Psykosar hos barn, unge og vaksne - mistanke om psykoseutvikling og psykoselidingar

I tida før psykosen bryt ut kan det oppstå uklare teikn og plagar. Dette kan vere søvnforstyrringar, angst, depresjon eller sosial tilbaketrekking. Mange har over tid vore opptatte av eigen identitet. Nokon fungerer merkbart dårlegare sosialt, eller klarer ikkje å halde orden i kvardagen.

​​Det er fleire teikn på psykose som du eller dine næraste kan merke, som for eksempel å:

• trekke seg tilbake frå familie og venner
• vere redd for å forlate huset
• kutte ut trening og hobbyar
• sove dårleg eller snu døgnet​
• vere ekstremt opptatt av eit spesielt tema
• gjere det dårlegare på skolen eller i jobb
• ha problem m​eid konsentrasjon og minne
• snakke om eller skrive ting som ikkje gir meining
• få panikk, vere svært trist eller ha sjølvmordstankar
• virke likeglad eller ha store svingingar i humøret
• høyre stemmer som ingen andre høyrer, eller sjå ting andre ikkje ser
• tru at andre lagar komplott, spionerer eller følger etter deg
• tru at du blir påverka til å gjere ting av for eksempel TV eller radio
• tru at du har spesielle evner og kan lese andres tankar
• tru at tankane blir påverka av andre
• ha uverkelegheitsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle ein psykose vil oppleve alle desse teikna, men dei er ulike eksempel på kva du sjølv og dei næraste kan erfare.

helsenorge.no

Det finst fleire behandlingsmetodar ved psykose. Behandlinga av psykose kan også vere ein kombinasjon av ulike metodar.

Behandlingstilbodet blir tilpassa ønska og behova dine.

Samtaleterapi

Mange har god nytte av samtalebehandling, blant anna fordi det kan gi ei betre sjølvforståing. Kognitiv terapi er ei form for samtalebehandling. Behandlinga kan blant anna bidra til å redusere ubehag i samband med hallusinasjonar og redusere angst og depresjon.

Medisinar

Behandling med medisinar kan ta bort eller dempe symptoma​. Dette kan bidra til at du i større grad kan bruke evnene og ressursane dine, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og dermed klare deg betre.

Kunnskapsformidlande familiesamarbeid

Når nokon utviklar ein psykose, vil også familien bli påverka. Vanlege utfordringar for pårørande kan vere å forstå kva dei står overfor, korleis dei kan vere til hjelp og samtidig vareta seg sjølv.

Familien kan inviterast til eit strukturert samarbeid over tid. Dei får informasjon om psykose og behandlingstilbod, og dessutan støtte til å takle utfordringar i kvardagen. Eit slikt tilbod kan givast til éin familie aleine eller til fleire familiar i same gruppe.

Kunnskapsformidlande familiesamarbeid kan redusere talet på tilbakefall og gjere det lettare å fungere sosialt.

Individuell jobbstøtte

Individuell jobbstøtte er ein måte å hjelpe personar med psykisk liding til vere i ordinært arbeid.

Musikkterapi

Musikkterapi er ei behandlingsform som kan ha positiv effekt ved psykoseliding. Musikkterapi kan verke positivt på motivasjon, kjensleliv og sosiale ferdigheiter.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet kan redusere psykisk ubehag. All fysisk aktivitet tel, og litt er betre enn ingenting.

Andre tiltak

For å sikre eit heilskapleg og samanhengande behandlingstilbod, er det viktig med eit godt samarbeid med aktørar som for eksempel fastlege, kommunen, NAV, skole og arbeidsgivar. Behov for hjelp med bustad, økonomi, utdanning/arbeid og fritidsaktivitetar må inkluderast i kartlegging og behandling.

Planlagd avslutning av pasientforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og behandlaren din. Helsehjelpa skal evaluerast, og ei samla evaluering av behandlinga bør gåast gjennom når de avsluttar forløpet.