Igangsetting av fødsel
Induksjon (igangsetjing av fødselen) blir alltid gjord på bakgrunn av ei grundig vurdering, og blir berre tilrådd når dette blir vurdert som den beste behandlinga for mor og/eller barn.
Utgangspunktet for all fødselshjelp er å leggje til rette for eit best mogleg utfall for mor og barn. At fødselen startar av seg sjølv rundt termin (mellom svangerskapsveke 37 og 42), er vanlegvis det som gir enklast fødselsforløp.
Av og til oppstår det tilstandar i svangerskapet som gjer det nødvendig å setje i gang fødselen før den startar av seg sjølv, for å unngå mogelege alvorlege komplikasjonar for mor og/eller barn.
Dei vanlegaste årsakene til dette er høgt blodtrykk/svangerskapsforgifting, diabetes/svangerskapsdiabetes, og langsam fostervekst (lite barn). Alder over 38 år (ved nokre fødeavdelingar er dette sett til 39 år) er også medverkande. I tillegg tilrår vi igangsetjing til alle som ikkje har fødd 11 dagar etter ultralydtermin (42 veker).
Kor lang tid tek det?
Det er vanskeleg å vite kor lang tid ein induksjon vil ta. Om fødselen din blir sett i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselen startar og du føder. For nokre kvinner kan det ta fleire dagar, medan for andre går det raskare. Faktorar som speler inn er mellom anna talet på svangerskapsveker ved tidspunktet for igangsetjing, om du har fødd tidlegare, allereie starta med rier, eller om fostervatnet har gått.
Tilvising og vurdering
Du må alltid ha tilvising frå fastlege eller jordmor i primærhelsetenesta for å bli vurdert ved fødeavdelinga om fødselen bør setjast i gang. Ved akutte situasjonar kan du kontakte fødeavdelinga direkte. Om mogleg – ring alltid til fødeavdelinga før du dreg.
Før
Trivselskontroll uke 41
Alle gravide får tilbud om trivselskontroll på svangerskapspoliklinikken. Denne utføres 4–7 dager etter ultralydtermin hvis du ellers er uten risiko, og tidligere hvis du har noe høyere risiko (høy BMI, tidligere lite barn, IVF eller lignende).
Jordmor på helsestasjon henviser til denne kontrollen. Trivselskontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbarn for kvinnen og sykehuset.
Ved noen fødeavdelinger kan trivselskontroll utføres noe senere (41+0 til 41+3 dager).
Overtidskontroll (> 42 uker)
Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor/lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.
Under
Ulike metoder for induksjon av fødsel
Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.
Det er ulike metoder som kan brukes for å sette i gang en fødsel. Hvilken metode som er best for deg avgjøres av lege eller jordmor. Modningsgraden av livmorhalsen er med på å bestemme hvilken induksjonsmetode som blir brukt. Lege og jordmor vurderer modningsgraden av livmorhalsen (Bishop score) før og under induksjonen for å avgjøre fremgang.
Illustrasjonen viser en umoden livmorhals. Livmorhalsen er fast, lang, og lukket. Slik er det vanligvis før fødselen starter.
Illustrasjonen viser en moden livmorhals der fosterets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.
Er livmorhalsen umoden, er hensikten med de første tiltak å modne denne. Om livmorhalsen er moden, velger vi tiltak for å få i gang rier.
Et ballongkateter er et gummikateter med en ballong i enden.
Hva skjer under behandlingen?
Legen fører kateteret inn i livmoren gjennom skjede og livmorhals. Du må ligge med bena i benbeholdere mens kateteret blir satt på plass. Når kateteret er på plass, blir ballongen(e) fylt med sterilt saltvann slik at de(n) utvider seg og strykker på livmorhalsen. Denne er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse, dusj og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.
Hvordan virker kateteret?
Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.
Hvordan opplever du behandlingen?
Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve modningsrier i livmoren (menstruasjonsliknende smerter). Disse smertene varierer i intensitet og styrke og er som oftest forbigående. Hos noen vil disse gå over til rier og føre til fødsel.
De fleste kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Når du drar, får du en avtale om når og hvor du skal komme tilbake til videre behandling. Om det er tilstander hos deg eller fosteret som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse bli vurdert av legen.
Kateteret blir som regel liggende til neste morgen. Du skal kontakte avdelingen hvis kateteret faller ut, vannet går, du begynner å blø, får feber, hvis det er mindre fosterbevegelser enn vanlig eller annen bekymring.
Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til rier. Prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Det blir gitt i form av en stikkpille/en kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.
Hva skjer under behandlingen?
Ved denne behandlingen er du innlagt på sjukehus eller du får tilbud om å være hjemme. Dersom du fullfører behandlingen hjemme, får du med deg tabletter eller kapsler og en grundig informasjon om hvordan du skal ta de og når du skal ha kontakt med sykehuset igjen.
Før behandlingen starter, vil lege/jordmor vurdere hvor moden livmorhalsen er.
Det vil bli tatt en CTG-registrering som vider barnets hjerteslag og livmorens sammentrekninger før behandlingen starter.
Foto: Haukeland universitetssjukehus
Når prostaglandin gis som kapsel i skjeden, fører lege eller jordmor denne langt inn i skjeden. Du får en ny kapsel hver 4–6. time inntil du får fødselsrier eller livmorhalsen er så moden at vannet kan tas, maks 8 kapsler.
På noen sykehus gis prostaglandin i tabletter som svelges. I et standard forløp tas 1 tablett hver 2. time eller 2 tabletter hver 4. time, til du får rier. Maks 8 tabletter per døgn og maks 16 tabletter totalt. Etter individuell forsvarlighetsvurdering er det på noen sykehus innført at man kan være hjemme når disse tablettene tas.
Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere/sammentrekninger av livmoren i uten at fødselsriene kommer i gang.
Om du får rier/sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende. Om ikke sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modning av livmorhalsen.
Smertelindring i tiden før du går i aktiv fødsel
Ballongkateter og prostaglandin kan gi menstruasjonsmurring og modningsrier. Modningsrier er ofte uregelmessige, både i intensitet og i hyppighet. Det kan oppleves smertefullt i perioder og du kan oppleve at du blir sliten. Det er noen tiltak som kan lindre. Det kan for eksempel være varmeflaske eller en varm dusj, massasje fra partner, fokus på pust og avspenningsteknikker. Paracet eller sterkere smertestillende kan være aktuelt i samråd med jordmor/lege. Å jobbe bevisst for å håndtere modningsriene i denne perioden, kan være en fin forberedelse til fødsel.
Stikke hull på fosterhinnen – ta fostervannet – amniotomi
Når livmorhalsen har begynt å åpne seg, vil jordmor eller lege stikke hull på fosterhinnen med en plastkrok gjennom skjeden – amniotomi. Det er ikke smertefullt for deg eller fosteret. Du får da vannavgang som stimulerer rier.
Ulike metoder for induksjon av fødsel
Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.
Det er ulike metoder som kan brukes for å sette i gang en fødsel. Hvilken metode som er best for deg avgjøres av lege eller jordmor. Modningsgraden av livmorhalsen er med på å bestemme hvilken induksjonsmetode som blir brukt. Lege og jordmor vurderer modningsgraden av livmorhalsen (Bishop score) før og under induksjonen for å avgjøre fremgang.
Illustrasjonen viser en umoden livmorhals. Livmorhalsen er fast, lang, og lukket. Slik er det vanligvis før fødselen starter.
Illustrasjonen viser en moden livmorhals der fosterets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.
Er livmorhalsen umoden, er hensikten med de første tiltak å modne denne. Om livmorhalsen er moden, velger vi tiltak for å få i gang rier.
Et ballongkateter er et gummikateter med en ballong i enden.
Hva skjer under behandlingen?
Legen fører kateteret inn i livmoren gjennom skjede og livmorhals. Du må ligge med bena i benbeholdere mens kateteret blir satt på plass. Når kateteret er på plass, blir ballongen(e) fylt med sterilt saltvann slik at de(n) utvider seg og strykker på livmorhalsen. Denne er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse, dusj og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.
Hvordan virker kateteret?
Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.
Hvordan opplever du behandlingen?
Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve modningsrier i livmoren (menstruasjonsliknende smerter). Disse smertene varierer i intensitet og styrke og er som oftest forbigående. Hos noen vil disse gå over til rier og føre til fødsel.
De fleste kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Når du drar, får du en avtale om når og hvor du skal komme tilbake til videre behandling. Om det er tilstander hos deg eller fosteret som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse bli vurdert av legen.
Kateteret blir som regel liggende til neste morgen. Du skal kontakte avdelingen hvis kateteret faller ut, vannet går, du begynner å blø, får feber, hvis det er mindre fosterbevegelser enn vanlig eller annen bekymring.
Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til rier. Prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Det blir gitt i form av en stikkpille/en kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.
Hva skjer under behandlingen?
Ved denne behandlingen er du innlagt på sjukehus eller du får tilbud om å være hjemme. Dersom du fullfører behandlingen hjemme, får du med deg tabletter eller kapsler og en grundig informasjon om hvordan du skal ta de og når du skal ha kontakt med sykehuset igjen.
Før behandlingen starter, vil lege/jordmor vurdere hvor moden livmorhalsen er.
Det vil bli tatt en CTG-registrering som vider barnets hjerteslag og livmorens sammentrekninger før behandlingen starter.
Foto: Haukeland universitetssjukehus
Når prostaglandin gis som kapsel i skjeden, fører lege eller jordmor denne langt inn i skjeden. Du får en ny kapsel hver 4–6. time inntil du får fødselsrier eller livmorhalsen er så moden at vannet kan tas, maks 8 kapsler.
På noen sykehus gis prostaglandin i tabletter som svelges. I et standard forløp tas 1 tablett hver 2. time eller 2 tabletter hver 4. time, til du får rier. Maks 8 tabletter per døgn og maks 16 tabletter totalt. Etter individuell forsvarlighetsvurdering er det på noen sykehus innført at man kan være hjemme når disse tablettene tas.
Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere/sammentrekninger av livmoren i uten at fødselsriene kommer i gang.
Om du får rier/sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende. Om ikke sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modning av livmorhalsen.
Smertelindring i tiden før du går i aktiv fødsel
Ballongkateter og prostaglandin kan gi menstruasjonsmurring og modningsrier. Modningsrier er ofte uregelmessige, både i intensitet og i hyppighet. Det kan oppleves smertefullt i perioder og du kan oppleve at du blir sliten. Det er noen tiltak som kan lindre. Det kan for eksempel være varmeflaske eller en varm dusj, massasje fra partner, fokus på pust og avspenningsteknikker. Paracet eller sterkere smertestillende kan være aktuelt i samråd med jordmor/lege. Å jobbe bevisst for å håndtere modningsriene i denne perioden, kan være en fin forberedelse til fødsel.
Stikke hull på fosterhinnen – ta fostervannet – amniotomi
Når livmorhalsen har begynt å åpne seg, vil jordmor eller lege stikke hull på fosterhinnen med en plastkrok gjennom skjeden – amniotomi. Det er ikke smertefullt for deg eller fosteret. Du får da vannavgang som stimulerer rier.
Etter
Det kan altså ta flere dager fra induksjonen starter og til fødselen er i gang, men når riene og fødselen har startet vil den som oftest forløpe ukomplisert. Det kan oppleves som at man har hatt en lang fødsel når man er satt i gang.
Om fødselen ikke starter
Om induksjon av fødselen ikke fører frem, eller din og/eller fosterets tilstand krever forløsning, vil legen vurdere om det skal gjøres keisersnitt.
Når vi setter i gang fødselen, vil du og barnet bli tett fulgt opp av jordmor og lege. Undersøkelser og vurderinger vil avgjøre den videre behandlingen. Planen for behandling kan bli endret underveis. Noen ganger er det nødvendig og riktig å utsette den planlagte behandlingen. Det kan være din situasjon, tid på døgnet (natt) eller hensyn til drift som gjør at en slik avgjørelse blir tatt.
Er du usikker eller ikke har forstått planen for behandling, må du snakke med jordmor eller lege. Før du eventuelt reiser hjem, vil du alltid få en avtale om ny kontroll og hvor du skal ta kontakt om situasjonen din endrer seg.
Det er likevel viktig å understreke at ingen som er i aktiv fødsel blir sendt hjem fra sykehuset.
Kontakt
-
Kontakt Føde-barsel Ålesund
Oppmøtestad
8. etasje - fødeseksjonen.
Ring oss før oppmøte.
Ålesund sjukehus
Åsehaugen 5
Transport
Parkering
Besøksparkering på tilvist stad på sjukehusområdet, like ved innkøyringa til sjukehuset. Sjå kart over sjukehusområdet.
- Merk at du alltid må registrere bilnummeret på parkeringsautomat eller i EasyPark-appen ved ankomst.
- Vi anbefaler betaling med kort framfor mynt. Då kan du velje P-tid med god margin slik at du unngår stress for å nå parkeringstida. Kjem du tilbake før utløpt tid kan du avslutte ved å sette inn kortet igjen. Du betaler då kun for brukt parkeringstid.
- Det er også mogleg å betale med mynt, men då må du tilbake til automaten viss du må forlenge parkeringstida. Du får heller ikkje refundert beløp om du forlater plassen tidlegare.
- Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ.
- Besøkande med HC-kort har betalingsfritak på parkeringsplassar med HC-merking.
Stengde inngangsparti i samband med byggearbeid
Poliklinikkinngangen er stengt
20. november 2023 stengde vi poliklinikkinngangen, (inngang nord, Åsehaugen 5a) og la om parkeringsområda ved Ålesund sjukehus i samband med ombygging.
Inngang A til psykiatribygget er stengt
9. september 2024 stengde vi inngang A ved psykiatribygget (Åsehaugen 7a). Pasientar, pårørande og andre besøkande skal bruke inngang på austsida for å kome til psykiatribygget (punkt 13 på bildet). Tilkomst via gangsti frå hovudinngangen (Åsehaugen 5d) på sjukehuset.
Markerte område på bildet
Grøn markering: Parkering for pasientar/besøkande
Gul markering: HC-parkering
Raud markering: Parkering for blodgivarar
Blå markering: Parkering for besøkande med spesialbevisAvdelingar og inngangar på sjukehusområdet
PsykiatribyggetÅsehaugen 7AInngangen er midlertidig stengt i samband med byggearbeid. Bruk inngang på austsida av bygget. Tilkomst via gangsti ved hovudinngangen til Ålesund sjukehus.Praktisk informasjon
-
Kontakt Føde-barsel SNR Hjelset
Oppmøtestad
SNR Hjelset: Fløy C i 5. etasje.
Ring oss før oppmøte.
Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Hjelset
Opdølvegen 4
6450 Hjelset
Transport
Det er gratis å parkere ved SNR Hjelset fram til 1. juni 2025.
Du finn parkeringsområde nord (P3) og nordvest (P2) for sjukehuset, omtrent 5 minutt å gå til hovudinngangen. Helse Møre og Romsdal er i ferd med å få på plass Mazemap, eit kart som hjelper deg å finne fram både inne og ute på sjukehuset. Førebels er det lagt til ein del fellesområde, men også avdelingane vil kome inn her etter kvart.
Sjå parkeringsområda for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal i Mazemap.
Praktisk informasjon
-
Kontakt Føde-barsel Volda
Oppmøtestad
Møt direkte i 3. etasje - på føde/barsel.
Ring oss før oppmøte.
Volda sjukehus
Kløvertunvegen 1
Transport
Besøksparkering på tilvist stad på sjukehusområdet, sjå kart under.
- Merk at du alltid må registrere bilnummeret på parkeringsautomat eller i EasyPark-appen ved ankomst
- Vi anbefaler betaling med kort framfor mynt. Då kan du velje P-tid med god margin slik at du unngår stress for å nå parkeringstida. Kjem du tilbake før utløpt tid kan du avslutte ved å sette inn kortet igjen. Du betaler då kun for brukt parkeringstid
- Det er også mogleg å betale med mynt, men då må du tilbake til automaten viss du må forlenge parkeringstida. Du får heller ikkje refundert beløp om du forlater plassen tidlegare
- Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ
- Besøkande med HC-kort har betalingsfritak på parkeringsplassar med HC-merking.
- Hovudinngang
- Akuttmottak
- Volda DPS
- BUP
- Grøn markering: Parkering for pasientar og besøkande
- Oransje markering: Parkering for HC
- Raud markering: Parkering for blodgivarar (ingen avgift)
- Lilla: Ladestasjon
- P: Parkeringsautomatar
Praktisk informasjon
