Pågåande kliniske studiar
I 2025 var det 35 kliniske behandlingsstudiar i Helse Møre og Romsdal som inkluderte pasientar. Her kan du lese om nokre av dei.
BIOSTOP
BIOSTOP-studien er ein nasjonal, klinisk forskingsstudie som undersøker om pasientar med ulcerøs kolitt som er symptomfrie og i stabil sjukdomsremisjon, trygt kan avslutte behandling med biologiske legemiddel av typen TNF-alfa-hemmarar. Studien omfattar pasientar som har vore behandla med infliksimab, adalimumab eller golimumab i minst eitt år, og som ikkje har teikn til aktiv sjukdom.
Totalt blir rundt 200 pasientar frå om lag 28 norske sjukehus inkluderte i studien. Deltakarane blir randomiserte i to grupper: Éi gruppe avsluttar behandlinga ved inklusjon, medan den andre gruppa held fram med TNF-alfa-hemmar i to år før behandlinga eventuelt blir stoppa. Alle pasientane blir følgt tett over ein periode på inntil fire år. Målet er å undersøkje om fleirtalet held seg symptomfrie etter behandlingsstopp, og om det er trygt og effektivt å starte opp att med same behandling ved eventuelt sjukdomstilbakefall.
Studien legg vekt på grundig og strukturert oppfølging, med regelmessige kliniske vurderingar, blodprøver og måling av betennelsesmarkøren kalprotektin i avføring. Det blir gjennomført tre rutinemessige koloskopiar i løpet av studieperioden for å vurdere slimhinna i tarmen, samt ekstra undersøkingar ved mistanke om tilbakefall. Dersom pasientane får att sjukdomsaktivitet, og annan behandling ikkje har tilstrekkeleg effekt, blir TNF-alfa-hemmar starta opp att raskt.
Eit viktig mål med BIOSTOP-studien er å skaffe betre kunnskap om kven som trygt kan avslutte langvarig immundempande behandling, og kven som bør halde fram med slik behandling over tid. Resultata kan bidra til meir persontilpassa behandling, redusert risiko for langtidsbiverknader og mindre unødvendig bruk av potente legemiddel.
Ålesund sjukehus er nasjonalt koordinerande senter for studien.
PRERISK
PRERISK-studien er eit klinisk forskingsprosjekt som har som mål å avdekkje biologiske forandringar knytt til auka risiko for svangerskapsforgifting (preeklampsi). Studien samanliknar førstegongsfødande kvinner med låg og høg risiko for å utvikle svangerskapsforgifting, med mål om å betre tidleg oppdaging, førebygging og forståing av sjukdommen.
Svangerskapsforgifting rammar om lag 2–5 % av alle gravide, og kan gi alvorlege komplikasjonar for både mor og barn. Sjukdommen blir vanlegvis oppdaga først etter halvgått svangerskap, og den einaste sikre behandlinga er forløysing av barnet. I PRERISK-studien ønskjer forskarane å undersøkje om biologiske markørar tidleg i svangerskapet kan bidra til betre risikovurdering og oppfølging.
Studien blir gjennomført ved kvinneklinikkane ved Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital. Deltakarane er førstegongsfødande kvinner som blir inkluderte i tidleg svangerskap (veke 11–14). Ved inklusjon blir det gjort ei grundig kartlegging av risiko gjennom blodtrykksmåling, blod- og urinprøver, kartlegging av kjende risikofaktorar og måling av blodstraum til livmora ved Doppler-ultralyd. Basert på desse opplysningane blir risiko for svangerskapsforgifting berekna.
Kvinner med anten låg eller høg risiko, samt ei samanlikningsgruppe, får vidare tett oppfølging gjennom svangerskapet, med ekstra ultralydundersøkingar i svangerskapsveke 22–24, 32 og 36. Under kontrollane blir fosterutvikling vurdert, blodtrykk kontrollert og biologiske prøver samla inn. Etter fødsel blir det teke prøver frå morkake og navlesnor, og mor blir følgt opp med blod- og urinprøver seks månader etter fødselen.
Eit sentralt element i PRERISK-studien er analyse av biologiske prøver for å identifisere skilnader mellom svangerskap med låg og høg risiko, mellom anna innan immunrespons, blodsystem og feittstoff (lipidar). Prøvene blir lagra i regional forskingsbiobank, og resultata kan gi ny kunnskap om mekanismar bak svangerskapsforgifting.
PRERISK-studien kan på sikt bidra til betre risikovurdering og meir målretta oppfølging av gravide, og legg grunnlaget for utvikling av nye strategiar for førebygging og tidleg behandling av svangerskapsforgifting.
NORSEMAN
NORSEMAN-studien er ein randomisert kontrollert klinisk studie som undersøker om tilskot av nikotinamid ribosid (NR) kan bremse sjukdomsutvikling og redusere funksjonstap hos pasientar med progressiv multippel sklerose (MS). Studien blir koordinert frå Haukeland universitetssjukehus og gjennomført i samarbeid med ei rekkje sjukehus over heile landet.
Nikotinamid ribosid er ein form for vitamin B3 og ein forløpar til molekylet NAD+, som spelar ei sentral rolle i cellene si energiomsetjing, DNA-reparasjon og andre viktige cellefunksjonar. Forskarane ønskjer å finne ut om NR kan bidra til å halde nerveceller friskare og dermed påverke sjukdomsutviklinga ved MS.
Studien omfattar vaksne mellom 18 og 75 år med ulike former for progressiv MS, inkludert primær og sekundær progressiv MS, samt attakkpreget MS med dokumentert progresjon utanom attakk. Deltakarane blir tilfeldig fordelte til behandling med anten NR eller placebo, og får studiemedisinen over ein periode på 30 månadar. Undervegs blir dei følgde opp med jamlege kontrollar, kliniske undersøkingar, MR-undersøkingar og blodprøver.
NR er klassifisert som eit reseptfritt kosttilskot i Noreg og har få kjende biverknader. Målet med studien er å skaffe solid vitskapleg dokumentasjon på om dette tilskotet kan vere ein trygg og effektiv ny behandlingsstrategi for pasientar med progressiv MS – ei pasientgruppe med avgrensa behandlingsmoglegheiter i dag.