PersonalKNEE Trial

Kneproteser: Robotkirurgi med to forskjellige teknikker

Pasienter som med alvorlig artrose ("slitasjegikt") i kneledd som skal opereres med totalprotese. I studien plasserer vi kneprotesen på to forskjellige måter (mekanisk eller kinematisk alignment), og sammenlikner disse. Alle pasientene i studien opereres ved hjelp av kneproteserobot.

Om studien

Formålet med studien er å avgjøre om den nye metoden kinematisk alignment er like god eller bedre enn den gamle metoden mekanisk alignment. I den nye metoden prøver man å utføre personlig tilpasset kirurgi, på en måte som ikke var vanlig før.I den klassiske operasjonsmetoden, mekanisk alignment, som er mest vanlig i Norge i dag, forsøker man å rette opp kneet mest mulig uavhengig av hvordan pasientens anatomi var før han/hun utviklet artrose.

Pasientene i studien vil opereres med enten den ene eller andre metoden. Vi randomiserer pasientene ("trekker lodd"). Hverken pasient eller kirurg kan således påvirke hvilken metode som skal brukes. Pasienten blir også "blindet", det vil si at man ikke får vite hvilken metode som er brukt.

Vitskapleg tittel

Robotassistert kirurgi med sammenlikning av personlig tilpasset alignment vs mekanisk alignment ved totalprotese i kneledd- en randomisert kontrollert studie

Les meir om studien

Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)

Informasjon om deltaking

Studien er open for rekruttering frå 03.09.2024

Kven kan delta?

Pasienter med alvorlig kneleddsartrose som skal opereres med kneprotese, og som som er mellom 18 og 80 år. Pasienter med pågående kreftbehandling eller revmatisme kan ikke delta. Man må også forstå skriftlig og muntlig informasjon på norsk. Pasientene må bo i nærheten av Kristiansund eller Molde, og være villig til å reise på kontroller. De første 2 årene er det tilsammen 3 kontroller, deretter er det en avsluttende kontroll 5 år etter operasjonen.

For at du skal bli vurdert som deltakar i ein klinisk studie, må vanlegvis den behandlande legen din sende ein førespurnad til det sjukehuset som er ansvarleg for studien. Du må også passe inn i dei kriteria som forskarane har sett for å velje ut pasientar til studiane sine.

Pasienten må ha langtkommen artrose (grad 3-4), og gjerne forsøkt fysioterapi først. Vi ønsker at det er tatt røntgen og lange aksebilder av pasienten. Pasienter med pågående kreftbehandling, demens, alvorlige psykiske lidelser som vanskeliggjør oppfølgning, pasienter med lang reisevei som ikke kan møte på kontroller, pasienter > 80 år, pasienter med revmatoid artritt, pasienter med svære feilstillinger (>15 grader varus/5 grader valgus på aksebilder) er ikke kandidater for studien.

Studien gjennomføres ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR), Helse Møre og Romsdal.

Kva inneber studien?

Studien innebærer at man blir operert med kneprotese med en operasjonsrobot. Det er fortsatt kirurgen som står for kirurgien, men roboten hjelper kirurgen til å få bedre presisjon og nøyakitghet i beinkuttene. Siden roboten er så nøyaktig, kan man bruke dette til å personlig tilpasse kirurgien på en måte som ikke var mulig tidligere. den nye metoden innebærer at man ofte må skråstille protesen på en litt annen måte enn tidligere, men avviket er aldri større enn 5 grader med den ene eller andre metoden. Metoden er blitt svært populær i store deler av Europa, USA og Australia, men det mangler fortsatt en del forskning på dette. De første 60 pasientene i studien vil alle ta CT kontroller når de er på kontroll. Dette for påse at ikke implantatene beveger seg mer enn antatt. De første 70 pasientene vil også testes mer uttalt, med styrketest, trappegang, ganghastighet osv. De første 70 pasientene er nå operert, og denne delen av studien er nå lukket for inklusjon. Den neste gruppen på noe over 80 pasienter skal på kontrollene undersøkes av lege, svare på spørreskjema og ta rg undersøkelser. Alle pasientene i studien får også bevegelsesmonitorer festet til låret 1 uka av gangen for å se hvor mye man beveger seg ila en uke.

Ver merksam

Fordelene ved å delta i en studie er at man følges opp tettere. Man får også muligheten her til å bli operert med robotassistanse, som det er grunn til å tro er sikrere og mere presist enn vanlig manuell operasjonsteknikk. De pasientene som tar CT kontroller uitsettes for noe høyere stråledose enn vanlige kneprotese pasienter, men dosene er svært lave, og godt innenfor hva som er anbefalt.

Kontaktinformasjon

Studiesykepleier: Myrthle Slettvåg Hoel, Sykehuset i Kristiansund, Helse Møre og Romsdal. Tlf 71120000, epost myrthle.slettvag.hoel@helse-mr.no

Prosjektleder: Frank-David Øhrn

Studien gjennomføres ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR), Helse Møre og Romsdal.