Gliadin IgG

Synonymer

Anti-gliadin IgG, anti-deamidert gliadin IgG, DGP IgG.

Gliadin IgG, egentlig DGP IgG, IgG-antistoff mot deamidert gliadinpeptid, er først og fremst av interesse ved IgA-mangel, der vevstransglutaminase (tTG) IgA som regel vil være negativ selv om pasienten har cøliaki. Gliadin IgG har da brukbar sensitivitet og spesifisitet. I framtida vil nok den bli en sekundær test til bruk i mer spesielle tilfelle. Inntil videre gjør vi rutinemessig både tTG IgA og gliadin IgG. Hos småbarn < 2-3 år kan den også være nyttig da tTG IgA har lavere sensitivitet hos disse enn hos eldre barn og voksne.

Gliadin (DGP) IgG. Enhet: kU/L. Metodeavhengig enhet.
Negativ: < 7
Gråsone: 7 - 10
Positiv: > 10
Gråsonen regnes i utgangspunktet som negativ, men er usikker/equivocal.

Positiv tTG IgA gir sterk mistanke om cøliaki, særlig når den er sterkt forhøyet.

Positiv både tTG IgA og gliadin IgG gir meget sterk mistanke om cøliaki.

Positiv gliadin IgG og negativ tTG IgA må tolkes med forsiktighet. Gliadin IgG kan være forhøyet ved andre tarmsykdommer og hos noen normale/friske. Lett forhøyet gliadin IgG, 10-20 kU/L, alene har lav spesifisitet for cøliaki. Kan kontrolleres om f.eks. 6-12 mndr. Sterkt forhøyet gliadin IgG, > 70 kU/L, kan gi mistanke om cøliaki eller annen tarmsykdom og må undersøkes nærmere. 20-70 kU/L kan òg gi mistanke om cøliaki eller annen tarmsykdom og bør sannsynligvis undersøkes nærmere eller i det minste kontrolleres siden.

Ved IgA-mangel må gliadin IgG tillegges større vekt, tynntarmsbiopsi vil i en del tilfelle være nødvendig.

Ved positiv gliadin IgG og negativ tTG IgA vil vi som regel tilleggsrekvirere total IgA med tanke på muligheten for IgA-mangel.

Se også Vevstransglutaminase (tTG) IgA.