Disputasar og pågåande ph.d.-prosjekt
I 2025 var det 4 med tilknytning til Helse Møre og Romsdal som disputerte.
Navn: Jane Bøe Indrevåg
Stilling: Overlege ved Ortopedisk avdeling, Klinikk Ålesund, ph.d.-stipendiat ved Institutt for helsevitenskap (IHA) ved NTNU i Ålesund, og universitetslektor ved IHA, NTNU.
Prosjekttittel: Knee arthroplasty in younger adults – epidemiology, estimation of symptom scale and validation
Tilhøyrande klinikk: Ortopedisk seksjon
Kneprotese er en effektiv behandling for avansert kneartrose. Globalt utføres det nå i overkant av 1 millioner slike inngrep årlig, og forekomsten har økt betydelig de siste tiårene. I Norge har antallet operasjoner nesten doblet seg det siste tiåret. Operasjonen har tradisjonelt vært forbeholdt eldre pasienter, men stadig flere yngre voksne får kneprotese. Dette reiser viktige spørsmål om indikasjoner, implantatvalg og langtidsprognoser. Mitt ph.d.‑prosjekt består av tre delstudier som alle tar utgangspunkt i data fra Nasjonalt Register for Leddproteser (NRL). Prosjektet er et samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal, NRL og ortopediske fagmiljø ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Ålesund sjukehus og Haukeland Universitetssykehus.
Studie 1: Årsaker til primær kneprotese hos unge voksne
Denne epidemiologiske studien undersøker hvorfor yngre pasienter i alderen 18-50 år får kneprotese, og hvordan årsakene har endret seg over tid. Formålet er å identifisere de vanligste diagnosene og analysere trender fra 1994 til 2023. Studien vil også beregne evaluere forekomst og undersøke forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper, samt analysere trender for valg av implantater. Studien gir viktig innsikt i epidemiologiske trender, bidrar til å identifisere risikofaktorer og til å planlegge fremtidige helsetjenester for en pasientgruppe som er i sterk vekst.
Studie 2: PASS etter kneprotese
Denne studien undersøker pasientenes egen vurdering av resultatet ett år etter kneprotese, målt ved Patient Acceptable Symptom State (PASS). NRL har siden 2019 samlet inn pasientrapporterte utfallsmål (PROMS), og studien vil bruke utfallsmålene KOOS og VAS score for å beregne PASS‑verdier. Pasienter i aldersgruppen 18-50 år vil bli sammenliknet med pasienter over 50 år. Studien er viktig fordi pasientrapporterte utfallsmål gir innsikt i hva som faktisk oppleves som et vellykket behandlingsresultat, og dermed utfyller tradisjonelle kliniske mål som revisjonsrate og implantatoverlevelse.
Studie 3: Validering av diagnosekoder i NRL
Studie 1 og 2 er begge registerstudier og avhenger av kvaliteten på registerdata. Studie 3 er en metode-studie som undersøker påliteligheten av diagnoserapporteringen for kneproteser i NRL ved å sammenligne dem med journaler og radiologi. Målet er å beregne ulike nøyaktighetsmål for de diagnosene som brukes i NRL. Studien er særlig viktig fordi kvaliteten på registerdata er avgjørende for at både epidemiologiske analyser og pasientrapporterte resultater skal være pålitelige.
Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen om indikasjoner for kneprotese, pasiententrapporterte erfaringer med behandling og kvaliteten på registerdata, for å forbedre beslutningsgrunnlag ved behandling av yngre pasienter med kneartrose.
Navn: Anne-Mari Holte Flusund
Stilling:
Prosjekttittel:
Tilhøyrande klinikk: Klinikk for diagnostikk
Eg ser på ein bestemt type skade, nemleg traumatisk aksonal skade (forkorta til TAI). Det er ei skade av sjølve aksonet, den delen av hjernecellene våre som nærmast som ein leidning forbind cellekroppen i hjernebarken vår til resten av kroppen. TAI er vanleg ved moderate og alvorlege hovudskader, og vi veit at biletfunn av TAI på MR heng saman med pasientars utkomme på lang sikt. Eg har brukt ein metode som ikkje tidlegare har vore brukt på TAI til å studere utbreiinga av TAI på MR: hjernekart.
Vi har fargelagt (segmentert) teikn til TAI på MR-bilete, og så har vi sett saman bilete frå mange pasientar i ei "felles hjerne". Då får ein hjernekart der biletfunn frå fleire hundre pasientar kan studerast samtidig i den same modellen eller kartet. Eg har òg vore med på å lage eit forslag til ei ny gradering av TAI på MR. Akkurat no ser eg på biletfunn av TAI på MR hos barn og relasjon til utkomme.
Bakgrunnen for val av tema og problemstilling heng for meg saman med årsaka til at eg bestemte meg for å ta ein doktorgrad. Det er farga av at eg som assistentlege i vidareutdanning ved St. Olavs hospital vart kjend med Hodeskadegruppa. Då eg jobba ved St. Olavs trong dei hjelp til å granske CT-bilete av pasientar med hovudskader. Gjennom det arbeidet vart eg inkludert i ei flott og inkluderande forskargruppe. Eg vart freista til å fortsetje med CT-granskinga òg etter at eg kom tilbake til Molde, og gradvis voks lysta til å starte med eit eige ph.d.-prosjekt etter oppmoding og oppmuntring frå gruppa i Trondheim. Å få lov til å jobbe med nettopp TAI på MR er veldig kjekt, det glir rett inn i mi arbeidskvardag som radiolog, og det opplevast som nyttig og viktig.
Navn: Hans Vingen
Stilling: Ph.d.-kandidat ved NTNU
Prosjekttittel: Hydro polymerer som legemiddelbærer for ropivacaine(Lokalbedøvelse) ved perifer nerveblokkade.
Tilhøyrande klinikk/institusjon: Klinikk Ålesund, avdeling for smerte, operasjon og anestesi.
Regional anestesi er et viktig verktøy for å gi målrettet smertelindring og redusere behovet for systemiske opioider i forbindelse med kirurgi og smertebehandling. En sentral begrensning ved dagens lokalanestetika er imidlertid at effekten ofte varer for kort, noe som kan gi utilstrekkelig postoperativ analgesi og behov for gjentatt behandling. Det er derfor stor interesse for formuleringer som kan forlenge virkningen av lokalanestetika uten å øke risikoen for systemisk toksisitet.
I prosjektet mitt undersøker vi om en kombinasjon av flere hydropolymerer kan forlenge varigheten av perifer nerveblokkade sammenlignet med standard lokalbedøvelse alene. Forskningen innebærer først utvikling av selve legemiddelbæreren, deretter en in vivo studie som ble utført med isjias nerve blokkade på sau i en eksperimentell model.
Formålet med prosjektet er å undersøke om legemiddelbæreren kan gi en mer langvarig sensorisk og motorisk blokkade, samt å evaluere farmakokinetiske egenskaper og lokal vevssikkerhet .
Foreløpige funn tyder på at hydro polymerene kan forlenge både sensorisk og motorisk blokkade betydelig sammenlignet med lokalbedøvelse alene. Dette kan indikere at hydrogelen fungerer som et depot som frigjør virkestoffet gradvis over tid. I tillegg undersøker vi om denne typen formulering kan påvirke systemisk opptak av lokalbedøvelse og dermed ha betydning for sikkerhetsprofilen. Histologiske analyser er også viktige for å avdekke om forlenget lokal eksponering medfører økt inflammasjon.
Prosjektet er relevant fordi mer langvarig og stabil regional anestesi kan bidra til bedre smertebehandling, redusert behov for opioider og potensielt bedre pasientforløp etter kirurgi. Dersom en hydro polymer formulering viser seg å være både effektiv og sikker, kan dette på sikt åpne for nye strategier innen regional anestesi, både i veterinærmedisin og humanmedisin.
Studiene kan også bidra til økt forståelse av hvordan legemiddelbærere og depotformuleringer påvirker perifere nerver, omkringliggende vev og systemisk farmakokinetikk. Denne kunnskapen vil være viktig i videre utvikling av mer presise, langvirkende og trygge lokalanestetiske behandlinger.