Spesialisering i generell kirurgi ved Ålesund sjukehus

Ved avdelinga vår får du kunnskap og ferdigheter frå dei mest basale til dei høgst spesialiserte kirurgiske prosedyrene. Samstundes er dei aller fleste kliniske og parakliniske spesialiteter representert på sjukehuset. Det gir stor bredde i den samla pasientbehandlinga og eit levande fagmiljø på tvers av spesialiteter. Nettopp dette gjer det ekstra kjekt å jobbe nettopp her!

Vår avdeling er ei fullseksjonert avdeling med alle dei blautkirurgiske spesialitetane som eigne seksjonar utanom plastikkirurgi.  Med dette dekker vi eit nedslagsfelt på om lag 100 000, men nokre fagfelt dekker større område frå 150 000 til 260 000 innbyggjarar. Avdelinga har to sengepostar som dei ulike spesialitetane er fordelt på. Gastrokirurgi har ein av sengepostane, medan dei andre deler den siste sengeposten. Vi fungerer som ei felles avdeling med felles morgonmøter, internundervisning og vaktordning. Det er ingen seksjonerte vakter hos oss og utanom urologane deltek alle i den generelle kirurgiske vaktordninga. Vi har ei beredskapsordning for urologiske pasientar. Ved avdelinga er vi 11-12 overlegar og 9 LIS-legar. LIS-legane går i 9-delt tilstandevakt med todelt vaktdøgn. Overlegane har bakvakt med heimevaktordning.

Det er eigen stor kirurgisk poliklinikk med variert behandlingstilbod, i tillegg til eigen poliklinikk ved brystdiagnostisk senter som vi og har ansvar for ilag med radiologane. Sjukehuset har ein stor hovudoperasjon og ei stor og relativt ny dagkirurgisk eining.

Når du startar hos oss vil du vanlegvis, med avhengig av tidlegare arbeidserfaring, starte med generell rotasjon for å kunne oppfylle læringsmåla knytt til del 2 felles kirurgi og vi estimerer at du treng om lag 2 år på å oppfylle desse læringsmåla. Dei fleste kan du gjere ved alle sjukehusa, men fordi vi har noko funksjonsdeling og det er litt variasjon i behandlingstilbodet ved dei ulike sjukehusa kan du trenge nokre hospiteringsdagar ved eit av dei andre sjukehusa. Etter kvart som du får meir erfaring og aukar kompetansen din, får du meir krevande oppgåver for å kunne oppfylle læringsmål i del 3 generell kirurgi. For læringsmål i del 3 vil du trenge om lag 4 år hos oss for å få oppfylt dei læringsmåla vi tilbyr. I all hovudsak får du gjort alt hos oss, men det kan vere behov for nokre hospiteringsdagar ved eit av dei andre sjukehusa som har fått tildelt meir volum av mellom anna brokkirurgi og galleoperasjonar. Med unntak av thoracotomiinngrep og frilegging og anastomosering av arterie, kan operasjonslista for sjølvstendig utførde innrep fullførast ved sjukehusa i foretaket, og dei fleste ved alle sjukehusa.

Det er behov for 18 månader spesialiseringsperiode ved universitetssjukehus. Vi har avtale med St. Olavs Hospital i Trondheim for slik teneste. I løpet av denne tenesta må du og gjere nokre læringsmål knytt til thorakskirurgi.


Når du startar hos oss blir du tatt godt imot og introdusert i avdelinga! Du får omvisning og nødvendig opplæring i rutiner, prosedyrer og dataprogram du skal bruke. Deretter blir du raskt sett i arbeid der overlege alltid er tilgjengelig for spørsmål. Du får opplæringsvakter før du starter sjølvstendige vakter.

Internundervisninga er tilpassa læringsmåla og vi følgjer eit undervisningsopplegg over om lag 2 år. Det blir satt opp undervisningslister for haust- og vårhalvår. Både overlegar, LIS-legar held undervisning. Det er 2 faste undervisningsdagar kvar veke i samband med morgonmøtet. I tillegg har dei enkelte seksjonane eigen undervisning som du deltek på alt etter kva for ein seksjon du tilhører. Det er felles internundervisning for heile sjukehuset ein time kvar månad.

Du får delta på nasjonalt anbefalte kurs for spesialiteten.

Vi har regelmessig simulering med traumeteamet. Katastrofeøving i foretaket rullerer mellom dei fire sjukehusa, altså kvart 4. år på dei ulike sjukehusa. Her deltek m.a. alle tilknytta kirurgisk avdeling.

Ved avdelinga har vi D-box og det er høve til dagleg trening på denne.

I heile foretaket arbeider vi med å strukturere inngrep og utstyr. Mellom anna vil vi definere kvart inngrep som ein serie av etappar, der du kan gjere ulike etappar av eit inngrep ut i frå erfaring og kompetanse. Dette trur vi gir betre og raskare operasjonstrening.

På sengepost er det supervisjon med overlege, og på poliklinikken god tilgang på spesialist ved behov. Nye prosedyrer gjer du ilag med spesialist dei første gongane. På operasjonsstova opererer du alltid ilag med overlege til du er sjølvstendig, og du skal alltid avklare inngrep med overlege etter kvart som du blir meir sjølvstendig.

Rettleiing og fagleg utvikling:
Du får tildelt rettleiar når du startar og det er sett opp regelmessige møter med rettleiar. Ved behov er det tilgang på både formelle og uformelle møter med rettleiar ved behov.

Når du er på dei ulike seksjonane deltek du på multidisiplinære møter når arbeidsdagen tillet det. Det er og høve til å nokre gonger få delta på lokale, regionale og nasjonale faglege møter når dette passar for avdelinga. Det er sett av tid til fordjuping tilsvarande 4 timar per veke.

Dei einskilde læringsaktivitetane og læringsmåla vert fortløpande vurdert og dokumentert i Kompetanseportalen. Det er di oppgåve å registrere alle læringsaktivitetar du gjer. For å sikre at du som LIS oppnår fagleg progresjon og innfrir kompetansekrava i spesialistutdanninga, vil det verte gjennomført regelmessig kompetansevurdering slik vi har beskrive over. Leiar har overordna ansvar for at læringsmål vert vurdert og godkjent og at dette vert dokumentert i Kompetanseportalen.​

Vi har ein lege med PhD-grad i avdelinga. Foretaket har ei forskingsavdeling som ligg ved sjukehuset vårt og vi bruker denne ved behov. Det er god tilgang på tidsskrift og litteratur gjennom fagbiblioteket som er bemanna til kl 15 på kvardgar. Vi har ikkje noko pågåande forskingsprosjekt i avdelinga nok. LIS-legar hos oss blir oppmoda til å drive enkle registreringsarbeid, skrive artiklar og ha innlegg på kirurgisk haustmøte.

Felles kompetansemål er ei eiga gruppe av læringsmål som er felles for alle spesialitetar. Tema for desse læringsmåla er samhandling med pasientar og kollegaer, kommunikasjon, etikk, pasient- og pårørandeopplæring, pasient- og brukermedverknad, kvalitet og pasientsikkerheit, forskingsforståing, kunnskapshandtering og systemforståing, organisasjonsutvikling og leiing.
Felles kompetansemål vert integrert i det daglege kliniske arbeidet. I tillegg er fleire av desse læringsmåla godt egna til tema for både individuell rettleiing og grupperettleiing. Fleire av læringsmåla vert dekt gjennom felles kurs på tvers av ulike spesialitetar organisert av helseforetaket. Sistnemnte gjeld mellom anna for kunnskapshandtering, forbetringsarbeid og forskingsforståing der den enkelte LIS skal delta på ei oppsett kursrekke i regi av helseforetaket. Som del av kurs i kunnskapshandtering og forbetringsarbeid skal det gjerast ei prosjektoppgåve i forbetringsarbeid. Denne kan gjennomførast i grupper dersom dette er ønskeleg, og gjerne internt i eiga avdeling. Tema for prosjektoppgåva bør drøftast med rettleiar og skal og avklarast med nærmaste leiar. I tillegg vert fleire læringsmål i FKM dekt i eit obligatorisk kurs om supervisjon, rettleiing og kommunikasjon som alle LIS i foretaket skal delta på. 
Det er ønskeleg at felles kompetansemål vert fullført før ein reiser i rotasjonsteneste til universitetssjukehus. ​

Alle LIS skal ha ein individuell utdanningsplan. Denne skal beskrive både innhaldet i spesialistutdanninga og ein plan for korleis den einskilde skal gjennomføre sitt spesialiseringsløp. Den individuelle utdanningsplanen skal vere eit verktøy for planlegging og oppfølging av deg som LIS. Ved tilsetjing av ny LIS har arbeidsgjevar ansvar for å lage ein individuell utdanningsplan. Det er naturleg at denne vert utarbeidd i samråd med deg som LIS og rettleiar. I den individuelle utdanningsplanen skal det framgå mellom anna når ein ser føre seg å gjennomføre dei ulike rotasjonane, sentralteneste ved universitetssjukehus og teneste ved indremedisinsk avdeling. Dette kan naturleg nok endre seg undervegs, men for best mogleg samkjørt planlegging av utdanninga til LIS-legane i avdelinga er det naudsynt å kunne legge overordna planar litt fram i tid.​

Det er utdanningsutval ved avdeling som utgjerast av ein overlege og ein LIS-lege. Overlegen leiar utdanningsutvalet.

Det er tillitsvalgte på både avdelings-, sjukehus- og foretaksnivå. Samarbeidet mellom dei tillitsvalte er godt og dei blir inkludert i alt som er relevant for LIS-gruppa.

For meir informasjon, ta kontakt med:
Valborg Bakke, overlege urologi og seksjonsleiar


Her finn du ei oversikt over andre spesialistutdanningar i Helse Møre og Romsdal.




Sist oppdatert 24.04.2023