Svangerskap og revmatisk sykdom
Sjukdomsaktivitet avgjer risiko ved graviditet
Når ei kvinne med revmatisk sjukdom vil bli gravid, må legen vurdere risiko. Forskjellen mellom aktiv og inaktiv sjukdom kan vere stor, viser Carina Skorpen i sitt doktorgradsarbeid. Disputasen fant stad ved Ålesund sjukehus, 7. juni 2018.
Namn på avhandling:” The interaction of pregnancy and systemic lupus erythematosus - Results from a prospective multicenter study”
Prøveførelesing
Torsdag 7. juni kl 10:30, Auditoriet, Ålesund sjukehus. Tittel: «Antiphospholipid antibodies in SLE»
Disputas:
Torsdag 7. juni 2018 kl 12:15, auditoriet, Ålesund sjukehus
Bedømmelseskomiteen:
Førsteopponent: Professor Marie Wahren-Herlenius, Karolinska Institutet
Andreopponent: Klinisk lektor Anne Voss, Odense Universitetshospital
Komiteens administrator: Førsteamanuensis Sigrun Kjøtrød, St Olavs hospital
Kandidaten sine rettleiarar har vært postdoktor og førsteamanuensis Marianne Wallenius, NTNU; professor Stian Lydersen, NTNU; MD, PhD Inge-Margrethe Gilboe, Rikshospitalet; professor Kjell Åsmund Salvesen, NTNU og MD, PhD Johan Fredrik Skomsvoll, St Olavs hospital.
Førsteamanuensis Mari Hoff vil leie disputasen.
Svangerskap og revmatisk sykdom
Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) er ein kronisk revmatisk sjukdom som oftast rammer unge kvinner. Kvinner med denne sjukdomen har auka risiko for komplikasjonar under svangerskap og fødsel, inkludert svangerskapsforgifting, for tidleg fødsel og veksthemming hos barnet.
Sammendrag, av Carina G. Skorpen:
"Høy sykdomsaktivitet i månedene før og i svangerskapet er en kjent risikofaktor, mens inaktiv sykdom eller lav sykdomsaktivitet er et godt utgangspunkt for et minst mulig komplisert svangerskap. SLE er en sykdom hvor symptombildet varierer over tid, i form av perioder med inaktiv sykdom eller lav sykdomsaktivitet og perioder med oppbluss av symptomer. Tidligere studier har vist at rundt halvparten av gravide kvinner med SLE har målbar sykdomsaktivitet, og at en like stor andel har ett eller flere oppbluss i løpet av svangerskapet.
Overlege i revmatologi ved Ålesund sjukehus, Carina Skorpen, har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvordan svangerskapet påvirker SLE og hvordan sykdommen påvirker svangerskapet og svangerskapsutfall. Doktorgradsavhandlingen inneholder tre artikler og data ble hentet fra svangerskapsregisteret RevNatus for perioden 2006 til 2016 (artikkel 1, 2 og 3), og fra medisinsk fødselsregister for perioden 2006 – 2015 (artikkel 2).
Høyere sykdomsaktivitet 6 og 12 måneder etter fødsel
Målsettingen for den første artikkelen var å beskrive sykdomsaktivitet gjennom svangerskapet og det første året etter fødsel hos kvinner med SLE inkludert i RevNatus. Sykdomsaktiviteten ble registrert på hver visitt, med et mål som er validert for bruk hos gravide med SLE. Over halvparten av sykdomsaktivitetsmålingene (51.6%) registrert i svangerskap og året etter fødsel (visitt 1-6) indikerte at sykdommen var inaktiv, 42.1 % indikerte lav sykdomsaktivitet og bare 6.3% indikerte moderat aktiv sykdom. Modellen viste en statistisk signifikant og klinisk betydningsfull endring i sykdomsaktivitet over tid, og illustrerer variasjonen i sykdommen. Vi fant også at kvinnene hadde høyere sykdomsaktivitet 6 og 12 måneder etter fødsel sammenlignet med i 3. trimester og 6 uker etter fødsel.
Svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel
I artikkel to ønsket vi å beregne og sammenligne forekomsten av svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel hos kvinner med inaktiv SLE, kvinner med aktiv SLE og populasjonskontroller, og å beregne og sammenligne barnets fødselsvekt (uttrykt gjennom z-score) i de samme gruppene. Data fra RevNatus ble koblet med data fra medisinsk fødselsregister. Vi fant at forekomsten av svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel var høyere hos kvinner med inaktiv SLE og kvinner med aktiv SLE enn hos populasjons-kontroller, og at den var høyest hos kvinnene med aktiv SLE.
Vi fant ingen økt sannsynlighet for svangerskapsforgiftning hos kvinner med inaktiv SLE sammenlignet med populasjonskontroller, men derimot hos kvinner med aktiv sykdom sammenlignet både med populasjonskontroller og kvinner med inaktiv SLE. Det var økt sannsynlighet for fødsel før svangerskapsuke 37 hos kvinner med inaktiv SLE sammenlignet med populasjonskontroller, og for kvinner med aktiv SLE sammenlignet både med populasjonskontroller og kvinner med inaktiv SLE. Fødselsvekt justert for svangerskaps-alder og kjønn (z-score) var lavere hos barn av kvinner med inaktiv og aktiv SLE sammenlignet med hos barn av populasjonskontroller, og det var økt forekomst av barn små for gestasjonsalder (SGA) hos kvinnene med SLE.
Forskjeller mellom kvinner med revmatisk sykdom og kvinner med leddgikt
I den tredje artikkelen ville vi undersøke om det er forskjeller mellom kvinner med SLE og kvinner med leddgikt (RA) med barneønske, når det gjelder andel som blir gravide i en gitt oppfølgingsperiode, og hvor mange måneder det tar før de blir gravide. Vi ønsket å kartlegge helserelatert livskvalitet og sammenligne denne hos de som ble gravide og de som ikke oppnådde graviditet. Vi sammenlignet derfor kvinner med SLE og kvinner med RA som var inkludert i RevNatus før de ble gravide (visitt 0). Det var en større andel kvinner med SLE enn kvinner med RA som ble gravide i oppfølgingsperioden, og de brukte kortere tid på å oppnå graviditet. Kvinner med SLE som ikke ble gravide, hadde lavere livskvalitetsmål i enkelte domener enn de som ble gravide. Kvinner med RA som ikke ble gravide hadde høyere gjennomsnittsalder og brukte NSAIDs i større grad enn de som oppnådde graviditet, mens alle kvinner med RA hadde livskvalitets-målinger som tydet på lav helserelatert livskvalitet.
Oppfølging bør inkludere det første året etter fødsel
Resultatene fra den første artikkelen viser at de fleste gravide kvinner med SLE i Norge har inaktiv sykdom eller lav sykdomsaktivitet i svangerskapet og året etter fødsel, noe som tyder på velbehandlet sykdom og god oppfølging. Høyere sykdomsaktivitet 6 og 12 måneder etter fødsel indikerer at oppfølgingen i relasjon til svangerskap bør inkludere det første året etter fødsel for å fange opp og behandle økende sykdomsaktivitet i denne perioden.
Selv om kvinnene i vår studie hadde lav sykdomsaktivitet, viste resultatene fra den andre artikkelen at det å ha aktiv sykdom utgjør en betydelig risiko for komplikasjoner sammenlignet med inaktiv sykdom. Den kliniske betydningen er å tilstrebe inaktiv sykdom før og i svangerskap, for å motvirke komplikasjoner hos flere kvinner med SLE. Det betyr også at oppfølgingen kan differensieres på bakgrunn av om pasienten har inaktiv eller aktiv sykdom. Resultatene i den siste artikkelen peker på viktigheten av å ta opp familieplanlegging tidlig i sykdomsprosessen for å identifisere begrensende faktorer for å oppnå graviditet hos kvinner med revmatisk inflammatorisk sykdom."
Fakta:
RevNatus er et landsdekkende svangerskapsregister som ble etablert i 2006. Kvinner med revmatisk sykdom inkluderes ideelt sett når de planlegger svangerskap (visitt 0), og følges opp i hvert trimester i svangerskapet (visitt 1-3) og 6 uker, 6 og 12 måneder etter fødsel (visitt 4-6).
Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som har eksistert siden 1967, hvor alle svangerskapsutfall i Norge etter svangerskapsuke 12 er meldepliktige (spontane aborter, dødfødsler og levende fødsler).