Forskarar jaktar svar på magesmerter og leverfibrose etter fedmekirurgi

Den omfattande BAROBS-studien har gjeve springbrett til mange underprosjekt. I desse dagar undersøkjer forskarar mellom anna magesmerter og leverfibrose blant pasientar som har tatt gastrisk bypass, eller fedmekirurgi.

Fedmeoperasjonar har mange positive helseeffektar, men nokre pasientar får nye plagar i åra etter operasjonen.

– Magesmerter er blant dei vanlegaste helseplagene, men til tross for mange CT-undersøkingar og re-operasjonar, er årsaka fortsatt ukjent hos mange, seier ph.d.-stipendiat i Helse Møre og Romsdal og overlege Åsne Ask Hyldmo.

Ho forskar på nettopp kroniske magesmerter etter fedmekirurgi. Det er også ho som leiar prosjektet «BAROBS2-magesmerte». Her skal forskarar undersøke om kroniske magesmerter har samanheng med dysfunksjon av det autonome nervesystemet.

Det er tidligere rapportert at av alle med kroniske magesmerter etter gastrisk bypass, har 30% ukjent årsak.

– Autonom dysfunksjon forårsakast av sjukdom eller skade i det autonome nervesystemet og kan gi ei rekkje symptom frå ulike indre organ. Vagusnerven, som er kroppens lengste nerve og sentral i det autonome nervesystemet, kan bli delvis skada under gastrisk bypassoperasjonen. Vi kan ikkje undersøkje vagusnerven sin funksjon direkte, men ved å måle hjarterytmevariasjon i ulike stressituasjonar, kan det gi eit indirekte mål på autonom dysfunksjon, seier Hyldmo.

Forskarane skal sjå på hjarterytmevariasjon, blodsukkervariasjon og avføring hos 60 deltakarar med og utan kroniske magesmerter.

Undersøkingane føregjeng på Klinisk forskingspost ved Ålesund sjukehus.

Første publiserte artikkel

Før sommaren vart den første artikkelen knytt til ph.d.-prosjektet til Hyldmo publisert. I den kan ein lese at ein av tre pasientar som blei opererte med gastrisk bypass for 10-15 år sidan meldte om kroniske magesmerter så lenge etter operasjonen.

– Dette var litt høgare samanlikna med den generelle befolkninga, der ein av fire i kontrollgruppa rapporterte det same. Halvparten av deltakarane i begge gruppene graderte smertene som alvorlege, seier Hyldmo.

Etter gastrisk bypass rapporterte pasientane oftare at dei alvorlege smertene var lokalisert i øvre del av magen, samt ein sterkare samanheng med kvalme. På den andre sida rapporterte kontrollgruppa ei sterkare kopling mellom alvorlege magesmerter og avføring.

– I tillegg til magesmerter var oppblåsthet, diaré og kvalme de vanligste mageplagene etter gastrisk bypass. Oppsummert, så er kroniske magesmerter vanlig etter gastrisk bypass, men det er også vanlig i den generelle befolkninga.

Undersøkjer utvikling av leverfibrose

Eit anna underprosjekt er BAROBS2 Leverfibrose. Her har deltakarar, som har fått påvist auka risiko ut frå ein blodprøve, blitt invitert til ein oppfølgingsstudie. Prosjektet blir leia av ph.d.-stipendiat Kamilla Haug Dahl.

– Deltakarane tek då ein utvida blodprøve, ein såkalla ELF-test, samt ein undersøking av levera med ultralyd for å undersøke leverstivet, forklarar prosjektleiar for BAROBS, Jorunn Sandvik.

– Ved mistanke om leverfibrose etter desse undersøkingane, blir deltakarane tilvist til vidare oppfølging ved gastromedisinsk poliklinikk.

Prosjektet blir leia frå Senter for fedmeforskning ved St. Olavs hospital.

Les også: Milepæl for BAROBS-prosjektet - Helse Møre og Romsdal.

Viktig markering

Før sommaren var det ei markering på Klinisk Forskingspost ved Ålesund sjukehus at datainnsamlinga i BAROBS2-studien er ferdig i Ålesund og Trondheim. Det er forventa at innhenting av data i Namsos blir fullført i løpet av året. BAROBS2 er ein oppfølgjngsstudie av pasientar som var fedmeopererte i perioden 2010-2015.

– Vi har til no hatt over 600 deltakarar i BAROBS2. Vi reknar med at 50-60% av alle som var fedmeopererte i perioden 2010 til 2015 vil ha deltatt i studien, seier Sandvik.

Datainnsamlinga starta våren 2023, og føregjeng via spørjeskjema, kliniske undersøkingar, blodprøver, måling av vevsglukose, måling av kroppssamansetning og beintettleik.

Sandvik vil gjerne gi ein honnør til sjukepleiar Hanne Bentsen for hennar innsats i prosjektet.

– Hanne har vore sentral i rekruttere deltakarar i BAROBS1 og BAROBS2, samt oppfølgingsstudiar. Ho har full oversikt over logistikk og har spelt ei stor rolle i den praktiske gjennomføringa av BAROBS-prosjektet i Ålesund. 

​​Vil du vite meir om forskingsrelatert aktivitet knytt til Helse Møre og Romsdal? Følg @forsking_hmr på Instagram.