Strålebehandling av brystkreft etter operasjon

Før du startar med strålebehandlinga blir du innkalla til CT-undersøking der vi tar bilde av den delen av kroppen din som vi skal bestråle. CT-bilda bruker vi til å lage ein individuelt tilpassa strålebehandlingsplan (doseplan) for deg. 

Dersom det blir bestemt at du skal ha pustestyrt strålebehandling, vil du få grundig opplæring og øving i dette før CT-undersøkinga. 

Det er viktig at du ligg på same måte ved CT-undersøkinga og ved kvar strålebehandling. Derfor bruker vi armstøtter og spesialputer slik at heile kroppen din ligg stabilt. I tillegg teiknar vi inn innstillingsmerke med tusj på huda di. Ver varsam med teikningane!  

CT-undersøkinga blir utført på stråleterapiavdelinga. 

Det er viktig at huda er tørr og rein før strålebehandlinga. Ikkje smør salve på huda i strålefeltet før stråling. Vi frårår karbad/symjehall under behandlinga og så lenge det er reaksjon i huda. Vatn frå badekar blir raskt forureina. Klor kan irritere og tørke ut huda.   

For å irritere huda minst mogleg bør du: 

• Bruke lunka vatn og lågt trykk på dusjen. Ikkje skrubbe eller gni. 

• Bruke uparfymert såpe med nøytral PH-verdi viss du ønsker å bruke såpe. 

• Klappe huda tørr eller lufttørke. 

• Ved behov for barbering i strålefeltet bør du bruke barbermaskin, ikkje barberhøvel. 

Vi anbefaler på det sterkaste at du sluttar å røyke, fordi: 

• røyking gir mindre oksygentilførsel til svulsten og reduserer dermed effekten av strålebehandlinga. 

• røyking aukar risikoen for å utvikle lungekreft, og røyking etter avslutta strålebehandling aukar denne risikoen ytterlegare. 

• røyking aukar risikoen for å utvikle enkelte biverknader av strålebehandling. 

Du vil få kontrollar undervegs i strålebehandlinga. Du skal ta blodprøver nokre dagar før desse kontrollane. Oppstår det noko mellom desse kontrollane, ta kontakt med stråleterapeutane.

Trøttleik 

Du kan kjenne deg meir trøytt og slapp enn elles og ha eit auka søvnbehov, men du kan leve som før og arbeide som vanleg dersom du er i form til det. Sørg for nok kvile, men ta gjerne ein tur i frisk luft og hald deg i lett aktivitet. Det viktig at du får i deg nok næring og drikke. Trøyttleiken går vanlegvis over nokre veker etter at strålebehandlinga er avslutta. 

Hårtap i behandlingsområdet 

Hår i behandlingsområdet vil ofte falle av etter to til tre veker. Om håret veks ut igjen, er avhengig av kor høg stråledose hårrøtene får. 

Hudreaksjonar 

Strålereaksjonar i huda (liknar solbrentheit) kan oppstå innanfor det området som får strålebehandling, men vanlegvis ikkje før etter cirka 2–3 veker. Hudreaksjonar kan halde fram og/eller auke i 2–3 veker etter at strålebehandlinga er avslutta. 

Ta kontakt med behandlingspersonalet dersom du opplever strålereaksjonar i huda. 

For å lindre ubehag, kan du smørje det bestrålte området etter behandling med for eksempel blå Apobase krem med 30 prosent feittinnhald, Decubal body lotion eller A-Derma Exomega lotion som alle kan kjøpast på apotek. 

Omslag med fysiologisk saltvatn kan også ha ein lindrande verknad. Mild kortisonkrem (for eksempel Hydrokortison® 1 %) kan brukast ved kløe/irritasjon etter avtale med personalet. 

Sårdanningar i huda er sjeldne, men førekjem, og krev oppfølging av helsepersonell. Dersom det utviklar seg sårdanning som væskar og/eller vond lukt etter at strålebehandlinga er avslutta, tar du kontakt med fastlegen.

Unngå å utsette huda for unødige irritasjonar. Det kan bidra til å førebygge utvikling og/eller forverring av strålereaksjonar i huda: 

• Du kan dusje som normalt i behandlingsperioden, men bruk uparfymert såpe som for eksempel Neutrogena eller Lactacyd (blir fått kjøpt på apotek). Huda som blir bestrålt bør ikkje frotterast, men bli klappa tørr. 

• Unngå å bruke produkt som er parfymerte eller inneheld metall innanfor behandlingsområdet (for eksempel deodorant, parfyme, såpe eller krem/salve) Dersom du ønsker det kan du bruke ein mild og uparfymert deodorant dersom huda i armhola ikkje er irritert, men unngå bruk av deodorant ved hudreaksjon i armhola. Bruk barbermaskin dersom du ønsker å barbere armhola eller andre stader med hår innanfor området som får strålebehandling – unngå høvel, hårfjerningskrem eller voks. 

• Klede som dekker området som er strålebehandla bør vere skånsame mot huda. Bruk gjerne laustsittande overdelar (T-skjorter, genserar) av mjuk naturfiber, som for eksempel bomull, slik at huda blir lufta og held seg tørr. Dersom du bruker BH kan du halde fram med det, så lenge den ikkje strammar. 

• Kvinner som får strålebehandling mot brystveggen, bør unngå å bruke silikonprotese (innlegg i BH) i behandlingsperioden. Bomullsprotesar er meir skånsame mot huda, så det kan du bruke. 

• Unngå bruk bandasjer og tape med lim i behandlingsområdet. Ved behov kan du bruke sjølvheftande bandasjar, som for eksempel silikonbandasjer og silikontape i samråd med avdelinga.

Fortsett tiltaka for å førebygge og lindre strålereaksjonar i huda inntil desse har gått tilbake. Det kan ta opptil seks veker etter at strålebehandlinga er avslutta. 

Unngå soling 

• Du skal ikkje ha sol på det bestrålte området i den perioden du får strålebehandling. 

• Dei to første åra etter strålebehandling må du dekke til området med farga tekstil og/eller smørje med solkrem med høg vernefaktor (faktor 30 eller høgare).

Svelgevanskar og vekttap 

Enkelte som får strålebehandlingar mot lymfeknutar nær kragebeinet kan oppleve svelgevanskar dersom matrøyret er innanfor behandlingsområdet. Årsaka er at slimhinner i matrøyrveggen kan bli tørre og såre. Dette kan igjen føre til at du får nedsett matlyst og vekttap. 

Smerter ved svelging kan du lindre med Paracet brusetablettar. Det kan også vere aktuelt med smertestillande medikament forordna av lege. 

Betennelse i lunge utløyst av strålebehandling 

I sjeldne tilfelle kan det oppstå betennelse i lungevev utløyst av strålebehandling med symptom som tørrhoste, tungpust og eventuelt feber. Ein slik betennelse kan oppstå mens du er i behandling eller inntil eitt år etter at strålebehandlinga er avslutta. 

Tilstanden må behandlast med medikament forordna av lege. Vedvarande hoste skal derfor undersøkast av lege ved poliklinikken på kreftavdelinga dersom du er under behandling. Oppstår symptom på ein slik betennelse etter at behandlinga er avslutta, skal du kontakte fastlegen din for rask avklaring. 

Unngå røyking og drikk rikeleg med væske. 

Det er svært sjeldan at du utviklar alvorlege biverknader som oppstår månader til mange år etter avslutta behandling, med dagens strålebehandlingsteknikkar. Biverknader som hjartesvikt, hjartekrampe (angina) og hjarteinfarkt kan oppstå ved bestråling av venstre bryst, men førekjem sjeldan. 

Det kan danne seg fibrose (arrdanning) i lungevevet, men i ei grad som sjeldan verkar hemmande i kvardagen. Røyking aukar risikoen for å utvikle sjukdommar i både hjarte og lunger og vil også gi auka risiko for å utvikle lungekreft etter strålebehandling. 

I huda 

Huda kan bli hard og stiv. Det kan danne seg små, mørke pigmentflekkar og tynne, raude striper i huda (teleangiektasi). Huda kan også bli mørkare og raudare enn normalt. Biverknader frå huda er ikkje farlege, men kan vere kosmetisk skjemmande. 

Langtidsbiverknader i huda vil ofte vere knytte til grada av akutte biverknader i huda og soleksponering under og i etterkant av strålebehandlinga. Sjå også kapittel «Hudreaksjonar» for meir informasjon om førebygging av langtidsbiverknader i huda og forholdsreglar for soleksponering. 

Lymfødem 

Lymfødem i arm oppstår fortrinnsvis hos dei som har fått fjerne mange lymfeknutar i armhola og deretter fått strålebehandling mot armhola. Vi kan lindre lymfødem gjennom lymfedrenasje og bandasjering av armen. Dette må bli gjort av ein kvalifisert fysioterapeut. 

Ribbeinsbrot 

Ribbeinsbrot er relativt sjeldan, men kan oppstå og da gjerne hos dei som også har beinskjørheit. 

Fatigue 

Nokre pasientar kjenner uttalt trøyttleik, slappheit og kraftig nedsett arbeidskapasitet også etter at strålebehandlinga er avslutta. Dette er vanlegast hos pasientar som har fått cellegift før strålebehandlinga. 

Det finst ingen god dokumentasjon for effektive tiltak mot denne tilstanden, men nokon meiner at regelmessig mosjon/trening er den beste behandlinga. Vi oppfordrar derfor til regelmessig mosjon og fysisk aktivitet. Du kan få tilvising til eit rehabiliteringssenter dersom du ønsker dette etter avslutta kreftbehandling.