Spesialisering i karkirurgi ved Ålesund sjukehus

Karkirurgisk seksjon er ein del av kirurgisk avdeling. Kirurgisk avdeling i Ålesund er ei seksjonert avdeling med gastrokirurgi, urologi, karkirurgi, generell kirurgi og bryst-/endokrinkirurgi. Det er to sengepostar og utstrakt poliklinisk og dagkirurgisk aktivitet ved avdelinga. Vi er til saman 10 overlegar og 9 LIS-legar. Det er felles kirurgisk vaktordning for både overlegar og LIS-legar. LIS-legar går i 9-delt vaktordning med tilstadevakt der døgnet er delt i to. Overlegane har heimevaktordning.

Karkirurgisk seksjon har 2 spesialistar og 1-2 LIS-legar tilknytt seksjonen der den eine stillinga er ei vanleg rotasjonsstilling. Kvart år behandler vi om lag 450 innlagde pasientar og har 2500 polikliniske kontakter.

Vi deler sengepost med andre kirurgiske fag, men har 6 dedikerte karkirurgiske senger. Det er fleksibel utnytting av sengene på sengeposten og i perioder har vi derfor fleire innlagde pasientar. Ved sengeposten får vi innlagt både karkirurgiske og generell kirurgiske pasientar, i tillegg til at vi og har thorakskirurgisk kompetanse og følgjer opp pasienter med pneumothoraks og  thoraksskade.

Av operativ verksemd tilbyr vi eit fleirtal av karkirurgiske inngrep til befolkninga i Møre og Romsdal. Dette inkluderer operativ behandling av precerebrale kar, noko thorakal aortapatologi, nokre tilfeller av embolektomi og trombektomi i overekstremiteter og vi anlegg ei stor mengde AV-fistlar. Vi driv og aktiv aortakirurgi med såkalla OVAR (open vascular aortic repair), men har ikkje tilbod om abdominal endovaskulær behandling. Dette er sentralisert til universitetssjukehus. Vi har og ein del aneurismer i distale kar som blir behandla både med open kirurgi og endovaskulært. I underekstremiteter gjer vi alle dei store gruppene av inngrep med trombendartrektomi, femeropopliteal bypass, femerofemoral crossover og aortoiliakal/femoral bypass. Vi gjer og eigne underekstremitetsamputasjonar.

Ved dagkirurgisk eining er det varicekirurgi ein dag kvar veke. Her nyttar vi både tradisjonelle og nyare metoder, som radiofrekvensbehandling. Det er om lag 150-200 slike inngrep kvart år.

Det er ei aktiv intervensjonsradiologisk avdeling ved sjukehuset som bistår ved omtrent alle problemstillingar det litt til rette for å gjere intervensjonsradiologisk. Når dette skjer vil du som LIS for delta som assistent/intervensjonist.

I tillegg vil man ha en del generellkirurgiske problemstillinger på vakt, samt pneumothoraxbehandling (thoraxdren, men også thorakoskopisk bullareseksjon) og decubitusbehandling.

Som LIS hos oss får du teneste med rotasjon til alle seksjonar slik at du skal kunne oppfylle alle læringsmål i del 2 felles kirurgi. Du vil i tillegg møte på ein heil del generelle kirurgiske problemstillingar i vaktsamanheng. Ved spesialisering i karkirurgi vil du få mykje av tenesta di ved seksjonen og du vil også få god tilgang på operative prosedyrer. For å dekke læringsmål knytt til intervensjonsradiologi planlegg vi 20 dagar kvart år til hospitering ved radiologisk avdeling på sjukehuset.  Dette inkluderer først og fremst perkutan transluminal angioplastikk, samt stentinnleggingar på perifere kar. Vi har eit flott samarbeid med intervensjonsradiologane, og har jamlege møter med demonstrasjon av pasientar.

Du vil få teneste både ved sengepost med visittgang, ved poliklinikken med gradvis aukande pasientmengde og kompleksitet, dagkirurgien med mindre inngrep og ved hovedoperasjonen der dei større inngrepa skjer.

I tillegg til tenesta du får hos oss vil du trenge 18 måneder ved eit universitetssjukehus for å kunne få oppfylt alle læringsmåla innan karkirurgi. Vi har avtale om samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim og Oslo Universitetssjukehus for slik teneste.

Som nytilsett LIS får du følgevakter før du starter i sjølvstendig vaktarbeid, som startar tidleg.

Vi har lagt opp til to timar internundervisning kvar veke. Halvparten er undervisning ved kirurgisk avdeling og den andre halvparten er seksjonen si eiga internundervisning. Vi har laga ein plan som sikrer at alle sentrale tema blir tatt opp i internundervisninga.

Du får delta på nasjonalt anbefalte kurs nødvendig for å kunne fullføre spesialiteten.

Vi trener traumeteam jamleg ved avdelinga. Vi har og ein D-boks for å øve seg på laparaskopiske ferdigheter.

Vi er ei lita eining og jobbar tett saman. Vi blir derfor fort kjent med kvarandre og det er låg terskel for kontakt når det er behov.

Ved visitt er alltid spesialist og LIS saman. På poliklinikken får du raskt dine eigne pasientar som du utreder, følgjer opp og eventuelt behandlar. Det er alltid kort veg for å be om hjelp, og kasuistikkar kan også diskuterast ved radiologisk-karkirurgisk møte. Du får god tilgang til deltaking på operasjonsstua og opererer då alltid ilag med spesialist og får god opplæring etter meister-svenn-prinsippet.

Du får tildelt rettleiar når du kjem til oss, og denne er spesialist i karkirurgi. Det blir sett av ein time kvar måned til rettleiing. Her blir mellom anna utdanningsprogresjon og utdanningsplan gjennomgått.

Det er sett av tid til fagleg fordjuping tilsvarande 4 timar pr veke i arbeidsplanen.

Dei einskilde læringsaktivitetane og læringsmåla vert fortløpande vurdert og dokumentert i Kompetanseportalen. Det er di oppgåve å registrere alle læringsaktivitetar du gjer. For å sikre at du som LIS oppnår fagleg progresjon og innfrir kompetansekrava i spesialistutdanninga, vil det verte gjennomført regelmessig kompetansevurdering slik vi har beskrive over. Leiar har overordna ansvar for at læringsmål vert vurdert og godkjent og at dette vert dokumentert i Kompetanseportalen.​

Det er ingen aktuell forsking ved seksjonen per no.

Felles kompetansemål er ei eiga gruppe av læringsmål som er felles for alle spesialitetar. Tema for desse læringsmåla er samhandling med pasientar og kollegaer, kommunikasjon, etikk, pasient- og pårørandeopplæring, pasient- og brukermedverknad, kvalitet og pasientsikkerheit, forskingsforståing, kunnskapshandtering og systemforståing, organisasjonsutvikling og leiing.
Felles kompetansemål vert integrert i det daglege kliniske arbeidet. I tillegg er fleire av desse læringsmåla godt egna til tema for både individuell rettleiing og grupperettleiing. Fleire av læringsmåla vert dekt gjennom felles kurs på tvers av ulike spesialitetar organisert av helseforetaket. Sistnemnte gjeld mellom anna for kunnskapshandtering, forbetringsarbeid og forskingsforståing der den enkelte LIS skal delta på ei oppsett kursrekke i regi av helseforetaket. Som del av kurs i kunnskapshandtering og forbetringsarbeid skal det gjerast ei prosjektoppgåve i forbetringsarbeid. Denne kan gjennomførast i grupper dersom dette er ønskeleg, og gjerne internt i eiga avdeling. Tema for prosjektoppgåva bør drøftast med rettleiar og skal og avklarast med nærmaste leiar. I tillegg vert fleire læringsmål i FKM dekt i eit obligatorisk kurs om supervisjon, rettleiing og kommunikasjon som alle LIS i foretaket skal delta på. 
Det er ønskeleg at felles kompetansemål vert fullført før ein reiser i rotasjonsteneste til universitetssjukehus. ​

Alle LIS skal ha ein individuell utdanningsplan. Denne skal beskrive både innhaldet i spesialistutdanninga og ein plan for korleis den einskilde skal gjennomføre sitt spesialiseringsløp. Den individuelle utdanningsplanen skal vere eit verktøy for planlegging og oppfølging av deg som LIS. Ved tilsetjing av ny LIS har arbeidsgjevar ansvar for å lage ein individuell utdanningsplan. Det er naturleg at denne vert utarbeidd i samråd med deg som LIS og rettleiar. I den individuelle utdanningsplanen skal det framgå mellom anna når ein ser føre seg å gjennomføre dei ulike rotasjonane, sentralteneste ved universitetssjukehus og teneste ved indremedisinsk avdeling. Dette kan naturleg nok endre seg undervegs, men for best mogleg samkjørt planlegging av utdanninga til LIS-legane i avdelinga er det naudsynt å kunne legge overordna planar litt fram i tid.​

Det er eigen YLF-tillitsvalt på avdelings-, sjukehus og foretaksnivå.

For spørsmål om spesialistutdanninga, kontakt:
Seksjonsoverlege Jan Andreas Weber-Laumann, tlf 70 10 50 00