forkorte varigheten.

Behandling av chalazion og hordeolum

  • Vask hendene før egenbehandlingen!
  • Behandlingen består av 3 steg (oppvarming, massasje og vask).
  • Behandlingen gjentas 2-4 ganger om dagen.
  1. Oppvarming
    Fukt en vaskeklut eller to bomullpads i varmt vann og plasser den over øynene i 5–10 minutter. Kluten skal ikke skålde huden, men være vedvarende varmt nok til at harde fettstoffer i kjertelen i øyelokket mykner.

  2. Massasje
    Bruk en klut eller rene fingre og masser øyelokket forsiktig med små, sirkulære bevegelser. Bruk litt kraft, men ikke så hardt at det gjør vondt.

  3. Vask
    Fjerner så sekret og talg. Bruk varmt vann påført en bomulls-pad eller bomulls-pinne og skrubb forsiktig langs øyelokkskanten og øyevippene.


Andre tips

  • Unngå øyensminke så lenge du har tilstanden.


Når skal du eventuelt ta kontakt med lege igjen?

  • Tegn på akutt forverrelse:
    ● Akutt endring i smerte.
    ● Rødhet som sprer seg i huden.
    ● Redusert allmenntilstand og feber.

  • Påvirkning av synet.
  • Plagene har vedvart over flere måneder.
  • Tilstanden kommer tilbake gjentatte ganger.
  • Dersom du blir henvist til øyelege grunnet chalazion og hordeolum og plagene har gått over før du kommer på kontroll, er det fint om du ringer og avlyser timen. På den måten hjelper du oss å holde helsekøen nede.

SUBKONJUNKTIVALBLØDNING

Informasjon til fastlegen

Subkonjunktival blødning (“sprengt blodkar”) er en svært vanlig tilstand som ofte kan se dramatisk ut, men som svært sjelden representerer alvorlig sykdom. 

Det er en blødning under den transparente bindevevshinnen, konjunktiva, som ligger utenpå sklera. Blødningen skyldes at tynne blodkar i konjunktiva brister.

Oftest kommer blødningen spontant. Utløsende faktorer kan være bruk av bukpresse/hoste, lett traume eller kontaktlinsebruk. Bruk av antitrombotisk medikasjon disponerer. Mer sjeldne årsaker er alvorlig hypertensjon og hematologiske forstyrrelser. 

Det er ikke uvanlig med residiverende blødninger.

Klinikk

  • Tydelig rød flekk “på sklera”. Omfang og tykkelse av blødning varierer. Ofte er en liten sektor affisert. Større blødninger kan affisere hele øyet og det kan bli vanskelig å lukke øyet.
  • Fravær av smerter. Noen kan ha ruskfølelse, eller kan fortelle at blødningen var foranlediget av et stikk eller trykk.
  • Fravær av puss.
  • Upåvirket syn

Utredning

Blodtrykk, ellers normalt ingen videre utredning.

Behandling

Tilstanden krever ingen behandling. Dersom blødningen er stor kan det føre til at øyet blir tørt som vil gi irritasjon. Man kan da anbefale kunstig tårevæske som fås kjøpt reseptfritt på apoteket.

Blodet brytes langsomt ned. Små blødninger blir gradvis borte etter 1-2 uker, større blødninger kan bruke lengre tid før de er resorbert.

Pasientinformasjon

Hva er subkonjunktival blødning?

Subkonjunktival blødning er en blødning som ligger under en klar slimhinne utenpå det hvite på øyet. Blødningen skyldes at små fine blodårer brister. Tilstanden kan se dramatisk ut, men er normalt ikke forbundet med sykdom. Blødning kommer ofte uten at man har noen klar utløsende årsak, men hosting, tunge løft, eller at man kommer borti øyet kan av og til være årsak. Bruk av blodfortynnende kan gjøre at man lettere får disse blødningene. Høyt blodtrykk kan i sjeldne tilfeller være årsaken. Det er ikke uvanlig å få tilbakevendende blødninger.

Det typiske er at man oppdager at øyet er blitt rødt, ofte kraftig rødt, men det er ikke smerter eller puss, og synet er normalt. Omfanget av blødningen varierer. Den kan ramme en liten del av øyet eller hele øyet.

Behandling av subkonjunktival blødning

Det er ikke behov for behandling av blødningen. Små blødninger kan forsvinne i løpet av 1-2 uker. Større blødninger kan av og til trenge mer tid før den blir borte. Ruskfølelse, irritasjon eller svie kan skyldes at øyet er tørt og dette kan lindres av kunstig tårevæske som man får kjøpt reseptfritt på apoteket.

Når skal du eventuelt ta kontakt med lege igjen?

Det er normalt ikke behov for å ta kontakt med lege igjen. Dersom det skulle tilkomme smerter, puss eller redusert syn må man ta kontakt med lege igjen for å vurdere om det kan dreie seg om en annen tilstand.

BLEFARITT

Informasjon til fastlegen

Blefaritt er betennelse i øyelokkskanten der hår- eller talgkjertler kan være involvert. Øyelokkskanten blir rød og hoven, ofte med skjellende hud. Personer med tørr, flassende eller fet hud har lettere for å få øyelokksplager.

Årsaker kan være tette talgkjertler, infeksjon, dårlig øyehygiene, demodex-midd eller andre underliggende hudsykdommer. Det er overhyppighet hos personer med seborrheisk eksem eller rosacea.

Symptomer og funn kan være:

  • Hovne, irriterte, røde øyelokk.
  • Skjellende hud.
  • Injiserte øyne.
  • Chalazion/hordeolum.
  • Tap av øyevipper.
  • Tørre øyne.
  • Lysskyhet.
  • Pusslignende materiale og gjenklistring av øyespalten om morgenen.

Behandling rettes mot årsaken. Grundig rengjøring er viktig, og huden bør holdes myk med fuktighetskrem eller krem mot tørre øyne (f eks Simplex salve). Dersom en hudsykdom er årsak til blefaritten bør denne kontrolleres som ledd i behandlingen. Ved mistanke om bakteriell infeksjon kan dette behandles med Kloramfenikol salve og Ultracortenol salve som blandes på fingeren og påsmøres begge øyelokk på begge øyne x 3 i 10-14 dager. Antibiotika kan unngås dersom pasienten er nøye med vask av øynene daglig.

Tilstanden er kronisk og krever at pasienten pleier øyelokkene fast. Ved uteblitt bedring etter noen måneders behandling, og spesielt ved ensidig tilstand, kan det være aktuelt med henvisning til øyelege. Dersom pasienten utvikler symptomer som smerte, kraftig rødt øye, uttalt lysskyhet eller redusert syn bør dette undersøkes av øyelege.

Pasientinformasjon

Hva er blefaritt?

Blefaritt er betennelse i øyelokkskantene. Øyelokkene blir hovne og røde og kjennes irriterte. Noen plages med røde øyne, lysskyhet, ubehag og pusslignende materiale i øyet. Årsaker kan være tørr hud, tilstoppede talgkjertler eller manglende øyehygiene, og sistnevnte kan gi opphav til bakterieinfeksjon. Dersom man har en hudsykdom (for eksempel eksem eller rosacea) kan man være mer utsatt for blefaritt.

Behandling av blefaritt

  • Vask hendene før egenbehandlingen!
  • Behandlingen består av 3 steg (oppvarming, massasje og vask).
  • Behandlingen gjentas 2-4 ganger om dagen.
  • Tilstanden krever pleie av øyelokkene hver dag, og ikke bare i perioder med
    forverring. Ved forbedring kan du gå over til å vaske øynene grundig morgen og kveld.
  1. Oppvarming
    Fukt en vaskeklut eller to bomullspads i varmt vann og plasser den over øynene i 5–10 minutter. Kluten skal ikke skålde huden, men være vedvarende varmt nok til at harde fettstoffer i kjertlene i øyelokket mykner.

  2. Massasje
    Oppmyknet sekret/fettstoffer presses ut med små sirkulære bevegelser mot øyelokkskanten. Bruk en klut eller rene fingre. Bruk litt kraft, men ikke så hardt at det gjør vondt.

  3. Vask
    Fjerner så sekret og flass. Bruk varmt vann påført en bomulls-pad eller bomulls-pinne og skrubb forsiktig langs øyelokkskanten og øyevippene. Huden bør holdes myk, og dersom du plages med tørr hud kan du smøre øyelokkene med nøytral fuktighetskrem etter vask. Dersom fastlegen har startet annen behandling (for eksempel antibiotikasalve) kan du smøre dette etter vaskerutinen. Salven er klissete og synet kan oppleves forbigående slørete. Du bør ikke bruke sminke, da det kan irritere.

Når skal du eventuelt ta kontakt med lege igjen?

Dersom du får økende plager, spesielt økende rødhet, lysskyhet, smerter eller redusert syn bør du kontakte lege igjen. Ved manglende bedring etter noen ukers behandling kan det også være aktuelt med gjentatt undersøkelse.

Sist oppdatert 07.08.2025