Pasientar si erfaring ved hjarteinfarkt i pasientforløpet
Hjarteinfarkt er ein akutt og kritisk situasjon, og kan opplevast dramatisk for både pasientar og pårørande. God informasjon og medverknad betyr mykje for korleis pasientar og pårørande opplever pasientforløpet, og korleis dei meistrar sjukdomen og førebygging av sjukdomsutvikling i etterkant. Hensikta med denne studia var å undersøke korleis pasientar med hjarteinfarkt erfarte informasjon og medverknad i pasientforløpet.
Vil undersøke korleis pasientar med hjarteinfarkt erfarte informasjon og medverknad i pasientforløpet.
Elise Kvalsund Bårdsgjerde er ph.d-stipendiat ved institutt for helsevitskap ved NTNU i Ålesund. Denne studien er ein del av doktorgradsprosjektet hennar som er finansiert av Møre og Romsdal Fylkeskommune, og er eit samarbeid mellom NTNU Ålesund, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. Tittel på ph.d-prosjektet er «Pasientmedverkand i pasientforløpet ved hjarteinfarkt. Pasientar og helsepersonell sine erfaringar».
I dag er vanleg behandling utblokking ved hjarteinfarkt. Denne behandlinga blir gitt ved dei største sjukehusa og medfører at halvparten av pasientane i Norge blir overflytta frå lokalsjukehus til universitetssjukehus i akuttfasa for behandling. Behandlinga av hjarteinfarkt er høgspesialisert, og Norge er i verdstoppen når det gjeld overleving. Oppfølginga etter hjarteinfarkt er livslang medisinering og livsstilsendringar. Dette krev at pasientane har kunnskap om førebygging og er motivert for å at ansvar for eiga helse.
Mangelfull praktisk informasjon
Funna peiker på at spørsmål som er viktig for pasienten ikkje alltid blir tatt hensyn til eller blir vurdert annleis av fagfolk, fortel Bårdsgjerde:
-Noko av funna vi gjorde var at pasientane i studia erfarte informasjon og medverknad ulikt i dei ulike fasane av pasientforløpet. I akuttfasa opplevde dei å vere i trygge hender, men at dei fekk lite informasjon om diagnose og kva som skulle skje vidare. Under PCI behandlinga fekk dei presis og individuelt tilpassa informasjon om funn og behandlinga. Informasjon og medverknad om vidare medisinering, livsstilsendringar og oppfølging blei til dels opplevd som mangelfull. Mange opplevde sviktande koordinering og informasjon knytt til heimreise. Praktiske problem som mangel på klede, pengar og personlege eigedelar var belastande når pasientane reiste med offentleg transport.
Verdfull rehabilitering
Hjarterehabilitering og oppfølging ved lokalsjukehus etter utskriving blei skildra som verdfullt av pasientane. Her fekk dei kunnskap og motivasjon til å gjennomføre livsstilsendringar. Dei opplevde medverknad og forsto tydinga av å ta ansvar for å førebygge vidare sjukdomsutvikling. Fellesskapet med både personalet og andre pasientar blei opplevd som helsefremmande og viktig for vidare mestring.
- Ut i frå funna i studien meiner vi at det kan vere behov for individuelle planar for informasjon og medverknad for å styrke pasient- og pårørandeinvolveringa medan pasientane endå er innlagde for behandling. Pasientane får først spesifikk rettleiing i høve til til medisinar og livsstilsendringar i rehabiliteringsfasa, og det gjeld berre dei som deltek i eit frivilleg hjarterehabiliteringsprogram. Ein nasjonal studie viste at i underkant av 30% av pasientane deltek i slike program (Olsen et al. 2018) og dette bør derfor strukturerast, standardiserast og implementerast i retningslinjer for behandlinga før utskriving.
Samarbeid mellom helseføretaka: Fagdirektør Skogen (HNT) og Hole (HMR)
Både fagsjef i Helse Nord-Trøndelag Paul Georg Skogen (bilete over t.v) og fagdirektør Torstein Hole (til høgre i biletet) ved HMR peikar på kor viktig det er å ha med pasientane si stemme i forskinga:
-Kliniske retningslinjer styrer kva behandling og oppfølging pasienten skal få og korleis. Pasientar kan ha andre behov enn fagfolk. Når pasientar ikkje vert tatt med i utvikling av retningslinjer får dei inga moglegheit til å vere med og bestemme kva behandling som skal anbefalast, seier dei to.
Fakta (hentet frå Grovatsmark et al. 2018):
-Årleg vert ca 13 000 pasientar behandla for hjarteinfarkt, fordelt på 53 sjukehus.
-Berre i Norge får ein person hjarteinfarkt kvart 40. minutt
-Fleire av risikofaktorane er knytt til livsstil
-51% av pasientane blir overflytta mellom sjukehus i behandlingsfasa
-I 2017 var overleving på 90 % etter 30 dagar
Artikkelen er nyleg publisert i Journal of Advanced Nursing og
du finn den her: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jan.13931
Grovatsmark, R.E.S., Digre, T., Sneeggen, S., Utne, E.B. & Bønaa, K.H. (2018) Norsk hjerteinfarktregister Årsrapport 2017 [The Norwegian Myocardial Infarction Register (NORMI) annual report 2017].
Olsen, S.J., Schirmer, H., Bønaa, K.H. & Hanssen, T.A. (2018) Cardiac rehabilitation after percutaneous coronary intervention: Results from a nationwide survey. European Journal of Cardiovascular Nursing, 17(3), 273-279