Føde-barsel SNR Hjelset

Ring fødeavdelinga: 71 11 63 40

Her får du snakke med jordmor som gir råd og rettleiing om teikn til fødselsstart og når du skal komme til sjukehuset. Merk at nummeret er for situasjonar knytt til fødsel og kan ikkje brukast for å søkje råd om normale svangerskapsplagar. Ta kontakt med fastlege/kommunejordmor i slike høve. Vi legg vekt på at fødselen skal skje så naturleg som mogeleg. Ved innkomst blir det gjort ei individuell vurdering utifrå helse før og under svangerskapet, og med bakgrunn i tidlegare fødslar. Det gir grunnlag for trygg oppfølging gjennom fødselen.

Vanlegvis skjer overflytting til barselrom 2 timar etter fødselen. Så sant det er kapasitet i avdelinga vil det vere høve for partnar å bu saman med mor og barn.  

I føde-barselavdelinga er det også sengeplassar til gynekologiske pasientar.

Jordmødrer, barnepleiarar og legar arbeider tverrfagleg for å gi eit tilrettelagt tilbod til den enkelte. 

I Møre og Romsdal er det kommunane med reiseveg over 90 minutt frå kommunesentrum til næraste sjukehus som har beredskap for følgeteneste for fødande. Dette gjeld kommunane Aure, Smøla og Heim. For meir informasjon kontakt den enkelte kommunen.

Les også: Følge- og beredskapsteneste for Nordmøre og Romsdal

I vår informasjon om fødsel og barsel står det mykje om korleis du kan førebu deg til fødsel. Les om fødsel og barsel. 

Helse Møre og Romsdal har ikkje omvising på fødeavdelingane. 

Alle fødeavdelingane i Møre og Romsdal har tilpassa (differensiert) fødselsomsorg.
Det betyr at fødande får eit tilbod tilpassa sine behov for omsorg og oppfølging ved fødselen.  Vurderinga skjer fortløpande gjennom heile fødselsforløpet.
Praksisen er i tråd med Verdens Helseorganisasjon (WHO) sine 10 prinsipp for omsorg i svangerskapet, under fødselen og den første tida etter fødselen (perinatal omsorg).

Dei ti prinsippa:

1. Demedikalisering av normale fødslar -  den grunnleggande fødselsomsorga skal gis med berre heilt nødvendige inngrep, og med minst mogleg bruk av teknologi.
2. Redusere unødig bruk av avansert teknologi -  bruk av avansert og komplisert teknologi bør ikkje nyttast der enklare prosedyrar vil fungere like bra eller betre.
3. Kunnskapsbasert omsorg - omsorga bør vere basert på best tilgjengeleg kunnskap, helst kunnskap frå randomiserte studiar der det er formålstenleg.
4. Desentralisert omsorg - omsorga bør vere desentralisert, og organisert etter prinsippet om lågast effektive omsorgsnivå, med utgangspunkt i primærhelsetenesta og med høve om tilvising til spesialisthelsetenesta.
5. Tverrfagleg omsorg - omsorga bør være tverrfagleg, og involvere helsearbeidarar som m.a. jordmødrer, fødselslegar, barnelegar og sjukepleiarar.
6. Heilskapleg omsorg - omsorga bør omhandle heile mennesket, med dei intellektuelle, kjenslemessige, sosiale og kulturelle behov som kvinna, barna og familien har, ikkje berre deira fysiske behov.
7. Familiesentrert omsorg - omsorga bør møte behova ikkje berre for kvinna og barnet, men også for kvinnas partnar og deira familie/ vener.
8. Kulturtilpassa omsorg - omsorga bør vurderast og tilpassast ut frå kva som passar best i den kulturelle samanhengen den blir gitt.
9. Medverknad - kvinner bør involverast i avgjersle om behandling og ivaretaking.
10. Respekt - omsorga bør spegle respekt for kvinnas private sfære og hennar integritet, samt retten til konfidensiell behandling.

Vi er opptatt av å legge til rette for at mor og barn er i lag heile døgnet med minst mogeleg uro. Fordelane med tett kontakt er at du raskare vert kjend med barnet sin døgnrytme. Mykje hud til hud kontakt er særleg viktig for tilknytting til barnet og for ein god start på amminga. I tillegg vil det stimulere dei naturlege funksjonane hos den nyfødde. Vi oppmodar også far/partner til å bruke hud-til-hud metoden.

Vi er godkjend som mor-barn-vennleg sjukehus. Godkjenninga krev at vi følgjer WHO/Unicef sine ti trinn for vellykka amming.

10 trinn for vellykka amming:

1. Ha ei skriftleg ammeprosedyre som rutinemessig blir gjort kjent for alt helsepersonell ved avdelinga.
2. Tilby opplæring slik at det er mogleg for personalet å følgje ammeprosedyra.
3. Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelane ved brysternæring og om kva dei kan gjere for å få til amminga.
4. Sørge for at mor og barn etter ein normal fødsel kan ha uforstyrra hudkontakt i minst ein time, eller til barnet er klar til å suge og den første amminga har funne stad. Gjere mødrene merksame på tidlege tegn på svolt/sugebehov hos barnet.
5. Vise mødrer korleis dei skal amme og korleis dei kan oppretthalde mjølkeproduksjonen sjølv om dei midlertidig er skild frå sine spedbarn.
6. Ikkje gi nyfødde barn noko anna form for næring eller drikke enn morsmjølk, unntatt når det er medisinsk grunn til det.
7. Gi mor og barn anledning til å vere saman 24 timar i døgnet.
8. Oppmuntre til amming etter behov (sjølvregulering).
9. Unngå bruk av narresmokk eller flaskesmokk til brystbarn, i alle fall til amminga er godt etablert.
10. Bidra til at det blir etablert ei heilskapleg arbeidande tiltakskjede mellom svangerskapsomsorga, føde/barselavdelinga og helsestasjonen. Helsetenesta bør informere om Ammehjelpen, og støtte oppstart av ammehjelpgrupper.

Det er ikkje nødvendig å søke fødeplass i Møre og Romsdal. Ein blir registrert etter å ha vore på ultralydscreening i svangerskapsveke 17-20, og når ein har levert inn informasjonsskjema. Skjemaet blir tilsendt i posten saman med innkalling til ultralydundersøkinga.

Fødande som krev utvida behandling vil bli tilvist til oppfølging/behandling ved Ålesund sjukehus. For nokre gravide kan det bli aktuelt med tilvising til St.Olavs hospital eller anna sjukehus med særskilt fagansvar.

Barseltida

Pasientforløpet er skrive for fagpersonell, men opent for alle. Det inneheld prosedyrar som er forankra i nasjonale rettleiarar og regionalt standardisert pasientforløp. Les meir om standardiserte pasientforløp