Før ei smertefull undersøking eller behandling anbefaler vi:
- lokalbedøvande krem/plaster (EMLA)
- sukkervatn/amming (0–1 år)
- ei trygg stilling for barnet
- avleiing
Dersom dette ikkje er tilstrekkeleg, kan vi gi ein avslappande medisin eller lystgass. I sjeldne tilfelle legg vi barnet i narkose.
Forklar kva som skal skje på ein måte som barnet forstår
Bruk tid på å fortelje at du vil vere til stades og at du og legen/sjukepleiaren er der for å hjelpe.
Spør barnet om det har nokre spørsmål
Usikkerheit og misforståingar kan forverre opplevinga av smerte. Det er derfor viktig at du prøver å finne ut kva slags tankar barnet gjer seg om det som skal skje og kva han/ho er redd for eller fryktar mest.
Gi ærlege svar
Dersom barnet spør om det vil gjere vondt, svarer du at det kan vere ubehageleg eller litt vondt, men at vi vil gjere alt vi kan for at det skal bli så lite vondt som mogleg.
Gi barnet realistiske valmoglegheiter
La gjerne barnet velje kva bamse eller leike det vil ha med under undersøkinga eller behandlinga, om han/ho skal sitte aleine på ein stol, i fanget ditt eller ligge i ei seng. Barnet kan likevel ikkje avgjere om vi skal gjennomføre undersøkinga eller behandlinga.
Sei at du er sikker på at barnet klarer å gjennomføre undersøkinga eller behandlinga
Det er veldig viktig for opplevinga til barnet av smerte (og seinare sjølvkjensle og åtferd) at foreldra viser tillit til at barnet vil meistre ein vanskeleg situasjon. Gi tydeleg uttrykk for dette.
Ver roleg og meistre angsten du sjølv eventuelt kjenner
Ver merksam på eige ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Kjenner du at du begynner å miste kontrollen, fokus på å puste djupt og roleg. Roa di er viktig for å roe barnet ditt.
Fortel personalet om dine eigne erfaringar
Vi vil gjerne ha kjennskap til dine og barnets erfaringar med tidlegare undersøkingar og behandlingar. Vi kjenner undersøkinga/behandlinga, du kjenner barnet ditt. Saman kan vi legge ein plan for korleis vi løyser oppgåva på ein best mogleg måte.
