Diagnose

Fødsel og barsel

Fødselen er slutten på mange månader med venting, lengsel og spenning. Endeleg skal de få møte barnet. Fødselen krev stor innsats frå både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevjande for dei begge. Like fullt er kvinnekroppen skapt for å gjennomføre ein fødsel, og derfor skjer dei aller fleste fødslane heilt normalt.

Samspel og samarbeid mellom den fødande, barnet og fødselshjelparen er avgjerande for at fødselen skal gå normalt, og for at mor skal sitje igjen med ei positiv oppleving.

Det er ikkje mogleg å vite på førehand korleis fødselen vil opplevast av den fødande, noko som kan gjere tida fram mot fødselen både spennande og litt skremmande for enkelte. Ikkje alle fødande opplever fødselen slik dei hadde venta. Nokon kan få ei dårlegare oppleving enn forventa, medan andre opplever det motsette.

Snakk om fødselen med jordmor eller lege der du går til svangerskapskontroll. Dei vil gi deg informasjon og kan svare på dei spørsmåla og tankane du har om fødselen.

Tilvising og vurdering

Du treng ikkje tilvising for å ta kontakt med fødeklinikken / sjukehuset der du skal føde.

Når du meiner at fødselen er i gang, ringer du fødeavdelinga. Du får snakke med jordmor som vil gi deg råd og rettleiing. Det er viktig for avdelinga å vite at du er på veg, slik at dei kan planlegge og førebu mottaket av deg og din følgjeperson.

Utredning

Som fødande kan du sjølv førebu deg på fødselen og på denne måten bidra til ei god fødselsoppleving. Skaff deg kunnskap og kjennskap til kva som skjer under ein fødsel: Kva skjer med eigen kropp, og kva skjer med barnet?

Vi råder deg til å vere selektiv til kva slags informasjon du vel å legge vekt på. Ikkje all tilgjengeleg informasjon er god eller riktig. Bruk gjerne fastlegen eller jordmora som følgjer deg opp under svangerskapet til å kvalitetssikre det du har lese eller høyrt.

Fødselen er ein krevjande fysisk prosess. Du vil takle fødselen betre om du er i god fysisk form. Dersom du ikkje har mosjonert eller trent før du blei gravid, bør du begynne å gå tur jamleg eller trene slik at kondisjonen blir betre og muskelkrafta aukar fram mot fødselen. Det er aldri for seint å begynne, men jo før du begynner - jo betre er det.

  • Finn ut av kor du skal ta kontakt når fødselen startar.
  • Er det noko personalet bør kjenne til om deg for å kunne gi maksimal støtte og hjelp under fødselen og den første tida etterpå, er det viktig at du er open om dette til oss. Hugs at alt helsepersonell har teieplikt. 
  • Om du har spesielle tankar om fødselen din, ønske eller behov, kan det vere fint å skrive dette ned og ta det med til sjukehuset når du skal føde. Det kan gjere det enklare å formidle dette til dei som skal hjelpe deg under fødselen.
  • Det er viktig å vere open for at fødselen kan bli annleis enn det du har sett for deg. Alle fødslar er unike, anten du skal føde for første gong eller du har fødd tidlegare.

 

Teikn på at fødselen er i gang

Dei fleste fødslar startar spontant mellom 37. og 42. svangerskapsveke. Oftast startar fødselen ved at livmora begynner å trekkje seg saman og du får rier, men du kan også oppleve andre teikn på at fødselen snart skal skje.
 

  • Fødselsrier er smertefulle samantrekningar av livmora som kjem oftare enn kvart 10. minutt, og som varer i 45-60 sekund.
  • Riene kjem som oftast med fleire minutts mellomrom og er kortvarige i starten, for så å auke i hyppigheit, varigheit og intensitet. Dei fleste kjenner smerten i nedre del av magen og / eller korsryggen.
  • Ta kontakt med sjukehuset når du meiner at riene er etablert, eller kjem med ein intervall på ca. kvart 5.-6. minutt.
  • Har du lang veg til sjukehuset, har fødd raskt tidlegare, hatt komplikasjonar i tidlegare svangerskap eller fødslar, eller du er usikker - ta kontakt når riene startar.

Mot slutten av svangerskapet vil alle gravide få samantrekningar i livmora, såkalla kynnarar (Braxton Hicks kontraksjonar), som ikkje er det same som fødselsrier. Særleg kvinner som har fødd tidlegare kan ha ein del kynnarar, og oppleve at det er vanskeleg å skilje mellom kynnarar og fødselsrier.

Kynnarane kan kome regelmessig, vere ubehagelege, bli utløyst særleg ved aktivitet, og så roe seg om du senkar aktivitetsnivået. Desse samantrekningane førebur kroppen til fødselen, og er ein viktig del av fødselsprosessen.

  • Får du akutte magesmerter bør du kontakte sjukehuset.
     

Om fostervatnet begynner å renne, kan dette vere det første teiknet på at fødselen er i gang. Om holet i fosterhinnene er stort, renn det rikeleg med blakka væske frå skjeden. Er holet i fosterhinnene lite, vil berre ei lita mengde fostervatn kome ut. Mange opplever dette som at dei er fuktige nedantil.

Uavhengig av mengde fostervatn, skal du alltid ta kontakt med sjukehuset eller lege / jordmor om du kjenner at du lekker og det ikkje er urin eller utflod.

Etter at fostervatnet er gått, vil det ofte kome rier også - men hos nokon kan det gå mange timar før riene kjem. Om fostervatnet går, men du ikkje har rier, skal du ta kontakt med sjukehuset.

Les meir om når fostervatnet går på helsenorge.no

 

  • Blodtilblanda utflod er oftast eit teikn på at fødselen er i gang. Etter kvart som mormunnen / livmorhalsen opnar seg, vil det alltid kome blodspor, blodtilblanda utflod eller sparsam bløding.
  • Om du blør mykje, skal du alltid ta kontakt med sjukehuset. 

Igangsetting av fødsel

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremje ein naturleg fødsel. At fødselen startar spontant mellom svangerskapsveke 37 og 42 hos ei frisk mor etter eit ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikkje slik for alle. Det kan vere faktorar både hos mor, barnet eller hos begge som gjer at det beste er å framskunde fødselen.

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av ei grundig vurdering, og blir berre gjort når dette blir vurdert som den beste behandlinga for mor og / eller barn.

 



Kontakt med fødeavdeling på sjukehus

Snakk med lege / jordmor på svangerskapskontrollane om kven, kor og korleis du skal ta kontakt når fødselen startar. Du skal alltid ringe fødeavdelinga og melde frå om at fødselen er i gang.  

 

Jordmor snakker i telefonen på kontor. Foto Foto: Haukeland universitetssjukehus

 

Mange sjukehus har eigen innleggingstelefon for fødande som blir besvart av jordmor. Her vil du få råd, og saman med deg vil dei planleggje kva som skal skje vidare. Merk at slike innleggingstelefonar kun er for akutte problemstillingar, og at du ikkje kan bruke denne tenesta til generell rådgiving vedrørande svangerskap og fødsel. For meir generell rådgiving kan du kontakte jordmor, fastlege eller eventuelt legevakt.

Når fødselen nærmar seg og det er mindre plass i livmora, kan du kjenne spark og bevegelsar på ein annan måte enn tidlegare i svangerskapet. Men barnet bevegar seg heile tida sett bort frå dei korte periodane når det søv, så du skal kjenne bevegelsar gjennom heile dagen. Det er viktig at du merkar deg bevegelsesmønsteret til barnet ditt.

Er du usikker på om barnet har det bra fordi du ikkje kjenner dei vanlege sparka og bevegelsane, bør du ta kontakt med fastlege eller jordmor.

Om det oppstår ein situasjon som gjer at du er særleg uroleg, og du ikkje får kontakt med fastlege eller jordmor, eller om det er helg, natt eller høgtid - ta direkte kontakt med fødeavdelinga.

Om du har vore i kontakt med lege, jordmor eller fødeavdelinga og tilstanden din endrar seg – må du ta kontakt igjen.

Har du ein sjukdom eller det har oppstått ein komplikasjon i svangerskapet, må du kontakte lege, jordmor eller fødeavdelinga om det oppstår ei forverring, eller du får nye symptom som kan vere relatert til dette.


Ha alltid med deg:

  • Helsekort for gravide
  • Blodprøvesvar – Rhesus prøvesvar
  • Ultralydbeskrivinga
  • Andre prøve- eller undersøkingssvar
  • Andre papir relatert til dette eller tidlegare svangerskap eller fødslar
  • Faste medisinar - dersom du bruker medisinar, bør du ta desse med til fødeavdelinga. Du må alltid opplyse om eventuell medisinbruk.

På føde- / barselavdelinga får du det meste av det du treng til deg og barnet. Kva du ønsker å ha med deg til fødeavdelinga er derfor veldig individuelt, men det kan vere greit å ha med seg:

  • Toalettsaker
  • Innesko
  • Morgonkåpe og / eller joggedress
  • Lette klede til opphaldet på barselavdelinga. Ikkje ta med klede som strammar; lause og lette plagg er best.
  • Eventuelt amme-BH


Andre ting som kan vere aktuelt å ha med:

  • Musikk kan ha avslappande, beroligande og smertelindrande effekt. Om du liker å lytte til musikk, kan det vere ein god idé å ta med musikk til fødselen.
  • Fotoapparat / videokamera. Kvinna bestemmer kva som skal festast til film under fødselen. Før fødselen bør dette vere tenkt gjennom og snakka om med den som skal vere med under fødselen. Ikkje alle kvinner ønsker å bli filma under sjølve fødselen, og dette er noko som bør vere avklart på førehand.
  • «Ønskebrev». Under fødselen er det viktig med god kommunikasjon mellom den fødande, hennar følgeperson og fødselshjelparane. For at du skal få best mogleg hjelp, er det viktig at ønske, tankar og spørsmål om fødselen blir formidla til oss som skal hjelpe deg.
    For nokon kan det vere til hjelp å skrive dette ned før dei kjem til fødeavdelinga. Ta gjerne med deg eit «ønskebrev» når du skal føde, men hugs at personalet sjølvsagt er tilgjengeleg under heile opphaldet.  

Når du kjem til fødeavdelinga, vil årsaka til at du kjem vere avgjerande for kva slags undersøkingar, oppfølging og behandling som er aktuell for deg. Undersøkingane hos oss blir som ein utvida svangerskapskontroll der vi kontrollerer:

  • Magen din for å finne barnet sitt leie, kor stort barnet er - og for å kontrollere rier
  • Fosterlyd
  • Fostervatn (om vatnet har gått)
  • Vaginal undersøking for å kjenne kor langt ned i bekkenet barnet har komme, og om riene har fått livmorhalsen / mormunnen til å opne seg.
  • Blodtrykk
  • Eventuelt urinprøve
  • Puls og temperatur


Om du har vore plaga med treg mage (obstipasjon) i tida før fødselen, kan du få tilbod om å tømme tarmen din (klyster). Utover dette vil jordmor eller lege rekvirere fleire undersøkingar om det viser seg å vere nødvendig, for eksempel ultralyd, røntgen og blodprøver. På bakgrunn av det du fortel, korleis du har det og dei undersøkingane som blir gjort, vil vi planlegge den vidare oppfølginga.

Behandling

Hva skjer under fødselen?

Fødselens start, forløp og hvordan kvinner opplever fødselen er veldig individuelt. En og samme kvinne kan også oppleve for eksempel første fødsel og andre fødsel veldig ulikt. Når fødselen er i gang, blir livmorhalsen endret som følge av fødselsriene. Den begynner å trekke seg til side og gi plass til at barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

Fødselskanalen består av:

  • Bekkenet – den beinete delen av fødselskanalen
  • Muskulaturen i bekkenet
  • Skjeden - den myke delen av fødselskanalen

Bekkenet er formet som en trakt, og størrelsen er forskjellig i de ulike nivåene av bekkenet. Dette gjør at barnet må utføre en del dreininger og rotasjoner under fødselen for å kunne tilpasse seg og passere gjennom bekkenet.

Jordmor undersøker gravid kvinne i sykehusseng. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

 

Overvåkning av barnet under fødselen

Den viktigste informasjonen om hvordan barnet har det under fødselen, får jordmor ved å lytte til hjerteslagene/pulsen til barnet. Det er grunnen til at jordmor lytter på og teller hjerteslagene til barnet gjennom hele fødselen.

Fødselen deles inn i tre stadier; åpningstid, utdrivingstid og etterbyrdstid. Åpningstiden er den lengste fasen. Utdrivingstiden varer vanligvis fra omlag en halv time til en time, og etterbyrdtiden varer fra noen minutter til ca. en time.

Det er flere faktorer som har betydning for hvor lang tid fødselen tar:

  • Om du har født tidligere eller ikke. Den første fødselen tar som oftest lengst tid.
  • Hvor ofte og hvor effektive riene har mye å si for fødselsarbeidet. Regelmessige og effektive rier er helt avgjørende for at fødselsprosessen skal gå framover; barnet blir presset nedover i bekkenet og livmorhalsen/mormunnen åpner seg.
  • Fødselen til førstegangsfødende varer som oftest mellom 4 og 16 timer. Hos de som har født tidligere vil fødselen som oftest vare fra 2 til 11 timer. Tiden det tar vil imidlertid variere mye fra kvinne til kvinne – og fra fødsel til fødsel.

Den første delen av fødselen blir kalt åpningsfasen. I denne fasen skal livmorhalsen/mormunnen trekke seg til siden og åpne seg for å gi plass til at barnet kan passere ned i skjeden og bli født.

Åpningen på livmorhalsen/mormunnen går fra å være lukket til 10 centimeter (full åpning). Først når livmorhalsen/mormunnen er helt åpen, kan barnet bli født.

Etter hvert som mormunnen åpner seg, vil det komme en del blodblandet utflod, såkalt tegnblødning. Dette er et tegn på at mormunnen blir påvirket av riene og presset fra barnehodet. Fostervannet kan gå i alle faser av fødselen, men som oftest skjer det i den aktive fasen av åpningstiden.

Latensfasen - første del av åpningstiden
Den første delen av åpningstiden, latensfasen, er den lengste fasen av fødselen. Denne fasen starter fra du får regelmessige rier med mindre enn 10 minutters intervall. Riene begynner som oftest med lang tid mellom hver ri. Etter hvert øker riene gradvis i styrke og kommer med kortere mellomrom. Når mormunnen har åpnet seg til ca. 4-5 centimeter går fødselen over i den aktive fasen. Riene blir mer effektive og mormunnen åpner seg raskere.

Jordmor kontrollerer fremgangen i fødselen ved å kjenne på magen din hvordan riene er. Jordmor kontrollerer også hvor stor åpningen i mormunnen er, og hvordan barnet ligger i fødselskanalen ved en underlivsundersøkelse. Det er ikke uvanlig å foreta slike undersøkelser flere ganger i løpet av fødselen, og du vil bli informert om det underveis. Du blir også orientert om utviklingen og fremgangen i fødselsarbeidet.

I åpningsfasen av fødselen er det viktig at du veksler mellom aktivitet og hvile. Bevegelse og aktivitet hjelper barnet med å rotere og passere gjennom bekkenet. De fleste opplever også at riene er mindre smertefulle om de er i aktivitet enn om de ligger rolig i en seng. Jordmor vil hjelpe deg med å veksle mellom gode hvilestillinger og å være i aktivitet.

I åpningstiden hjelper jordmor deg med å finne stillinger som bidrar til å få barnet ditt til å komme seg nedover i bekkenet/fødselskanalen. I denne fasen er det viktig at du bruker tyngdekraften og er i bevegelse samtidig som du er avslappet i kroppen.

Se video med ulike stillinger for hvile og aktivitet:

 

Fødselsarbeid krever mye energi. Du bør derfor drikke og spise lette måltider. Du får tilbud om mat og drikke.

Hver ri blir nå brukt til å trykke ut barnet. Sammen med kraften fra riene, trykker du barnet ri for ri ned i skjeden og ut. Du må finne fødestillinger som gjør at du greier å trykke når du har rier, og hvile mellom riene. Det er ofte gunstig å variere mellom ulike fødestillinger i denne fasen av fødselen. Det kan hjelpe barnet å rotere og trenge nedover i bekkenet. Jordmor hjelper deg med å finne fødestillinger som er gode for deg og som er gunstig for at fødselen skal gå fremover. 

Jordmor forteller deg hvordan du bør trykke i det barnets hode blir født. Du og jordmor må samarbeide slik at selve fødselen skjer så skånsomt som mulig for barnet, for å skåne vevet ditt og for å forebygge rifter. Jordmor støtter vevet mellom skjeden og endetarmen (perineum) når barnets hode og kropp blir født.

I videoen under viser vi flere ulike fødestillinger, i tillegg til at vi forklarer hvorfor de kan være gode:

 


Jordmor vil veilede deg i hvordan du bør trykke når barnets hode blir født. Du og jordmor må da samarbeide, slik at selve fødselen kan gå så skånsomt som mulig for barnet og for å forebygge rifter i vevet ditt.

Fødselssmerter

Fødselssmerter kommer av at livmoren, som er en stor muskel, trekker seg sammen. Dette fører til trykk på muskler, sener og nerver. Smertene endrer seg både i styrke, varighet og hvor de sitter i løpet av fødselen. I starten er det som oftest noen minutter mellom hver ri, mens mot slutten kommer riene oftere og er mer smertefulle. Som oftest vil du ha pauser uten smerte, hvor du kan puste ut og lade opp til neste ri.

Når barnet passerer gjennom fødselskanalen, vil det trykke mot vev og nerver. Mot slutten av fødselen vil trykket fra barnet føre til trykk og spreng i skjeden og mot endetarmen, og dette vil føre til at du får en sterk trang til å trykke.

Hvordan fødselssmertene oppleves er veldig ulikt fra kvinne til kvinne. Hver enkelt kvinne møter fødselen med sine forutsetninger, tidligere opplevelser, erfaringer og kulturelle bakgrunn – noe som kan ha betydning for hvordan fødselen og fødselssmertene oppleves.

Tilbudet om smertelindring kan variere, og ikke alle fødeavdelinger kan tilby alle former for smertelindring. Nedenfor finner du informasjon om ulike alternativer for smertelindring. Snakk med jordmor eller lege på svangerskapskontrollen om hvilke tilbud som finnes på avdelingen hvor du skal føde. 

Lær mer om de ulike mulighetene for smertelindring. (Samvalgsverktøy fra helsenorge.no)

Ikke-medikamentell smertelindring under fødsel

Kroppen har sitt eget smertelindrende system. Når du har smerter, starter kroppen å produsere flere ulike smertelindrende stoff som likner på morfin, disse kalles endorfiner. Etter hvert som riene øker i styrke og hyppighet, øker også kroppens produksjon av endorfiner. Utover den lindringen som du får av endorfinene, vil andre ikke-medikamentelle smertelindrende tiltak kunne ha god effekt.

Når man kjenner smerte og ubehag er det mange som på refleks strammer alle muskler og holder pusten. Men når man er anspent og puster overfladisk og anstrengt, vil dette forsterke smerteopplevelsen. Men andre ord er riktig pusteteknikk og avspenning viktig under en fødsel.

Dersom du er veldig anspent og puster overfladisk, hjelper jordmor deg med å bruke puste- og avspenningsteknikker. Dette er lettere å få til om du har «øvd» litt på forhånd. Det kan være en fordel å øve på slike teknikker mot slutten av svangerskapet. Jordmor kan gi råd og veiledning om dette på svangerskapskontrollene. På flere fødselsforberedende kurs er det stort fokus på puste- og avspenningsteknikker som du kan bruke under fødselen.

Under fødselen er det viktig å finne en balanse mellom bevegelse og hvile. Å ligge passivt i sengen er ikke gunstig verken for fødselsprosessen eller hvordan smerteopplevelsen blir. Om det ikke er årsaker til at du ikke kan være i bevegelse eller stå oppreist, er det derfor best om du veksler mellom å være oppreist, i bevegelse og tar pauser i en stol eller seng.

Videoen viser stillinger og aktiviteter som hjelper barnet nedover i bekkenet, men vil også kunne hjelpe deg til å møte riene, puste og finne gode stillinger for avspenning og hvile:

 

Massasje over det smertefulle området har god smertelindrende effekt for mange. Virkningen er todelt; lindring og avledning. Smertesignaler blokkeres eller avledes ved berøring og massasje, og da kjenner du mindre smerte. Massasje kan utføres på ulike måter – fra lett stryking, dyp gnidning til kontinuerlige trykk. Det er viktig å si i fra om hvordan du ønsker å bli massert.

En del kvinner synes varmeflasker eller kalde omslag over det smertefulle området, dusj eller bad har en avslappende og smertelindrende effekt. Mange kjenner god effekt ved å senke seg ned i et badekar med varmt vann. Det varme vannet og oppdriften du får i vann, gir mange kvinner den smertelindringen som de trenger.

Steriltvannspapler kan være effektivt ved ryggsmerter. Paplene er ufarlige og kan gjentas flere ganger under fødselen. Jordmor setter inn sterilt vann like under huden over det området hvor du kjenner smerte. På stedet hvor paplene blir satt inn oppstår det en sviende smerte som varer i ca. 20 sekunder. Etterpå opplever de aller at smerten blir sterkt redusert. Effekten av denne behandlingen varierer fra kvinne til kvinne, og kan vare i kort tid eller i flere timer.

Akupunkturnåler blir satt på ulike steder på kroppen for å lindre smerte og bidra til avspenning. Ikke alle fødeavdelinger har tilbud om akupunktur. Det er jordmor eller lege med tilleggsutdannelse innen akupunktur som gir denne behandlingen. Man er derfor avhengig av at det er en jordmor eller lege på vakt som har denne utdannelsen for å kunne tilby akupunktur.

 

Akupunkturnåler på hud. Foto Foto: Colourbox

 

Medikamentell smertelindring under fødsel

For noen kan fødselssmerten bli så intens at kvinnen trenger eller ønsker medikamentell smertelindring. Det kan også være medisinske årsaker til at slik smertelindring bør gis:

  • Fødende med svangerskapsforgiftning
  • Sykdom hos mor eller der man forventer at fødselen må avsluttes ved hjelp av keisersnitt, tang eller vakuum

Bruk av medikamentell smertelindring og valg av lindringsmetode, må alltid gjøres ut fra situasjonen til den fødende og barnet, hvor langt i fødselsforløpet kvinnen har kommet og  hva som er tilgjengelig.

Regional bedøvelse (epidural- eller fødespinalbedøvelse) brukes ved om lag en tredel av fødslene i Norge, og tilbys ved de fleste fødestedene. Epidural settes alltid av anestesilegen som spør deg om du har sykdommer eller allergier som kan påvirke muligheten for å få epidural eller ikke.

Har du infeksjon i området hvor ryggbedøvelsen legges, vil det ofte bety at du ikke bør få dette.

Tatoveringer i området er stort sett ikke et problem, men huden må være frisk og tatoveringen så gammel at huden er tilhelet. Vi forsøker å stikke i hud som ikke er tatovert, eventuelt kan det bli lagt et lite snitt under lokalbedøvelse i den tatoverte huden. Skulle det være tvil, vil anestesilegen vurdere og avgjøre det enkelte tilfelle.

Går du på blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse, kan dette gjøre at du ikke kan få epidural.

Epidural er sjelden forbundet med alvorlige komplikasjoner, men bedøvelsen kan gi svakere rier og en langsommere framgang i fødselen. Noen opplever hodepine etter fødselen, og enkelte får midlertidig nedsatt nervefunksjon i beina etter epidural. Varige endringer er imidlertid svært sjeldne.

Ideelt sett bør riene være godt etablert før epidural gis; det vil si at riene kommer regelmessig, er økende i styrke og intensitet og at livmorhalsen/mormunnen har begynt å åpne seg. Jordmor undersøker hvor langt du har kommet i fødselen før det blir bestemt om det kan gis epidural eller om du skal tilbys annen smertelindring i påvente av epidural. Under en fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har rier og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikke fjerne smerten helt, men lindre og gjøre smerten mindre intens.

Når epiduralkateteret blir satt inn, er det viktig at du og anestesilegen samarbeider. Legen vil informere deg underveis om hvordan du skal sitte og ligge, og det er viktig at du følger de instruksene du får og klarer å være i ro når kateteret skal på plass.

 

Helsepersonell setter epidural på gravid kvinne. Foto Foto: Haukeland universitetssjukehus

 

Epidural er en trygg metode for smertelindring under fødsel, og det er sjelden vi ser alvorlige komplikasjoner. Bivirkningene som kan oppstå er:

  • Du kan miste noe av blærekontrollen, da vil det være vanskelig å kjenne om du må på toalettet.
  • Riene kan avta eller forsvinne i en periode. Dersom det skjer gir vi deg et medikament som stimulerer riene via veneflonen som du har på hånden.
  • Noen får kløe, men det er sjelden veldig plagsomt.
  • Hodepine kan oppstå etter fødselen.
  • Blodtrykksfall (veldig sjelden ved epidural knyttet til fødsel). Blodtrykket blir kontrollert og tiltak satt i verk om blodtrykket skulle falle.

I sluttfasen av fødselen når barnet er så langt ned i fødselskanalen at det utløser spreng og trykk mot skjeden og endetarmen i tillegg til en intens trykketrang, kan pudendalblokade gi god smertelindring.

Jordmor eller lege setter lokalbedøvelse på to punkter i skjeden, og du kjenner et stikk og en forbigående iling i området der bedøvelsen er satt. Bedøvelsen demper spreng- og trykkfølelsen, men fjerner likevel ikke helt trangen til å trykke ut barnet. Dette kan være et godt alternativ til epidural ved raske fødsler, om fødselen må avsluttes med tang eller vakuum, eller om det oppstår rifter i fødselskanalen som må sys.

Dersom det er nødvendig å sy etter fødselen, får du lokalbedøvelse.

Fødsel ved hjelp av vakuum, tang eller keisersnitt

Det kan oppstå situasjoner under fødselens utdrivingsfase som gjør at legen må hjelpe deg med å få barnet ut ved å bruke vakuum, fødselstang eller keisersnitt.

De mest vanlige årsakene til at man må bruke tang eller vakuum:

  • Barnet
    Det kan oppstå situasjoner som krever at barnet blir hjulpet ut fortere enn ved at du selv trykker barnet ut:
    • Dersom barnet viser tegn på stress eller det er mistanke om at tilførsel av oksygen til barnet ikke er optimal
    • Dersom barnet har stilt seg inn i fødselskanalen på en ugunstig måte som gjør at fødselsprosessen stopper
  • Mor
    Det kan oppstå situasjoner som krever at du trenger assistanse for å presse barnet ut, som ved:
    • Langvarig utdrivingstid – lang trykketid
    • Riene har blitt sjeldnere og svakere
    • Sykdom - for eksempel hjertesykdom, høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning

Etter å ha undersøkt deg vil legen bestemme hva slags forløsningsmetode som er best for deg og barnet.

- også kalt sugekopp eller kopp. Dette er en metall- eller gummikopp som festes på hodet til barnet ved hjelp av vakuum/undertrykk. Legen vil hjelpe ved å trekke barnet nedover i fødselskanalen, samtidig som du trykker.

Etter fødselen vil barnet ofte ha et merke og hevelse i huden på hodet der hvor vakuumet ble festet. Hevelsen går raskt ned, men noen barn kan også få et blåmerke som forsvinner gradvis i løpet av noen få dager.

- også kalt fødselstang. En fødselstang består av to like armer (bransjer) som er formet slik at de er tilpasset hodet til barnet. Tangarmene slutter seg rundt barnehodet uten at hodet blir klemt. Når tangen er satt på trekker legen barnet nedover i fødselskanalen, samtidig som du trykker.

Det fins ulike typer fødselstenger. Tang blir også brukt ved setefødsel, for å hjelpe hodet til barnet ut. Etter en fødsel ved hjelp av tang, kan du ofte se røde merker i huden på barnets kinn. Disse forsvinner raskt etter fødselen.

Noen ganger lykkes det ikke å forløse barnet med vakuum eller tang. Da blir det gjennomført keisersnitt.

Fødselsrifter

Det jobbes kontinuerlig for å forebygge og redusere antall fødselsrifter. Hvordan området mellom skjedeinngangen og endetarmsåpningen (perineum) beskyttes og støttes i det barnet blir født er viktig. En alvorlig fødselsrift (såkalt sphinkterrupturer grad 3 og 4) er definert som rift der deler av, eller hele, lukkemuskelen rundt endetarmen blir skadet.

Ved å senke farten når hodet kommer ut under fødselen kan rifter forebygges. Dette gjelder både under normale, spontane fødsler og i de tilfellene hvor barnet må forløses med tang og/eller vakuum.

Jordmor eller legen vil be deg om ikke å trykke aktivt når hodet til barnet blir født. De som er til stede gjør alt de kan for å hjelpe deg under fødselen slik at du unngår rifter. Kvinner som får barnet forløst med tang og/eller vakuum, eller som føder et stort barn, vil automatisk ha større risiko for å få alvorlige rifter.

Å forebygge rifter er svært viktig, men å oppdage rifter som har oppstått og få disse sydd, er like viktig.

Etter fødselen må jordmor eller lege undersøke deg for å se om du har fått rifter i fødselskanalen. Dersom du har rift etter fødselen som må sys, får du bedøvelse før vi syr. Tråden som vi bruker til å sy med løser seg opp av seg selv, og skal derfor ikke fjernes.

Får du sphinkterrupturer grad 3 og 4, vil riften kontrolleres når du ligger på barsel og før du reiser hjem. Om du ønsker det, kan du få besøk av fysioterapeut på barsel, som gir deg gode råd om opptrening.

Før du reiser hjem vil du få informasjon om hvordan du bør behandle riften, opptrening av musklene som er skadet, samt når og hvor du bør gå til kontroll.

De aller fleste kvinnene som får alvorlige rifter får ikke problemer i etterkant, men noen kan oppleve smerte, ufrivillig luftavgang og problem med lekkasje av urin og avføring.
Det er viktig at du går til seksukers-kontroll hos lege etter fødselen, og at du møter opp til kontrolltime dersom du har fått en slik avtale når du reiser hjem.

Barnet er født – etterbyrdstiden

Barnet er født, men fødselen er ikke helt over enda. Morkaken og fosterhinnene skal også fødes. Vanligvis skjer dette kort tid etter at barnet er født eller i løpet av en times tid. Morkaken og fosterhinnene løsner da fra livmorveggen og faller ned mot skjeden. Når morkaken løsner, kan du kjenne en svak ri og det kan komme litt blod fra skjeden. Når morkaken har løsnet fra livmorveggen, trykker du den ut slik du gjorde da barnet skulle fødes. Dette kan være litt ubehagelig, men er ikke smertefullt.

Der morkaken var festet i livmorveggen, blir det en sårflate som gjør at du får en menstruasjonsliknende blødning. Etter fødselen undersøker også jordmor om det har kommet rifter i fødselskanalen. Dersom det har oppstått rifter som må sys, får du bedøvelse. Tråden som vi bruker til å sy med, løsner av seg selv og skal ikke fjernes.

 

Nyfødt baby hviler på mors bryst. Foto Foto: Colourbox

 

Straks barnet er født, får du barnet ditt til deg. Etter fødselen søker barnet raskt etter brystet ditt. Det er viktig at du, barnefar/følgespersonen og barnet får tid til å være uforstyrret sammen. Dere trenger ro til å puste ut etter fødselsarbeidet og den store opplevelsen. Barnet trenger ro og deres fulle oppmerksomhet for å finne fram til brystet og sitt første måltid. Dette er en viktig tid som ikke bør forstyrres. Alle unødvendige oppgaver, støy og uro må unngås, dette gjelder også telefonbruk, besøk og unødvendig aktivitet på fødestuen.

Etter fødselen

Hvor lenge du blir på barselavdelingen etter en fødsel er individuelt, og tilpasses den enkeltes behov. Dersom du har tatt keisersnitt, ligger du vanligvis på barselavdelingen i 3–4 dager.

Jordmor undersøker barnet rett etter fødselen. I løpet av de første dagene etter fødselen blir barnet undersøkt av barnelege. Det er fint om en av foreldrene er til stede ved undersøkelsen.

I tillegg utfører vi en del andre undersøkelser på alle nyfødte barn:

 



Det er også vanlig å undersøke for gulsott og hofteleddsdysplasi ved mistanke.

 

Under barnelegeundersøkelsen kan du stille spørsmål og ta opp ting du mener er viktig at barnelegen kjenner til. Før du reiser hjem får du informasjon om hvor og hvem du kan ta kontakt med om du trenger veiledning, råd eller hjelp etter at du har reist fra sykehuset.

Målet for barselomsorgen er i størst mulig grad å legge til rette ut fra den enkelte kvinne, barn og familie sine behov, ressurser og situasjon.

Oppfølging

Barseltid

Barseltida er tida frå rett etter fødselen og til kroppen er tilbake til førgravid tilstand og amminga er vel etablert; dei første 6-8 vekene etter fødselen. For kvinner som ammar er det vanleg å bruke 6 veker før dei opplever god etablering av amminga.

Barseltida handlar mykje om omstilling og nye rutinar. Det er ei spennande og flott tid, men også ei tid som kan opplevast som krevjande og utfordrande. Det skjer stor endringar både i kroppen og i livssituasjonen etter ein fødsel. Dei fysiske endringane er dei fleste førebudd på. Men etter fødselen kan mange også oppleve humørsvingningar, trøyttleik og følelsen av å ikkje vere heilt på høgde med den nye situasjonen og det som krevjast. Opplevelse av meistring som foreldre tar ofte litt tid. 





Ved tidleg heimreise

Om du drar heim tidleg frå sjukehuset (0-2 dagar etter fødselen), er det enkelte tilstandar som kan oppstå hos barnet som det er viktig å vere merksam på.

Dersom ein av desse tilstandane oppstår i løpet av dei første dagane etter heimreise, tar de kontakt med barselavdelinga. Skjer det seinare enn dette, tar de kontakt med helsestasjon, fastlege eller legevakt.

  • Dei fleste barn blir litt gule i huda dei første dagane etter fødselen. Dette er normalt og blir vanlegvis mindre etter 3-4 dagar.
  • Hos nokon kan gulfargen vere svært sterk. Dersom barnet i tillegg blir slapt, får  problemer med å ete, går ned i vekt eller virker irritabelt - må du kontakte helsepersonell.


  • Hjartefeil skjer hos ca. 1 prosent av alle nyfødde og blir i dei fleste tilfelle oppdaga ved rutineundersøkinga som blir gjort på barselavdelinga.
  • Nokon hjartefeil kan vere vanskeleg å oppdage ved den første undersøkinga fordi symptoma kan vere diffuse. Dersom barnet er annleis enn vanleg eller reagerer annleis, ta kontakt med helsepersonell.

  • Dei første dagane eller vekene etter fødselen kan barnet utvikle alvorlege infeksjonar som treng rask behandling. Symptoma kan vere diffuse, men dersom barnet er annleis enn vanleg eller reagerer annleis, ta kontakt med helsepersonell.

 

Gode råd til mor

For at barseltida skal bli ei god tid for deg som har fødd og for familien, er det viktig at du som nybakt mor tar godt vare på deg sjølv. Å leggje til rette for og gi den nybakte mora tid og moglegheit til eigenomsorg, til kvile, ro og avlasting frå kvardagens gjeremål er ei god investering for familien. 

Barseltida er ei "Bli-kjent-tid", og den nyfødde er heilt avhengig av omsorg. Barnet kommuniserer med foreldra sine gjennom lydar, ansiktsuttrykk, gråt og bevegelsar. For å bli kjent med alle desse signala som barnet gir, må de vere mykje saman og ha barnet tett inntil de.

Å ha barnet hud mot hud under mating aukar også tilknyttinga mellom foreldre og barn. Dette gjeld også ved flaskemating dersom du ikkje kan eller ønsker å amme.

Ro hos foreldre, nærleik til barnet og fokus på barnets signal når det gjeld sult er viktig for å styrke ei god start for amming og samspel. Bruk gjerne bæretopp eller sjal. 

Spørsmål knytta til ernæring / amming av barnet er barselkvinner og hennar partnar ofte opptatt av. Men det er også viktig å passe på at du sjølv også får regelmessige måltid og nok drikke.

For å få i gong og oppretthalde mjølkeproduksjonen er kroppen din avhengig av tilførsel av mat og drikke. Du treng ikkje mykje ekstra mat; pass på at du et regelmessig, at du får i deg sunn mat og at du får i deg nok drikke.

Mange barselkvinner får ulike kostråd etter fødselen. Nokon erfarer at barnet blir uroleg i magen av enkelte matsorter, mens andre kan ete alle typar mat utan at barnet reagerer. Du og barnet ditt må gjere eigne erfaringar. Ver medviten om kva du et og drikker; om barnet blir uroleg i magen kvar gong du et ein spesiell type mat, kan du unngå eller redusere inntaket av denne matsorten.

Har du eller nær familie sjukdom og allergiar som er knytta opp mot mat / kosthald / mage-tarm sjukdommar, snakk med jordmor, helsesøster eller lege før fødselen eller i barseltida. Då får du råd og rettleiing som er tilpassa deg og ditt barn.

Mange nybakte mødrer er bekymra for korleis dei skal få til å amme. På helsenorge.no får du ei innføring i ammestart, og nokre råd om amming som kan vere nyttig den første tida etter at barnet ditt er fødd.

Les meir om amming og ammestart på helsenorge.no

Som nybakt mor vil du raskt oppdage at døgnrytmen din no er avhengig av ein annan person. Kanskje vil barnet helst sove om dagen og vere vaken om natta, særleg den første tida.

Då kan det vere lurt at du tenkjer nytt og heller søv på dagen samstundes med barnet. Vi anbefaler at du prioriterer å få sove godt og nok framfor å til dømes gjere husarbeid, det kan vente. Kanskje familie eller venner kan låne syskena til babyen ei stund slik at de som foreldre får sove litt ekstra?

Det er normalt med frisk bløding dei første dagane etter fødselen. Denne blødinga kallar vi «renselse». Blødinga er størst rett etter fødselen før ho avtar. Blødingane kan opplevast sterkare spesielt om morgonen eller etter at du har lege i ro ei stund. Dette er fordi blodet som har samla seg i livmora mens du låg i ro, kjem lettare ut når du reiser eller beveger deg.

Snakk med jordmor eller lege om du er usikker på om du blør meir enn normalt. Blødinga skal avta gradvis, og i løpet av eit par dagar skal ho vere merkbart mindre. Etter kvart blir blødinga meir brunleg på farge og blir deretter lik utflod med brunleg farge.

Det er individuelt kor lenge renselsen varer, men for dei fleste gir den seg i løpet av dei første seks vekene. Det er vanleg å få ei lita frisk bløding igjen ti til tolv dagar etter fødselen. Denne varer vanlegvis i to dagar, for nokon litt lenger. Denne blødinga kjem frå området der morkaka var festa til livmora. Her har det danna seg ei sårskorpe som no fell av og gir denne friske blødinga.

Renselsen inneheld mykje bakteriar. Ver derfor nøye med hygiene. Skift bind ofte den første tida, dusj dagleg og eventuelt kan du skylje deg nedantil eit par gongar dagleg dei første dagane etter fødselen. Ver forsiktig med «hard» dusjstråle mot underlivet dersom du har sydd nedantil. Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og når du har skifta bind. Den nyfødde er veldig sårbar og mottakeleg for infeksjonar. Vi tilrår at du ikkje badar i badekar eller offentlege basseng så lenge renselsen pågår.

Dersom renselsen skulle bli illeluktande, ta kontakt med jordmor / lege. Renselsen skal normalt ha same lukt som ei menstruasjonsbløding mot slutten av ein menstruasjon.

Ta kontakt med lege om:

  • Blødinga ikkje avtar eller aukar på
  • Om blødinga begynner å lukte sterkt - «stinkande» renselse
  • Om du får feber eller magesmerter 

Har du fått ei rift eller episiotomi (klipp i mellomkjøtet / perineum) i samband med fødselen, vil dette kunne gjere vondt den første tida etter fødselen. Mest ubehag vil du kjenne dei første dagane, men det er ikkje uvanleg å kjenne ubehag i nokre veker etter fødselen. Den første tida må ein ta omsyn til at ein har sydd i underlivet og avlaste området med kvile. Legg deg gjerne ned framfor å sitte.

Om smertene i såret ikkje avtar eller aukar på, må du ta kontakt med lege / jordmor. Dei vil då sjå på stinga og såret for å utelukke at det har oppstått f.eks. infeksjon i såret. I så fall vil du få behandling for dette.

Eit tørt og reint sår gror som oftast utan problem. Det er derfor viktig å halde såret tørt og reint, noko som kan vere vanskeleg når ein også har bløding. Vi tilrår å dusje dagleg i barseltida. Eit par gonger om dagen kan du bruke ei rein kanne med lunka vatn (eventuelt tilsett litt intimvasksåpe), og skylje deg når du sit på toalettskåla. Når du vaskar deg nedantil, bruk ei mjuk og rein klut, tørk lett framfrå og bakover. Tørk deg godt.

Ved smerter kan du ta smertestillande tablettar. Snakk med jordmor før utreise frå sjukehus om kva for smertelindring du kan bruke.

Snakk også med jordmor på avdelinga før du reiser heim, om korleis du bør stelle såret ditt. Då får du råd og rettleiing tilpassa deg og din situasjon. Det kan vere lurt å sjå på stinga dine sjølv, saman med jordmor, før du drar frå sjukehuset. Då veit du korleis såret ser ut, og kan sjølv følge med om såret gror eller endrar seg.

Barseltida er ei tid med store omveltningar og forandringar - både kroppsleg og i livssituasjon. Foreldre og barn skal bli kjende med kvarandre, det er mykje nytt å lære og ta stilling til. Ein kan bli både trøytt og sliten, og det er ikkje uvanleg å kjenne seg veldig sårbar i denne tida. Tårene kjem fort og det skal lite til før ein kan bli sint, trist og ute av seg. Dette er heilt normale humørsvingningar, men som kan opplevast som uvanlege for far / partnar. Det er viktig at far / partnar forstår at dette er ei sårbar tid for barselkvinna, og at dei gir ho omsorg, støtte og avlasting. For mange vil det hjelpe å snakke om dette med nokon som står deg nær og som du stoler på.

Det kan hende at den jublande lykkekjensla og mors- / farskjærleiken, som du hadde forventa straks barnet blei fødd, lar vente på seg. For mange tar det litt tid å fordøye opplevingane før gledja over barnet kjem. Dette er vanleg og ikkje unormalt.

Om du kjenner deg veldig trist, nedstemt og har mange negative tankar, bør du snakke med lege, jordmor eller helsesøster om dette. Depresjonar etter eit svangerskap og fødsel kan oppstå, og mange treng hjelp til å handtere dette.

Det er også nokon kvinner som utviklar psykose etter fødselen, med tap av verkelegheitsforståing, ekstrem uro og forvirring. Dette er ein alvorleg tilstand som ikkje barselkvinna sjølv kan setje ord på. Pårørande må i slike tilfelle straks søkje legehjelp til kvinna. 

Mot slutten av barseltida, innan 8 veker etter fødselen, anbefaler vi deg å gå til etterkontroll. Denne kontrollen er frivillig, og du må sjølv bestille legetimen enten hos eigen lege eller jordmor.

På etterkontrollen vil legen / jordmora høyre om du har spesielle plagar eller spørsmål etter fødsel og barseltid, undersøke at livmora er tilbake til førgravid tilstand, at renselsen er normal, høyre om ammestatus og korleis du har det.

Samliv og prevensjon er eit naturleg tema under denne konsultasjonen, og du kan snakke med legen / jordmora om du ønsker å starte med prevensjon.

Det er individuelt når ein ønskjer å ha samleie igjen etter ein fødsel. Amming og hormonstatus etter fødselen kan gjere at slimhinnene i skjeden kan vere tørrare enn vanleg. Har du i tillegg hatt ei rift, kan det vere ubehageleg å ha samleie dei første vekene etter fødselen. Eit glidemiddel kan vere til god hjelp i denne fasen.

Det er også vanleg at lysten til å ha samleie lar vente litt på seg etter ein fødsel. Dette gjeld både for kvinna og mannen. Vent til du / de er klare og kjenner lyst. Hugs at du kan blir gravid sjølv om du ammar, så bruk prevensjon om du ikkje ønsker eit nytt svangerskap.

Når du og barnet ditt drar heim frå avdelinga blir det sendt melding til helsestasjonen i ditt distrikt om at du har fått barn. Helsesøster vil etter kort tid (vanlegvis innan ei veke) ta kontakt med deg for å avtale vidare oppfølging og kontroll av barnet.

Helsestasjonens helsesøstrer vil følge opp barnet i heile barnealderen; gi tilbod om vaksinasjon, følge utviklinga til barnet og vere til hjelp og støtte for de som er foreldre / føresette.

Det er også vanleg at helsesøster eller jordmor kjem heim til deg og tar første spedbarnskontroll heime. Dette avtaler de når helsesøster / jordmor tar kontakt.

Om du ikkje har blitt kontakta av helsestasjonen innan ei veke etter heimkomst, ringer du sjølv til helsestasjonen for å avtale vidare oppfølging.

 

 

Baby hviler på pappas bryst. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

Stell og bading av den nyfødde

Vask barnet med lunka vatn som måler om lag 37 grader. Du kan bruke ein mjuk klut eller berre hendene dine. Det er ikkje nødvendig å bade barnet kvar dag, og eit godt alternativ til bad er ein grundig kroppsvask dagleg.

  • Rommet skal vere behageleg varmt, slik at barnet ikkje frys når det kjem opp av vatnet
  • Finn fram alt utstyr du treng på førehand: klede, bleier, handklede m.m.
  • Gå aldri frå barnet på stellebordet. Har du gløymt noko, så ta barnet med deg for å hente det. Eventuelt kan du leggje barnet i eit handklede på golvet.
  • Vask av eventuell avføring før badet startar
  • Start med å vaske dine eigne hender. Pass på riktig arbeidsstilling for deg sjølv.
  • Fyll i badekaret til barnet med passe varmt vatn, om lag 37 grader. Kontroller med underarmen din for å kjenne at vatnet er behageleg varmt.

La skuldra / nakken til barnet kvile på den venstre underarmen din, og hald med eit fast grep slik:

  • Tommel, peikefinger og langfinger rundt barnet sin venstre overarm.
  • Ta den høgre handa di under rumpa til barnet og senk det rolig ned i vatnet slik at det når barnet til halsen.
  • Hald barnet godt med venstre hand under heile badet, og vask med høgre hand, eventuelt med en mjuk klut.
  • Dersom barnet sklir på underarmen under badet, må du ta eit fastare grep.

 

 

  • Start ovanfrå med å vaske andletet med ein mjuk klut. Unngå å la vatn renne ned i auga. Vask så håret til barnet med få dråpar sjampo utan parfyme. Skyll forsiktig med handa.
  • Du treng ikkje snu barnet – vask med handa eller ein mjuk klut ovanfrå og ned. Hugs å vaske alle foldane på huda; under haka, bak øyra, under armane og i lysken.
  • Hald barnet under rumpa med høgre hand igjen og løft det opp av vatnet. Legg barnet på handduken godt innpå stellebordet eller på golvet.
  • Tørk forsiktig med eit mjukt handklede eller ei tøybleie. Hugs alle foldane. Tørk eventuelt gammalt fosterfeitt utover, ikkje lat det bli liggjande feitt i klumpar på kroppen til barnet. Eventuelt størkna blod kan vaskast varsamt vekk med bomullsdottar. Kjenn etter med tørr hand i alle foldane på huda.
  • Navlen skal lufttørkast før du kler på barnet igjen.
  • Hugs at øving gjer meister og at barnet liker dine kjærlege hender!

 

 


 

Nyfødde barn frå topp til tå

På sjukehuset er det barnepleiarar, jordmødrer og legar som kan hjelpe deg. Etter heimreisa er det helsesøster, kommunejordmor og fastlegen som følger opp barnet og deg som har fødd.

Det er vanleg at augelokka til barnet er hovne dei første dagane, og det kan kome ein del sekret eller tårer. Dette kan du vaske bort med lunka kokt vatn eller augebadevatn.

Bruk ein våt bomullsdott og tørk frå yttersida av auget og inn mot augekroken - eller frå den reinaste sida av auget mot der det er sekret.

Om augo ikkje viser teikn til betring, må det bli tatt bakterieprøve for å undersøke om det kan skyldast ein infeksjon som krev antibiotikabehandling. Du må då ta kontakt med lege som kan vurdere om behandling er nødvendig.

Barnet har ofte ein del belegg i øyra rett etter fødselen. Du kan sjå eit kvitaktig belegg som er restar etter det fettlaget som beskyttar huda til barnet under svangerskapet. Du kan og sjå restar av blod som har kome under fødselen.

Øyra til barnet skal kun tørkast av ytterst. Ikkje vask inne i øyra på barnet, berre tørk av heilt i ytre del av øyret.

Nyfødde barn nys mykje. Dette er ikkje eit teikn på forkjøling eller sjukdom. Barnet nys for å rense opp i sine litt tronge nasekanalar.

Nokon barn raper mens andre barn ikkje raper. Barn har ulike «rapevanar». Det kan vere ein god vane å gi barnet anledning til å rape etter eit måltid. Lufta kjem som oftast opp etter få minutt, men hugs at ikkje alle barn må rape.

Om barnet ditt er uroleg kan du gjere det lettare for barnet å få rapt ved å halde barnet inntil deg med barnet sitt hovud mot skuldra di. Støtt rygg og hovud og stryk gjerne barnet lett over ryggen.

Nokon barn hikkar mykje og følger ofte same «hikkemønster» som det hadde i svangerskapet. Dette er heilt normalt, og det er ikkje farleg eller eit teikn på sjukdom hos barnet. Legg barnet til brystet, så det får litt morsmjølk. Dette kan hjelpe til med å stoppe hikkinga.

Trøske viser seg som eit kvitt belegg på tunga til barnet og / eller på innsida av kinna. Trøske er ein vanleg soppinfeksjon hos nyfødde. Vanlegvis forsvinn dette av seg sjølv utan andre symptom enn det kvite belegget.

Snakk med jordmor, helsesøster eller lege om du ser at barnet har mykje trøske og alltid om barnet i tillegg vegrar seg for å ta brystet / maten.

Trøske kan smitte til brystknoppen og føre til at det blir smertefullt å amme for deg. Det er ikkje farleg, men krev behandling med soppdrepande middel. Ser du at barnet har trøske og du får smerter ved amming, må du oppsøke lege for å få behandling.

Les meir om trøske på ammehjelpen.no

Neglene til barnet er ofte lange og skarpe, og gjer at barnet kan klore seg i ansiktet. Neglene til nyfødde skal ikkje klippast då det er lett for at du klippar i huda under naglen. Neglene er veldig mjuke, og i ytterkanten er dei ofte litt flisete. Ta forsiktig tak ytterkanten og sjå om det er mogleg å rive av ein bit. Du kan også bruke tynne bomullsvantar eller ein babysokk på hendene til barnet, for å unngså at barnet klorer seg sjølv.

Den første avføringa til barnet er svart og blir kalla «barnebek». Denne er seig og luktar ikkje då tarmen til barnet enno er steril. Etter kvart som barnet får mjølk, vil den normale tarmfloraen bli etablert. Etter nokre dagar vil avføringa skifte farge frå svart til grønbrun, for deretter å bli kornete og sennepsgul, og ofte svært flytande når mjølkeproduksjonen er komen godt i gong.

Får barnet morsmjølkerstatning kan det nokon gonger gå fortare med etablering av avføringsmønsteret.

Omstillinga frå livmora der «maten» kom via navlesnoren, til at barnet sjølv skal ete er stor. Barnet skal lære å spise, og fordøyingssystemet skal venne seg til å ta imot og fordøye mjølka. Dette kan føre til litt uroleg mage hos barnet dei første dagane, og er ikkje eit teikn på begynnande kolikk eller sjukdom.

Etter 4-7 dagar bør barnet ha 4-6 tissevåte bleier og dagleg avføring. Dette er teikn på at barnet ditt får i seg nok mjølk. Brysternærte barn har ofte færre «bæsjebleier» enn de barna som får morsmjølkerstatning i starten. Går barnet fint opp i vekt, er det ingen grunn til å bli bekymra for om barnet får nok mat.

Oransje / raude flekkar i bleien til barnet dei første dagane etter fødselen er vanleg. Det er urat (kalkavleiringar) som skiljast ut via nyrene og som gir den oransje / raude fargen. Dette er heilt normalt, og er ikkje eit teikn på sjukdom hos barnet. Etter kvart som mjølkeproduksjonen kjem i gong og gjennomstrømminga i nyrene til barnet blir større, vil spor av urat i bleien forsvinne.

Les meir om avføring hos barnet på ammehjelpen.no

Jentebarn kan ofte ha kvitaktig utflod med noko raudt i. Dette skyldast hormonpåverknad frå mor og blir ofte kalla «minimens». Dette er ikkje farleg, og forsvinn gradvis av seg sjølv. Barnet kan også ha lange slimtrådar frå vagina som tørkar opp og løyser seg av seg sjølv.

Mange foreldre bekymrer seg for navlestumpen til den nyfødde. Korleis skal dei stelle han? Den delen av navlesnoren som sit att på navlemansjetten (hudområdet der navlesnoren er festa) vil falle av i løpet av tre til ti dagar. Etter nokon dagar fil det komme ein litt emmen lukt av navlestumpen som eit teikn på at den normale prosessen er i gong.

Hald navlestumpen til barnet tørr og rein. Det er vanleg at det kan sive litt blodvæske om for eksempel bleien har gnissa rundt navleområdet. Dette er ikkje farleg, men det er viktig å tørke dette vekk slik at ikkje huda rundt blir irritert. Blir huda rundt stumpen raud, varm og væskar utover dette - bør du ta kontakt med helsesøster, jordmor eller lege for råd om stell.


Hender og føter

Spedbarn har ofte litt blåleg farge på hender og føter dei første dagane etter fødselen. Dette er på grunn av litt dårlegare blodsirkulasjon i dei områda av kroppen som er lengst frå hjartet.

Då kan varme sokkar vere godt for barnet. Om du skal vurdere om barnet er passeleg varmt, kan du kjenne på det i nakken. Eit barn som er for varmt er ofte raud i andletet og irritabel.

Milier

Dei små kvite prikkane i andletet på barnet, spesielt på nasen, heiter milier. Desse prikkane er forstørra talgkjertlar og dette er heilt normalt. Det tar gjerne nokre veker før dei forsvinn av seg sjølv.

Spedbarnsutslett

Spedbarnsutslett artar seg ofte som små lyseraude flekkar, eller litt større område spesielt på hals, bryst og underarmar. Ofte kan ein sjå ein liten hard og kvit prikk inne i flekken/området. Dette utslettet kjem fort og forsvinn fort. Årsaka er hormonell påverknad frå mor.

Varmeutslett

Varmeutslett kjem når barnet har det for varmt. Det artar seg som små raude nuppar som forsvinn ved avkjøling.

«Heksemjølk»

Både gutar og jenter kan få litt opphovna brystkjertlar etter fødselen. Dette kjem som følgje av hormonpåverknad frå mor i svangerskapet og vil forsvinne etter nokre dagar. Det kan vere litt ømt for barnet, så ver forsiktig når du er borti området.

«Storkebitt»

Om barnet ditt har eit raudt merke på augelokk, i panna eller nakken, kallar vi det gjerne «storkebitt». Desse merka blir mindre synlege eller forsvinn etter kvart, helst innan første leveår. Iblant ser du at dei kjem fram igjen hos barnet når det anstrengjer seg.

Fødselsmerke

Det er vanleg med fødselsmerke hos nyfødde og dei fleste er godarta og ufarlege.


Kontakt

  • Kontakt Føde-barsel Ålesund

    Oppmøtestad

    8. etasje - fødeseksjonen.

    Ring oss før oppmøte.

    Blomar i forgrunn av Ålesund sjukehus

    Ålesund sjukehus

    Åsehaugen 5

    Transport

    Besøksparkering på tilvist stad på sjukehusområdet, sjå kart under. 

    • Merk at du alltid må registrere bilnummeret på parkeringsautomat eller i EasyPark-appen ved ankomst
    • Vi anbefaler betaling med kort framfor mynt. Då kan du velje P-tid med god margin slik at du unngår stress for å nå parkeringstida. Kjem du tilbake før utløpt tid kan du avslutte ved å sette inn kortet igjen. Du betaler då kun for brukt parkeringstid
    • Det er også mogleg å betale med mynt, men då må du tilbake til automaten viss du må forlenge parkeringstida. Du får heller ikkje refundert beløp om du forlater plassen tidlegare
    • Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ ​

    Endra parkeringsområde og stengd inngang nord (poliklinikkinngangen) 

    20. november 2023 stengde vi Inngang nord (poliklinikkinngangen) og la om parkeringsområda ved Ålesund sjukehus i samband med ombygging. Under får du oversikt over dei nye parkeringsområda og korleis du lettast kjem til hovudinngangen.  

    Kart
    Stengd inngang er markert med raudt kryss. 

    Markerte område på bildet

    • Grøn markering: Parkering for pasientar/besøkande
    • Gul markering: HC-parkering
    • Raud markering: Parkering for blodgivarar
    • Blå markering: Parkering for besøkande med spesialbevis
    1. Hovudinngang
      Merk av- og påstiging "kyss og køyr sone" utanfor barne- og ungdomsavdelinga
    2. Administrasjonsbygget
    3. Akuttmottaket
    4. Alderspsykiatrisk døgn
    5. Alderspsykiatrisk poliklinikk
    6. Apotek
    7. Audiopedagogen
    8. Barne- og ungdomsavdelinga
    9. BUP
    10. Dagkirurgi Aust
    11. Habiliteringsbygget
    12. Kreftavdelinga
    13. Psykisk helsevern døgn
    14. Psykisk helsevern poliklinikk
    15. UPA
    16. Åse hotell
    17. Åsebøen 1
    18. Åsebøen 5

    Besøkande ved habiliteringsbygget, pårørande til barn ved audiopedagogen og barne- og ungdomsavdelinga kan få spesialbevis ved å ta kontakt med avdelingane.  

     

    ​Vi har fått ladestasjonar for el-bil ved alle dei fire sjukehusa. Her finn du ladestasjonen ved ditt sjukehus:

    No kan du lade el-bilen ved sjukehusa

    Pasientreiser er reiser til og frå offentleg godkjent behandling. Sjukehuset har ansvaret for pasientreiser og dekker rimelegaste reisemåte for pasienten. Meir informasjon om pasientreiser finn du på helsenorge.no

    Buss

    Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved sjukehuset i Volda og i Ålesund. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. I Molde og Kristiansund går ikkje Fram Ekspress til sjukehusa, men korresponderer med bybuss i begge byane.

    Fly
    Molde lufthavn, Årø ligg om lag 7 km frå Molde sjukehus.

    Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå Kristiansund sjukehus.

    Ørsta-Volda lufthamn, Hovden ligg om lag 8 km frå Volda sjukehus

    Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus. 
     

    Praktisk informasjon

    For partnar som ikkje er innskriven i avdelinga saman med mor er kjernetida for besøk mellom kl 10.00-20.00.

    Søsken kan besøke i visittida mellom kl. 17.00 og 18.00.

    Vi anbefaler ro rundt mor og barn i barseltida på sjukehuset.​

    Frukost kl 08:00 - 09:00

    Lunsj kl 12:00 - 13:00

    Middag kl 15:30 - 16:30

    ​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

    Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

    Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett i deler av sjukehuset, men diverre ikkje i alle avdelingar/etasjar enno. Utbygging av dekninga pågår. Sjå etter GjestenettHMN på mobil eller datamaskin.

     

    Passord på SMS
    Når du opnar nettlesaren får du opp ei side der du kan bestille gratis passord for å logge deg på nettet. Dette passordet varer ei veke. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt, og får då tilsendt eit passord på SMS.  

     

     


    ​Vi ber om avgrensa bruk av parfyme, då det er mange av pasientane våre som reagerer på dette.

    ​Dette gjeld også ved poliklinisk time på sjukehuset. ​

    ​​​Næraste alternativ for pasientar og pårørande som treng overnatting er pasienthotellet på Åse.

    Åse hotell


    Treng du nokon å snakke med? ​
    Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

    Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

    Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

    Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

    ​Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.

    Opningstid

    07.30–15.30

    ​Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, nær inngangen til poliklinikkane.

    Opningstider og kontaktinformasjon finn du på sjukehusapoteket sine sider

     

    Kantina​

    Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.​

    Du finn oss​ i 1. etasje. Velkomen!

    Opningstider:

    • Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
    • Helg og høgtid: stengt

    Kios​k

    I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset. 

    Opningstider:

    • Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
    • Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
    • Raude dagar: 10.00 - 18.00

    ​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

    Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.

    Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.

  • Kontakt Føde-barsel Molde

    Oppmøtestad

    Møt i 4. etasje – fødeavdelinga.

    Ring oss før oppmøte.

    Molde sjukehus med en plen foran seg

    Molde sjukehus

    Parkveien 84

    6407 Molde

    Transport

    Besøksparkering på tilvist stad på sjukehusområdet.

    • Kjøp billett på parkeringsautomat eller i EasyPark-appen ved ankomst
    • Vi anbefaler betaling med kort framfor mynt. Då kan du velje P-tid med god margin slik at du unngår stress for å nå parkeringstida. Kjem du tilbake før utløpt tid kan du avslutte ved å sette inn kortet igjen. Du betaler då kun for brukt parkeringstid
    • Det er også mogleg å betale med mynt, men då må du tilbake til automaten viss du må forlenge parkeringstida. Du får heller ikkje refundert beløp om du forlater plassen tidlegare
    • Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ

    ​Vi har fått ladestasjonar for el-bil ved alle dei fire sjukehusa. Her finn du ladestasjonen ved ditt sjukehus:

    No kan du lade el-bilen ved sjukehusa

    Pasientreiser er reiser til og frå offentleg godkjent behandling. Sjukehuset har ansvaret for pasientreiser og dekker rimelegaste reisemåte for pasienten. Meir informasjon om pasientreiser finn du på helsenorge.no

    Buss

    Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved sjukehuset i Volda og i Ålesund. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. I Molde og Kristiansund går ikkje Fram Ekspress til sjukehusa, men korresponderer med bybuss i begge byane.

    Fly
    Molde lufthavn, Årø ligg om lag 7 km frå Molde sjukehus.

    Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå Kristiansund sjukehus.

    Ørsta-Volda lufthamn, Hovden ligg om lag 8 km frå Volda sjukehus

    Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus. 
     

    Praktisk informasjon

    For partnar som ikkje er innskriven i avdelinga saman med mor er kjernetida for besøk mellom kl 10.00-20.00.

    Søsken kan besøke i visittida mellom kl. 17.00 og 18.00.

    Vi anbefaler ro rundt mor og barn i barseltida på sjukehuset.​

    ​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

    Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

    Mandag-fredag: kl. 17.00-19.00

    Laurdag-søndag: kl 16.00-18.00 

    Ta kontakt med den aktuelle avdelinga før besøket. 

    Har du andre spørsmål om besøkstider, kontakt den sengeposten det gjeld eller Helse Møre og Romsdal sitt sentralbord, tlf.  71 12 00 00


     

    Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett i deler av sjukehuset, men diverre ikkje i alle avdelingar/etasjar enno. Utbygging av dekninga pågår. Sjå etter GjestenettHMN på mobil eller datamaskin.

     

    Passord på SMS
    Når du opnar nettlesaren får du opp ei side der du kan bestille gratis passord for å logge deg på nettet. Dette passordet varer ei veke. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt, og får då tilsendt eit passord på SMS.  

     

     


    ​Vi ber om avgrensa bruk av parfyme, då det er mange av pasientane våre som reagerer på dette.

    ​Dette gjeld også ved poliklinisk time på sjukehuset. ​

    Treng du nokon å snakke med? ​
    Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

    Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

    Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

    Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

    ​Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.

    Opningstid

    Kvardagar: 07.30–21.00

    Laurdag og søndag: 10.00–19.00

    Kantina​

    Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.​

    Du finn oss​ i sokkeletasjen (aust). Velkomen!

    Opningstider:

    • Måndag til fredag: 09.00 - 15.30
    • Laurdag og søndag: stengt

    ​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

    Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.

    Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.

  • Kontakt Føde-barsel Volda

    Oppmøtestad

    Møt direkte i 3. etasje - på føde/barsel.

    Ring oss før oppmøte.

    En stor bygning med et tre foran seg

    Volda sjukehus

    Kløvertunvegen 1

    Transport

    Besøksparkering på tilvist stad på sjukehusområdet, sjå kart under. 

    • Merk at du alltid må registrere bilnummeret på parkeringsautomat eller i EasyPark-appen ved ankomst
    • Vi anbefaler betaling med kort framfor mynt. Då kan du velje P-tid med god margin slik at du unngår stress for å nå parkeringstida. Kjem du tilbake før utløpt tid kan du avslutte ved å sette inn kortet igjen. Du betaler då kun for brukt parkeringstid
    • Det er også mogleg å betale med mynt, men då må du tilbake til automaten viss du må forlenge parkeringstida. Du får heller ikkje refundert beløp om du forlater plassen tidlegare
    • Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ 

       

    Kart

    Grøn markering: Parkering for pasientar og besøkande

    Oransje markering: Parkering for HC

    Raud markering: Parkering for blodgivarar (ingen avgift) 

    Lilla: Ladestasjon

    P: Parkeringsautomatar

     

    ​Vi har fått ladestasjonar for el-bil ved alle dei fire sjukehusa. Her finn du ladestasjonen ved ditt sjukehus:

    No kan du lade el-bilen ved sjukehusa

    Pasientreiser er reiser til og frå offentleg godkjent behandling. Sjukehuset har ansvaret for pasientreiser og dekker rimelegaste reisemåte for pasienten. Meir informasjon om pasientreiser finn du på helsenorge.no

    Buss

    Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved sjukehuset i Volda og i Ålesund. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. I Molde og Kristiansund går ikkje Fram Ekspress til sjukehusa, men korresponderer med bybuss i begge byane.

    Fly
    Molde lufthavn, Årø ligg om lag 7 km frå Molde sjukehus.

    Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå Kristiansund sjukehus.

    Ørsta-Volda lufthamn, Hovden ligg om lag 8 km frå Volda sjukehus

    Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus. 
     

    Praktisk informasjon

    ​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

    Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

    Besøkstid kl. 17.00-19.00 alle dagar. 

    Ta kontakt med aktuell avdeling før besøket. ​


    På barselavdelinga gjeld følgjande besøkstider​​​​​​

    For partnar som ikkje er innskriven i avdelinga saman med mor er kjernetida for besøk mellom kl 10.00-20.00.

    Besøkstid for søsken og besteforeldre mellom kl 17.00 og 18.00.

    Vi anbefaler ro rundt mor og barn i barseltida på sjukehuset.​​

    Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett i deler av sjukehuset, men diverre ikkje i alle avdelingar/etasjar enno. Utbygging av dekninga pågår. Sjå etter GjestenettHMN på mobil eller datamaskin.

     

    Passord på SMS
    Når du opnar nettlesaren får du opp ei side der du kan bestille gratis passord for å logge deg på nettet. Dette passordet varer ei veke. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt, og får då tilsendt eit passord på SMS.  

     

     


    ​Vi ber om avgrensa bruk av parfyme, då det er mange av pasientane våre som reagerer på dette.

    ​Dette gjeld også ved poliklinisk time på sjukehuset. ​

    Treng du nokon å snakke med? ​
    Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

    Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

    Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

    Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

    ​Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.

    Opningstid

    08.00–16.30

    Kantina

    Hos oss får du god heimelaga mat til gode prisar. 

    Middagsservering kvar dag frå kl 12.00 - 16.00. I tillegg har vi litt kioskvarer, krigler, kaker og påsmurt brødmat. Vi har også pålegg og brødmat som du kan smøre sjølv.

    Opningstider:

    • Måndag til fredag: kl 08.00 - 16.00
    • Laurdag og søndag: kl 12.00 - 16.00

     

    ​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

    Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.

    Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.

Nyheiter

    Artiklar