Migreneoppfølging ved bruk av CGRP-hemmar - digital eigenregistrering

I staden for faste kontrollar på sjukehuset kan du rapportere korleis du har det heimanfrå ved å fylle ut digitale spørjeskjema i HelsaMi. Svara dine blir vurderte av helsepersonell ved nevrologisk poliklinikk. 

Dette er aktuelt for deg som har kronisk migrene og blir behandla med CGRP-retta behandling (CGRP-hemmar). Målet er at du skal få oppfølging når du treng det, samtidig som du slepper unødvendige sjukehusbesøk når behandlinga fungerer godt og situasjonen er stabil.

Kva er CGRP-hemmere? 

CGRP-hemmere er legemiddel som blir brukte for å førebyggje migreneanfall hos personar med kronisk migrene. 

Aktuelle CGRP-hemmere er: 

• Ajovy, Emgality og Aimovig (månadlege sprøyter) 
• Aquipta (daglege tablettar) 
• Vyepti (infusjon på sjukehuset kvar tredje månad) 

Behandlinga blir følgd opp regelmessig for å vurdere effekt, eventuelle biverknader og behov for vidare behandling. 

Kven kan få digital oppfølging? 

Du får tilbod om digital oppfølging dersom du: 

• har kronisk migrene 
• behandlast med CGRP-hemmar 
• kan bruke HelsaMi 

Pasienter som startar behandling med CGRP-hemmar blir vanlegvis inkludert i oppfølgingsprogrammet ved oppstart. Dersom du allereie bruker CGRP-hemmar, kan du bli inkludert når det nærmar seg tidspunkt for ny vurdering eller kontroll. 

Kvifor må behandlinga følgjast opp? 

For å kunne halde fram behandling med CGRP-hemmar er det nødvendig med regelmessig oppfølging. 

Ved oppfølginga vurderer vi: 

• Om behandlinga har ønskt effekt 
• om det er behov for endringar i behandlinga 
• om vilkåra for vidare behandling og refusjon framleis er oppfylt 

For dei fleste pasientar blir behandlinga dekt gjennom individuell refusjon etter folketrygdloven § 3. Helfo krev at refusjonsvedtaket blir vurdert og fornya årleg. 

Søknad om nytt Helfo-vedtak må sendast av nevrolog. Fastlegen kan skrive ut nye reseptar så lenge du har eit gyldig vedtak. 

Opplysningane du gir i spørjeskjemaa blir brukt som grunnlag for vurdering av behandlingseffekt og ved behov for fornying av Helfo-vedtak. Det er derfor viktig at du svarer på spørjeskjemaa når du tek imot dei, sjølv om behandlinga fungerer godt.

Du får oppgåver tilsendt i HelsaMi. Vanlegvis tek du imot oppgåve om å fylle ut eit spørjeskjema éin gong i året, i god tid før det er behov for nytt Helfo-vedtak. Dersom du nyleg har starta behandling eller det er gjort endringar i behandlinga, kan oppfølginga skje oftare slik at effekten kan evaluerast nøye.  

Det er viktig at du fører hovudverkdagbok medan du er under digital oppfølging og svarer så nøyaktig som mogleg på skjemaet.  

Opplysningane blir brukte både til medisinsk oppfølging og ved behov for fornying av Helfo-vedtak. 

Det er viktig at du svarer på spørjeskjemaa når du tek imot dei. Dersom du ikkje svarer, vil du få påminningar. Viss skjemaa framleis ikkje blir svarte på etter gjentekne purringar, blir den digitale oppfølginga avslutta. Dersom du seinare har behov for oppfølging ved nevrologisk poliklinikk, må fastlegen tilvise deg på nytt.

Om du treng ny vurdering mellom dei faste oppfølgingane 

Du treng ikkje vente til neste planlagde skjema dersom migrenen blir verre, du opplever biverknader, har spørsmål om behandlinga eller behov for fornya Helfo-vedtak.  

Du kan når som helst fylle ut eit nytt «Spørjeskjema ved CGRP-retta behandling» under «Spørjeskjema» i HelsaMi. 

Svara dine blir vurderte av helsepersonell ved nevrologisk poliklinikk. Dersom det er behov for vidare oppfølging, vil vi kontakte deg. 

Behandlingspause 

Etter 2–3 års behandling blir det vanlegvis tilrådd ein behandlingspause for å vurdere om du framleis har behov for førebyggjande behandling. 

Hos enkelte held den gode effekten fram sjølv om behandlinga blir avslutta. Andre opplever at migrenen gradvis kjem tilbake. 

Tidspunkt for behandlingspause blir avtalt mellom deg og behandlar. Behandlingspausen varer vanlegvis i tre månader. 

Etter omtrent tre månader får du tilsendt eit eige spørjeskjema om korleis det har gått under pausen. Basert på svara dine blir det vurdert om behandlinga bør takast opp att eller om pausen kan halde fram. 

Dersom du opplever stor forverring i løpet av pausen, bør du kontakte nevrologisk poliklinikk. 

Når får eg svar? 

Helsepersonell går gjennom innsende skjema fortløpande og seinast innan 14 dagar. 

Dersom svara dine gir grunnlag for vidare tiltak, vil du bli kontakta via HelsaMi, telefon eller SMS. Ved behov kan du bli tilboden konsultasjon hos sjukepleiar eller lege. 

Dersom det nærmar seg utløp av Helfo-vedtaket ditt, vil opplysningane frå spørjeskjemaet normalt vere tilstrekkeleg grunnlag for at nevrolog kan vurdere vidare behandling og sende søknad om nytt vedtak utan at du treng ein ordinær kontrolltime. 

Dersom svara ikkje gir grunnlag for vidare tiltak, vil du vanlegvis ikkje bli kontakta. Du vil då få nytt spørjeskjema ved neste planlagde oppfølging. 

Eigendel 

Det kostar ikkje noko å fylle ut spørjeskjemaa. 

Dersom svara dine fører til telefonkontakt for supplerande opplysningar eller konsultasjon (telefon, video eller fysisk oppmøte) hos lege eller sjukepleiar, vil ordinær eigendel komme. 

Varslingar i HelsaMi 

Vi tilrår sterkt at du aktiverer SMS- og/eller push-varsling for oppgåver i HelsaMi når du blir følgd opp digitalt. Då får du beskjed når du får nye oppgåver eller meldingar, og reduserer risikoen for å oversjå viktige fristar i oppfølginga.